Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190628/ARTICLE/190629968

Festivaler i distriktene kan skilte med vakker natur, men har ikke økonomi til å honorere artistene skikkelig:

Spiller for småpenger

Av Tora Døskeland, Jonas Brække (tekst) og Jo Skårderud (foto)

Publiseringsdato: Fredag 28. juni 2019

Seksjon: Kultur og medier

LITE Å LEVE AV: – Vi skal dele 10.000 kroner på seks artister, reisa må vi selv dekke. Og så får vi teltplass, sier artisten Frede Gabriel om oppdraget på Stokkøya-festivalen, som åpner i dag.

Artister som opptrer på små musikkfestivaler, får betalt langt under minste­satsen. Frede Gabriel tjener drøyt 1000 kroner på å spille på Stokkøya – og må bo i telt.

MUSIKK

Norske musikkfestivaler sliter økonomisk og så seint som i forrige uke ble den nye Hovefestivalen slått konkurs.

I Dagsavisen tirsdag pekte flere arrangører på høye ­artisthonorarer som et økende problem. «Honorarene har begynt å gå over alle støvelskaft», uttalte Tons of Rock-sjefen Svein Bjørge.

Men artistenes lønnsvekst er ujevnt fordelt. Klassekampen har snakket med artister i etableringsfasen som i sommer skal spille på småfestivalene Stokkøya (Åfjord), Trevarefest (Henningsvær) og Heim (Hasselvika). De forteller om honorarer langt under minstesatsen og frykter økende forskjeller i musikkbransjen når store trekkplastre stikker av med potten.

FAKTA

Underbetalte artister:

• En økende andel av inntektene i musikkbransjen kommer fra konserter og festivaler, men inntektene er ujevnt fordelt.

• Kunstnerorganisasjonen Creos minstesats for konserter ligger på 4545 kroner per musiker. Reise og opphold skal ikke inngå i minstesatsen, men kompenseres separat.

• Klassekampen har snakket med artister som skal spille på Stokkøya, Trevarefestivalen og Heim i sommer, og som får betalt under minstesatsen.

Ut på veien

– Vi skal dele 10.000 kroner på seks artister, reisa må vi selv dekke. Og så får vi teltplass, sier artisten Frede Gabriel.

Singer-songwriteren fra Tromsø holder på med innspilling av ny plate og er sammen med bandet sitt aktuell på Stokkøya Festival, som åpner i dag.

Han vet at han ikke kan ha store forventninger i start­fasen. Likevel kjenner han på hvor vanskelig det er å ikke kunne betale bandmedlemmer med høy musikkutdannelse en ordentlig lønn.

Når utgiftene til reise er trukket fra, sitter hvert bandmedlem igjen med 1168 kroner for spillejobben på Stokkøya-festivalen (se tabell).

– Jeg er veldig nysgjerrig på hvilke artister som er kommet seg over kneika. Det er urovekkende hvis alle musikere som ikke er stjerner, spiller for en slikk og ingenting, sier artisten.

Frykter for mangfoldet

Bandet Juno består av fem unge musikere fra jazzlinja ved NTNU i Trondheim. De skal spille på både Stokkøya og Heim-festivalen i sommer, og får betalt under minstesats. Kunstnerorganisasjonen Creo opererer med en minstesats på 4545 kroner per artist. Dekning av reise og opphold skal komme i tillegg.

Mona Krogstad i Juno peker på et dilemma: På den ene sida ønsker de å spre musikken og vise den til flest mulig mennesker, på den andre sida vil de «stå på krava».

Krogstad understreker at festivalene behandler dem svært godt som artister. Likevel er ikke honorarene høye nok. Etter at reisa er betalt fra egen bandkasse, er det ikke mye igjen.

– Vi må alltid tenke på penger. Hvis bare artister som treffer et stort publikum, kan leve av musikken, går det kraftig ut over mangfoldet i Musikk-Norge, sier Krogstad.

Vil bort fra hemmelighold

– Det er veldig synd at noen blir underbetalt.

Forbunds­leder i Creo Hans Ole Rian peker på at musikere er profesjonelle utøvere på jobb. Han mener vi ser en skjevfordeling i musikkbransjen: Når de største får betalt i sekssifrede summer, er det ikke mye igjen til de mindre artistene på plakaten.

– Man må tenke mer kollektivt i musikkbransjen. Mange tar dårlig betalte jobber for å promotere seg, men hvis alle tenker sånn, er det snart ­ingen igjen som får skikkelig betalt.

Rian synes at den lave ­graden av åpenhet i musikkbransjen er betenkelig.

– Det er en kultur for hemmelighold av honorarer. Det er det arrangørene som tjener på, ikke artistene, sier Rian.

Han tror at de mindre festivalene er liv laga, så lenge det kan skje en omorganisering av midler i bransjen.

– Det er ikke en menneskerett å være musiker, men det er heller ikke en menneskerett å være festivalarrangør.

Sier nei til gratisjobbing

– Når jeg blir spurt om å spille gratis, må jeg si nei. Det kan ikke være et tapsprosjekt, sier Marie Sahba.

I år spiller den norsk-iranske popsangeren på Heim-festivalen utenfor Trondheim og føler seg godt ivaretatt som nyetablert artist.

– Større artister har mer penger i potten og har kanskje mulighet til å si ja til lavtlønnede oppdrag på mindre festivaler – for promoens del, sier Shaba, som selv ikke har den samme fleksibiliteten.

Anna Kajander skal spille på Trevarefest i Lofoten og tenker på det som et tidlig skritt inn i en «abstrakt» bransje. Hun forteller at det ofte er lite eller ingenting igjen etter spilt konsert.

– Når det er så lite penger i streaming og platesalg, blir også de mindre artistene avhengige av greit betalte konsertoppdrag, sier Kajander.

– Stramt budsjett

På telefon forklarer Thomas Ryjord, arrangør av Stokkøya Festival, at det bare er tre uetablerte lokale artister som får honorar som er under Creos minstesats.

– Minstesats er et mål, men med lite kulturstøtte strekker ikke budsjettet til, forklarer Ryjord.

Bookingansvarlig Erlend Klette ved Trevarefest i Henningsvær forteller at alle artistene som spiller på festivalen, mottar et beskjedent pengehonorar. I tillegg får de hotellovernatting og mat i de tre dagene festivalen varer. Reisa må de dekke selv.

– Vi er en ideell organisasjon, og alle artistene spiller så å si «pro bono». Du har helt rett i at honoraret er lite, men vi har også en helt annen modell enn de fleste andre festivaler. Vår ambisjon er blant annet å løfte fram mindre kjente og lokale artister, sier Erlend Klette.

Festivalsjef for Heim-festivalen hadde ikke anledning til å stille til intervju i går.

kultur@klassekampen.no