Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190622/ARTICLE/190629991

Et nei for et nei

Av ANNE BITSCH

Publiseringsdato: Lørdag 22. juni 2019

Seksjon: Anmeldelse

BAK LUKKEDE DØRER: Målet med Jørn Jacobsens bok er å rydde opp i reformdebatten. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX

Samtykke: Jørn Jacobsens diskusjon av behovet for reform av voldtektsparagrafen er grundig, men overser sentrale problemstillinger.

ANMELDELSE

To studenter bor i et kollektiv på hvert sitt rom. De har hatt sex med hverandre en gang tidligere. For kvinnen var det ingen god opp­levelse, og i etterkant har stemningen vært kjølig. En kveld går mannen, som fysisk er vesentlig kraftigere enn kvinnen, inn på hennes rom og sier han vil ha samleie med henne. Kvinnen ligger i senga, men avviser ham. Mannen bryr seg ikke og gjentar at han vil ha sex. Etter hvert begynner kvinnen å gråte mens hun gjentar «Nei, gå bort!» Han kler av seg, onanerer seg til ereksjon og river av henne en treningsbukse før han gjennomfører samleie med kvinnen. Hun gråter ukontrollert under hele akten.

Er dette en voldtekt? Ja, men om alt annet var likt, bortsett fra at elementet med buksene som rives av ikke var til stede, så ville det ifølge norsk rett ikke lenger defineres som voldtekt, mener strafferettsprofessor og forfatter Jørn Jacobsen. Han har skrevet en viktig bok om voldtekt og behovet for straffereform. Med utgangspunkt i de senere årenes debatt om problemene knyttet til at så få voldtekter straffeforfølges, drøftes behovet for å innføre en såkalt samtykkelovgivning.

Målet er å rydde opp i reformdebatten, som Jacobsen mener er preget av skyttergravskrig og mangel på kunnskap om dagens lov­givning. I stedet for å ile til reformer i form av utvidelser, foreslår han å danne seg et overblikk over rekkevidden av gjeldende rett og vurdere den innenfor en helhetlig strafferettsteoretisk ramme.

FAKTA

sakprosa

Jørn Jacobsen

Valdtektsstraffebodet. Gjeldande rett og spørsmålet om reform.

Fagbokforlaget 2019, 340 sider

Åtte av bokas elleve kapitler presenterer voldtektsbestemmelsens opp­bygning. Leseren får en grei oversikt over hvilke handlinger som rammes av bestemmelsen, samt innholdet i sentrale begreper som «vold» og «truende adferd». Jacobsen underdriver ikke når han erklærer at «dagens regelverk er komplisert og har mange lag og dimensjoner». For en ikke-jurist er lovverket krevende å sette seg inn i, men også for jurister byr loven på tolkningsproblemer.

Boka vier særlig oppmerksomhet til den delen av voldtektsbestemmelsen som omhandler seksuell omgang med personer som er «ute av stand til å motsette seg handlingen». Ifølge forfatteren er formuleringen såpass åpen for tolkninger at saker hvor offeret sier nei, men hvor det ikke er utøvd fysisk vold eller trusler, vil ende med henleggelse eller frifinnelse. Slike saker innbyr nemlig til «svært vanskelige grensedragninger mellom ubehag i situasjonen til redsle som er så sterk at vi er i ein frystilstand». Det kan derfor oppstå strid om ordlyden bare innebærer krav om verbalt uttrykt motvilje eller om offeret også må ha forsøkt å hindre overgrepet på andre måter.

Reformtilhengerne ønsker å innføre en samtykkebestemmelse som enten slår fast at det er tilstrekkelig med et nei (non-consent) eller at bare et uttrykt ja kan betraktes som tillatelse til sex (affirmative consent). Jacobsen er ikke tilhenger av en slik reformendring, som han mener er for uklar. Med en samtykke­bestemmelse risikerer man at personer som misforstår andres signaler, rammes urimelig hardt: «Den som aktivt søker seksuell omgang med ein motpart, men som får utydelige responsar frå motparten, skal ikkje påleggas eit for stort ansvar gjeve den variasjonen av dynamikker som kan finne sted mellom partane.»

Selv om forfatteren understreker at utgangspunktet må være «konsensus om a° sikre alle, og kvinner særleg, betre vern mot seksuelle overgrep i ulike former og samanhengar», er det påfallende at premisset om at den passive part – som oftest kvinnen – må ta ansvar for den aktive parts – som oftest mannen – seksuelle ønsker, ikke diskuteres mer i dybden. At mange straffedømte voldtektsforbrytere, til og med i saker om overfallsvoldtekt, påberoper seg uvitenhet i etterkant, er en kjent sak i litteraturen om overgriperpsykologi. Dette drøftes ikke som et sentralt dilemma i avgrensningen av hvem som skal ta hensyn til hvem og ansvar for hva.

Til tross for den kjønns­nøytrale ordlyden i boka virker det nærliggende å konkludere med at forfatteren mener at det er rimeligere å kreve at kvinner må motsette seg sex fremfor at menn må forsikre seg om at den er frivillig. Boka er imidlertid noe uklar her, kanskje fordi Jacobsen ikke diskuterer den feministiske rettsfilosofiske litteraturen som gjengis innledningsvis, og som ville problematisert den tankegangen. De rettslige dilemmaene drøftes knapt i lys av eksisterende offerforskning og samfunnsvitenskapelig litteratur, og forfatteren forholder seg nokså ofte teknisk og teoretisk til de moralske problemstillingene som den eksisterende lovgivningen aktualiserer. Selv om boka primært er ment å være en rettsvitenskapelig studie fremstår dette som en vesentlig mangel, fordi enhver innsikt i voldtektstematikken fordrer et minimum av tverrfaglighet.

Særlig tilgjengelig for ikke-jurister og folk som generelt er opptatt av voldtektsproblemet, er boka dessverre heller ikke. Teksten har unødvendig mange stive og krøkkete formuleringer og juridisk stammespråk. Likevel er boka et svært grundig og seriøst arbeid som reiser mange relevante spørsmål og gir noen interessante svar – blant annet om voldtektsbegrepet bør fjernes, og om det i stedet bør inn­føres et seksuallovbruddskapittel i straffeloven som beskriver ulike alvorlighetsgrader av seksuelle krenkelser.

bokmagasinet@klassekampen.no

Anne Bitsch er samfunns­geograf med doktorgrad om voldtektssaker i rettsvesenet.