Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190619/ARTICLE/190619963

90 Ap-ordførere om krisemålinger, problemsaker, høstens valg og partiledelsens framtid:

Støre når ikke ut til velgerne

Av Maria Dyrhol Sandvik, Andreas Haakonsen, Simen Tallaksen, Lars U. Larsen Vegstein og Bjørgulv Braanen

Publiseringsdato: Onsdag 19. juni 2019

Seksjon: Politikk

UTYDELIG: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sliter med å få den nødvendige kontakten med velgerne, ifølge nesten samtlige av ordførerne Klassekampen har snakket med. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

HISTORISK: Arbeiderpartiet ligger an til å gjøre historiens dårligste lokalvalg. Deler av partiet åpner nå for en lederdiskusjon.

Ap

– Jonas Gahr Støre var en gang verdens beste utenriksminister. Men han sliter med å være proletariatets fremste frontfigur i Norge.

Det sier Jon Aasen, fylkesordfører for Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal. Han er en av Arbeiderpartiets 214 ordførere og fylkesordførere. Klassekampen har de siste ukene vært i kontakt med samtlige av Aps lokale topper og spurt dem hvorfor partiet gjør det så dårlig. 90 av dem er intervjuet til denne saken.

I dag samler Ap-ledelsen norske journalister til sin halvårlige pressekonferanse. Ap-leder Jonas Gahr Støre og resten av partiledelsen går sommeren i møte vel vitende om at valgkampen blir tøff. På siste kommunevalgmåling for TV 2, utført av TNS Gallup, svarer kun 24,2 prosent av de vil stemme på Ap. Det vil i så fall bli det dårligste resultatet for Ap i en lokalvalgkamp noensinne.

Nesten samtlige av dem Klassekampen har snakket med uttrykker frustrasjon over at Ap ikke når ut til velgerne. De identifiserer følgende hovedårsaker:

Partiledelsen og Ap-leder Jonas Gahr Støre er ikke tydelige nok i offentligheten.

• Ap mangler troverdighet i sentraliseringssaker.

De andre rødgrønne partiene lykkes bedre med å markere opposisjon til regjeringen.

FAKTA

Dårlige Ap-målinger:

• På siste kommunevalgmåling for TV 2, utført av TNS Gallup, svarer kun 24,2 prosent av de vil stemme på Ap.

• På stortingsmålingene for juni ligger Ap i snitt på 24,7 prosent, ifølge Poll of polls.

• I kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var Ap blant valgets store vinnere, med en oppslutning på 33,0 prosent.

• Klassekampen har snakket med 90 Ap-ordførere om hvorfor partiet sliter på målingene.

Den offentlige debatten er blitt mer polarisert og ytterpunktene vinner kampen om dagsorden.

I tillegg er svært mange fornøyde med å ha fått distriktsprofilen Bjørnar Skjæran inn i Ap-ledelsen som ny nestleder.

Omstendelige Støre

Alle ordførerne som er intervjuet, savner et parti som taler med tydelig røst i det offentlige ordskiftet.

– I motsetning til de andre partiene til venstre for oss, er vi ikke tydelige nok. Folk er usikre på hva som egentlig er Ap sin politikk, sier ordfører i Fusa i Hordaland Atle Kvåle.

Ordførerne trekker fram at partileder Støre er dyktig. Problemet, sier mange, er at han ikke når ut til potensielle Ap-velgere.

– Jonas er en veldig flink og hyggelig kar, men han klarer ikke å få den kontakten som er nødvendig. Det går litt på folkelighet. Det er noe som man enten har eller ikke har, sier ordfører i Melhus i Trøndelag, Gunnar Krogstad.

– Støre er veldig kunnskapsrik, men noen ganger er vi litt for omstendelige og litt for flinke til å forklare. Det slår ikke an i en tabloid presse, sier Terje Andreas Hoffstad, ordfører i Stor-Elvdal på Innlandet.

– Vi er ikke tydelige på hva Ap står for, sier ordfører i Balestrand, Harald Norvald Offerdal.

– Støre får 13 prosents oppslutning på Dagbladets statsminister-måling denne måneden. Hva tenker du om det?

– Det er vel noe av det jeg var inne på om å bli mer tydelige og profilert, svarer Offerdal.

Gryende lederdiskusjon

Et stort flertall av de spurte understreker at de fremdeles har tillit til Støre som parti­leder. Enkelte skiller seg imidlertid ut.

Ni av ordførerne sier at et dårlig valgresultat i høst vil føre til en lederdebatt i Arbeiderpartiet.

En av dem er Selbu-ordfører Ole Morten Balstad.

Da bør man se på partiledelsen og partiet, innholdet og hele pakka. Det er ikke lenger enn fire år siden vi var over 40 prosent. Det er noe som har skjedd. I alle partier og partiorganisasjoner med så dårlige resultater må man ta en vurdering, sier Balstad.

Balstad peker ikke på noen bestemt kandidat, men sier at det er utfordrende for Ap å ha en statsministerkandidat med så lav oppslutning som Støre.

Marnardal-ordfører Helge Sandåker venter også at lederdebatten vil komme ved et dårlig kommunevalg.

Jeg har hatt stor tro på Støre, men uavhengig av person så er jeg nokså sikker på at vi trenger en ny ledelse over tid. Det går rett og slett på at vi er i en hengemyr for tida, sier Sandåker.

Heller ikke han klarer å peke ut noen potensiell arv­taker.

– Det er et av problemene våre: Vi har ikke vært flinke nok til å bygge ­ledere. Det er en utfordring vi også sliter med lokalt, sier marnadølen.

Bjørn Iddberg er ordfører i Ap-bastionen Gjøvik. Der ligger partiet ifølge en fersk meningsmåling an til å få 29,9 prosent av stemmene, mot 42 prosent ved forrige kommunevalg. Også Iddberg er usikker på om Støre er rett mann for å reise skuta.

– Utviklingen kan nok ikke snus av en person alene. Hele organisasjonen må finne fram til en mer hensiktsmessig kurs. Ledelsen har en nøkkelposisjon i dette, så den må også vurderes kritisk, svarer Iddberg.

Flere av ordførerne vil ikke svare vare på om Støre er riktig mann for å løfte Ap.

Fredes av flertallet

Blant dem som avviser at Ap trenger en lederdebatt, er flere bekymret over at Støres bakgrunn kommer i veien for budskapet hans. Lilly Gunn Nyheim er Ap-ordfører i Surnadal på Nordmøre. Kommunen har hatt rødgrønt styre siden 1964, forteller hun.

– Jonas er en bra person, men han er ikke fra arbeiderklassen, og det tror jeg Ap får svi for, sier Nyheim.

– Bør partiet se etter en ny leder om det går dårlig i lokalvalget?

– Det er ingen kandidater som peker seg ut til å ta over. Men vi har bruk for tydelighet og å få fram det vi står for.

Ordfører Robert Jensen i Vardø Ap avviser at Støre bør byttes ut, men etter­lyser også mer tydelighet.

– Støre er en flott leder. Men som opposisjonspolitiker kunne jeg gjerne tenkt meg mer en type som Raymond Johansen. Han er tydelig og pågående, også når han konfronterer Frp og Høyre, sier han.

Flere mener Støre er utsatt for en svertekampanje av politiske motstandere, og at han får urettferdig hard medfart av mediene.

– Jeg ser at Jonas har vært utsatt for en svertekampanje fra Høyre og Frp. Det er synd norsk politikk er kommet dit, det er drittpakkepolitikk. I stedet bør det være fokus på politiske saker, og der er han bunnsolid, sier Odda-ordfører Roald Aga Haug.

Svein Olav Agnalt, ordfører i Skiptvet i indre Østfold, mener Ap og Støre ikke leverer godt nok.

– Det er til enhver tid sittende ledelse som står til ansvar for resultatene man har, sier han og legger til:

– Jeg har ikke noe ønske om å skifte noe ledelse.

Hans Fredrik Sørdal, sentralstyremedlem og ordfører i Lofoten-kommunen Flakstad mener at det er urettferdig at Støre får skylda for Aps problemer.

– Når vi har målinger på 20-tallet, er ikke det Jonas sin feil. Det handler om laget. Gjør vi det bra, er det laget sin fortjeneste. Gjør vi det dårlig, skyldes det også laget, sier han.

Presses av Sp

Arbeiderpartiet har tidligere vært den ubestridte lederen på rødgrønn side. Mange av ordførerne merker nå kon­kurransen fra de andre ­rødgrønne partiene. Spesielt er flere stressa over Senterpartiet, som fosser fram på meningsmålinger landet over. Utfordringen for Aps del er todelt: Konkurrentene har spissere og – ifølge ordførerne – ofte forenklede budskap. Samtidig innrømmer flere at Ap sliter med troverdigheten i saker som velgerne er opptatt av. Det gjelder særlig i reformer som bidrar til sentralisering av makt, mener ordfører i Tingvoll på Nordmøre, Milly Bente Nørset.

– Ap har glemt Distrikts-Norge og distriktspolitikken litt. Vi står midt i sykehusstriden, politireformen og sentraliseringspolitikken generelt. Der skulle Ap vært mye mer oppe og fronta at de sitter i opposisjon til regjeringen.

Nørset sitter i sin fjerde ­periode som ordfører.

– Er partiet i en krise?

– Jeg må si at jeg er bekymra. Sp fosser fram, de er tydelige på sykehus, politi og alt dette, sier Nørset.

I Ringebu i Oppland har Ap falt jevnt de siste valgene. Ap-ordfører Arne Fossmo etterlyser et moderparti som taler med tydeligere røst i striden mellom sentrum og periferi.

– Ap er for uklare i distriktspolitikken.

– Partiet sentralt er en brems, de er ikke flinke nok til å bidra, sier Fossmo.

Reidar Saga, ordfører i sørlandskommunen Åmli, er en av flere som peker på at Ap betaler en høy pris for å ha vært kompromissvillig med regjeringen. I Stortinget har Ap stemt for både kommunereformen, politireformen, forsvarsforliket og asylforliket.

– Vi har ikke alltid vært tydelige nok på å være en klar motstander til dagens regjering. En del av våre forlik med regjeringen har ikke slått så godt ut, som politireformen, sier Saga.

Marte Eide Klovning, som er ordfører på øykommunen Utsira, mener også at politi­reformen har blitt en akilleshæl for partiet.

Det skulle bli nærpoliti, men har endt opp med å utarme politiet i distriktene. Det er en av sakene der vi har støttet regjeringen og så sett at det ikke ble som vi hadde tenkt, sier hun.

Taper på polarisering

Det pågående bompenge­opprøret rammer flere av Arbeiderpartiets ordførere med full tyngde. Partileder Støre dro tidligere i vår fram vei­prising som Aps svar på misnøyen.

Flere opplever imidlertid at partiet burde ha forutsett opprøret, og man kunne stilt forberedt.

– Veiprising en god tilnærming, hadde vi kommet med det for et halvt år siden, men nå føler folk det har gått for langt, sier ordfører i Meland kommune nord for Bergen, Øyvind H. Oddekalv.

Nå er bompengestriden over i en annen fase, påpeker han.

– Utredning av veiprising svarer ikke på utfordringene til det folk her er opptatt av: Hvor bommen skal stå og hvor mye de må betale.

Oddekalv mener det ikke lenger er rom for nyanser i bompengedebatten. Partiene grupperes etter om de er pro- eller anti-bompenger. Flere peker på at denne tendensen til polarisering av det offent­lige ordskiftet er negativt for Arbeiderpartiet.

– Man må ha en spissa sak. Et bredt samfunnsparti som Ap drukner i enkeltsakspartier. Mediene vil ha friske utspill og spisse vinkler. De seriøse partiene som har en samfunnsløsning, sliter, sier fylkesordfører Jon Aasen i Møre og Romsdal.

Mens partiene på ytterkanten tjener på polarisering, bidrar det til at Aps standpunkter blir usynlige, mener ordfører Marianne Sandahl Bjorøy i Fjell i Hordaland.

– Folk opplever oss som en del av det etablerte, og nå er folk i opposisjon til det etablerte, sier Bjorøy.

Hun mener Ap må bli «mer i opposisjon» nå som partiet ikke sitter med makta. Hun legger samtidig til et hjertesukk om at velgerne burde tenke på mer enn ett politikkområde.

– Vi har fått et litt sånn en­saksparti-samfunn etter hvert. Jeg oppfordrer folk til å sette seg inn i hva partiene mener om helheten.

Ap-ordfører i Bergen, ­Marte Mjøs Persen, sier hun delvis deler beskrivelsen av at ­dagsorden domineres av ­ensakspartier.

– Samtidig er det bra for demokratiet at flere stemmer organiserer seg, sier hun.

Hun sier Ap må «snakke mer om hva vi vil» for å løfte seg på målingene, men peker på at dagsorden akkurat nå preges av bompenger.

– Dagsorden er annerledes, sier hun.

– I Bergen sier bompengepartiet at alle saker er like ­viktige når de blir presset. Det er et tydelig uttrykk for at de ikke vil prioritere. I Ap prio­riterer vi velferd og fellesskap.

Sosialdemokrati i knipe

Aps motgang er en del av en internasjonal trend hvor ­sosialdemokratiske partier ­taper terreng til mindre og mer populistiske krefter. Det mener flere av ordførerne.

– En kan jo nesten være fristet til å trekke linjer til Europa. Det er en tid for ytterliggående politikk, i alle varianter, sier ordfører i Ål i Hallingdal, Solveig Vestenfor.

– I det danske valget hadde Socialdemokratiet den mest populære statsministerkandidaten de har hatt på lang tid, og de slet med å nå valgresultatet fra for fire år tilbake, ­påpeker Aasen i Møre og Romsdal.

Også ordfører i Volda, Jørgen Amdam, peker på utviklingen i dansk politikk.

– Dette ser vi også i Danmark, at de mindre partiene har mer vind i seglene.

Han mener det samme gjelder for mindre partier i Norge.

– Sp på distrikt og SV på miljø og velferd.

Dårlige på «harrytasser»

Mange av ordførerne mener en strategi for å holde stand, er å ha god kontakt med arbeiderklassevelgere.

– Folk må føle seg trygge på at Ap er et parti som tar vare på arbeidstakerne. Vi må bruke et klarere språk folk kjenner seg igjen i, sier ordfører Eirik Losnegaard Mevik i Kvænangen i Nord-Troms.

En del er bekymret for om partiledelsen og apparatet rundt er rigget for det.

– Vi treffer ikke arbeiderklassen. Jeg tror noe henger igjen der. Det blir for mye kvinnelig middelklasse, sier Anders Østensen, ordfører i Gjerdrum i Akershus.

Han mener at for få av strategene i Ap kjenner arbeids­livet godt nok.

– De prater mye med folk, men er mest opptatt av å ta master i statsvitenskap. Man kan se på rekrutteringen: Ap-skolen begynner tidligere og tidligere. Men i AUF er de mye mer glad i arbeider­klassen fra Colombia enn harrytasser fra Øvre Romerike.

Østensen får støtte fra Akershus-kollega Øyvind Sand, ordfører i Rælingen.

– I dag er det for mange rådgivere. De er kloke og flinke i det de gjør, men de har ikke en grasrottilnærming.

Forventninger til Skjæran

På Aps landsmøte i vår ble Bjørnar Skjæran fra Nordland valgt til Ap nye nestleder. Skjæran tok over vervet etter Trond Giske, som måtte gå av etter at partiledelsen konkluderte med at Giske hadde brutt Aps retningslinjer mot seksuell trakassering. Dermed består Ap-ledelsen i dag av Skjæran, Støre og nest­leder Hadia Tajik.

En lang rekke av Ap-ordførerne Klassekampen har snakket med, mener Skjæran tilfører Ap-ledelsen en nødvendig distriktsprofil og gir uttrykk for store forventninger til den nye partitoppen. En av dem er ordfører Solveig Vestenfor i Ål.

– Jeg møtte Bjørnar Skjæran, tok ham i neven og kjente at det var arbeidsnever, sier hun.

– Jeg er veldig glad for at han har kommet inn i ledelsen. Arbeiderpartiet, det er for arbeidsfolk.

Også ordfører i Målselv i Troms, Nils-Ole Foshaug, er glad for valget av Skjæran. Han mener «den største oppturen i Arbeiderpartiet er at han har blitt nestleder».

– Jeg var utrolig glad da Bjørnar Skjæran ble valgt, arbeidskaren, gårdbrukeren, godt planta i Distrikts-Norge. Han vil tilføre partiet mye, sier Foshaug.

Tror på Giske-comeback

En kartlegging Klasse­kampen gjorde i februar, viste at et flertall av Ap-politikerne i Trøndelag har tillit til tidligere nestleder Trond Giske og ser ham gjerne renominert som stortingskandidat i 2021.

Noen av trøndelags­ordførerne Klassekampen har snakket med, tar også nå til orde for at Trond Giske på et tidspunkt må få komme tilbake. Blant dem er ordfører i Nams­skogan, Stian Brekkvassmo.

– Jeg har sagt det før, Trond Giske er en veldig dyktig ­person, det er få som klarer å se de politiske skillelinjene som ham. Han må bare bruke tid på å komme tilbake, sier Brekkvassmo.

Ordfører på Snåsa Tone Våg mener det er bruk for Giske i Ap.

– Jeg har ikke lyst til å drive noen hekseprosess. Giske representerer venstresida i partiet, det har vi bruk for. Jeg er ikke den som sier han ikke skal komme tilbake.

Til tross for dårlige målinger, et vanskelig ordskifte og hard konkurranse fra andre venstrepartier, ser de fleste ordførerne for seg at det går mot lysere tider for partiet. Så å si alle ordførerne som har snakket med Klassekampen, gleder seg til en ny valgkamp.

Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo peker på at den lokalpolitiske debatten ofte er fjern fra den riks­politiske agendaen.

– Nå er det vi lokalt som må gjøre jobben. I vår region handler mye om fiskeri og havbruk, der vi har full backing fra Ap sentralt. Klarer vi å fokusere på det i valgkampen, kan det bare gå godt.

Ap-ordfører Bernhard Riksfjord i Aukra kommune i Romsdal mener Ap har god politikk på det folk er opptatt av.

– Vi har mye bra politikk, men vi må bli mer tydelige, sier han.

Riksfjord plasserer hovedansvaret hos Ap-toppene.

– De må være mer tydelige. Det er mitt klare budskap til ledelsen og apparatet rundt.

politikk@klassekampen.no