Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190613/NTBS/3806710

Spillerne forsonet seg med straffeavgjørelsen

Publiseringsdato: Torsdag 13. juni 2019

Norges spillere protesterte kraftig mot VAR-straffen som ga Frankrike seieren i onsdagens VM-kamp, men hadde roet seg før de kom til intervjusonen.

Norges spillere protesterte kraftig mot VAR-straffen som ga Frankrike seieren i onsdagens VM-kamp, men hadde roet seg før de kom til intervjusonen.
Der sa de fleste enten at de ikke hadde sett situasjonen ordentlig eller at de aksepterte dommerens avgjørelse.
Maren Mjelde gikk i diskusjon med Bibiana Steinhaus før straffesparket ble tatt.
– Jeg visste at jeg ikke hadde sjanse til å påvirke henne, men det var veldig mye følelser i sving. Hun er en av de beste dommerne, og det var bra at hun opprettet dialog da hun så at jeg var sint og sur og forbannet, sa Mjelde.
– Hun skjønte det og roet meg ned og forklarte at hun hadde sett det flere ganger og var sikker i sin sak. Jeg sa at jeg syntes det var billig, men når hun har sett det flere ganger så må jeg akseptere avgjørelsen.
Ingrid Syrstad Engen sa at hun ikke hadde noen intensjon om å treffe motspiller da hun klarerte ballen og at hun ble overrasket over avgjørelsen.
– Jeg spilte ballen, så jeg ble ganske overrasket over at hun dømte straffe. Jeg har ikke sett situasjonen om igjen, men jeg prøvde jo ikke å treffe henne. Jeg tok ballen og traff henne etterpå, og så vurderte dommeren at det var straffe, sa hun.
– Det var sykt nervepirrende mens vi ventet på avgjørelsen, men sånn er det. Det er VAR i VM. Egentlig er det bra, men det var kjipt for meg i dag.
Situasjonen minnet mye om den som ga Spania det avgjørende målet mot Sør-Afrika sist helg, en svært omdiskutert avgjørelse.

Skjønte hvor det bar– Jeg opplevde ikke at det var noen situasjon i det hele tatt og ble overrasket da det ble VAR. Fra min posisjon så det ut som hun traff ballen, men da de først ropte på VAR så var jeg forberedt på at de hadde sett noe og at det kom til å bli straffe, sa Ingrid Hjelmseth, som var sjanseløs på Eugénie Le Sommers skudd.
– Jeg har ikke peiling på om det var straffe. Jeg fikk ikke med meg det som skjedde, så vi må bare stole på dommeren. De har jo hundre folk som sitter og ser på video. Vi får ikke gjort noe med det, men det var veldig surt, sa Maria Thorisdottir.
– Jeg vet noen mener det var riktig, men jeg har ikke peiling på om det stemmer, sa Ingrid Moe Wold.

Uten fasitMartin Sjögren var blant dem som reagerte sterkt der og da. Han hadde heller ingen fasit med seg til intervjusonen.
– Jeg så ikke hva som skjedde, og jeg har ikke sett situasjonen om igjen heller. Men det var mye følelser inne i bildet, for i min verden gjorde vi en match der vi fortjente å få med oss poeng. Og så måtte vi vente ganske lenge, og det betyr at den ikke var helt klar. Jeg vil ikke si om det var straffe, men det føltes iallfall tungt å få den mot seg, sa han.
Situasjonen ble vist om igjen på storskjerm mens man ventet på dommerens avgjørelse. Noen av spillerne fulgte med på det, men ikke alle.

Oppsummert– Jeg tittet, men jeg synes det var vanskelig å se. Vi protesterte jo uansett, men når hun har dømt så får det være, sa Karina Sævik.
– Det var litt rart at situasjonen ble vist, for da ble det enda mer galskap nede på banen. Jeg tror ingen i et sånt øyeblikk ville akseptert at det ble straffe. Hun tok avgjørelsen. Jeg hører mange si det var riktig, men det vil alltid være diskusjon rundt slikt, sånn er det bare, sa Mjelde.
Caroline Graham Hansen oppsummerte kanskje det hele best.
– Mener dommerne det er riktig så får ikke vi gjort noe med det, sa hun.


(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.