Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190612/ARTICLE/190619994

• Utvalg snekrer etisk sjekkliste for sakprosa • Vil ikke gå utover forfatternes frihet, lover forfatterforening

Skriver etisk huskeliste

Av Torbjørn Tumyr Nilsen

Publiseringsdato: Onsdag 12. juni 2019

Seksjon: Kultur og medier

TRENGER EN SJEKK: – Min erfaring er at både forlag og forfattere kunne trengt en sjekkliste å navigere etter. Vi blir fort emosjonelle og litt blinde når vi står midt oppi skrivingen, sier forfatter Jon Gangdal. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.

Bøker

Debatten om hvorvidt Åsne Seierstad krenket privatlivets fred i arbeidet med boka «To søstre», har aktualisert debatten om etikken i sakprosaen. Mens journalistene har sin Vær varsom-plakat, og forskerne sin strenge forskningsetikk, har norske sakprosaforfattere ingen nedskrevne retningslinjer for kildebruk, personvern og hva som kan publiseres og ikke.

Denne uka begynner imidlertid Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosaforfattere. Innen utgangen av 2019 skal en gruppe forfattere og forskere ha resultatet klart.

– Forlagenes utgivelser av sakprosa er et av få høyrisikoområder der det ikke finnes noen omforente retningslinjer for hvordan man skal unngå skade på andre mennesker, sier forfatter, fjellklatrer og journalist Jon Gangdal.

Gangdal sitter i utvalget som har sitt første møte torsdag. Han mener debatten om Åsne Seierstads «To søstre» har aktualisert arbeidet med sakprosaetikken.

– Selv om det finnes juridiske bestemmelser rundt privatlivets fred, vil det være ­naturlig for utvalget å diskutere dette, sier Gangdal.

– Man må hele tida vurdere hva som er relevant og ikke relevant for offentlig­heten, spesielt i biografiske bøker. Med en sjekkliste vil alle forfattere tvinges til å tenke gjennom valgene sine.

FAKTA

Etisk sjekkliste:

• Forslaget om en etisk sjekkliste for sakprosa ble først lansert i vinter.

• Målet er at sakprosaforfattere skal få hjelp til å ta etiske avgjørelser i skriveprosessen.

• Et utvalg bestående av Marianne Egeland, Anne Bitsch, Jon Gangdal, Trygve Aas Olsen og Sigrun Slapgard begynner torsdag arbeidet med lista.

– Blir fort blinde

I forrige uke hevdet advokatene Carl Bore og Per Danielsen at de norsk-somaliske søstrene som er omtalt i «To søstre», kan ha grunnlag for å saksøke Åsne Seierstad for krenkelse av privatlivets fred.

Jon Gangdal sammenligner «To søstre»-debatten med hans eget arbeid med bøker om predikanten Aage Samuelsen og idrettsaktivisten ­Erling Stordahl.

– I begge tilfeller opplevde jeg at menneskene jeg skrev om, også hadde dype daler bak ikon-statusen. Da lagde vi vårt eget prinsipp om at alt i den private sfære som fikk konsekvenser ut i det offentlige rom, tok vi med. Det andre lot vi være å skrive om.

Gangdal mener han selv kunne hatt nytte av en etisk sjekkliste ved flere anledninger. Han har blant annet skrevet om den såkalte Christoffer-saken, der en åtte år gammel gutt ble mishandlet til døde av sin stefar, og om Angelica-saken, der en 13-åring døde på en hytte i Valdres og mora ble tiltalt for grov omsorgssvikt.

– Min erfaring er at både forlag og forfattere kunne trengt en sjekkliste å navigere etter. Vi blir fort emosjonelle og litt blinde når vi står midt oppi skrivingen, sier Gangdal.

Beskytte levd liv

I 2017 kom forsker og forfatter Anne Bitsch med boka «Går du nå, er du ikke lenger min datter», som handler om oppveksten med en alkoholisert og psykisk syk mor.

Også Bitsch sitter i prosjektgruppa som nå starter ­arbeidet med å utarbeide en etiske sjekkliste.

– Hver gang man som forfatter portretterer levd liv, både levende og døde mennesker, vil det automatisk oppstå etiske problemstillinger, sier hun.

Med sin forskerbakgrunn la hun seg på et strengere nivå enn det som er vanlig, ved at hun både anonymiserte direkte og indirekte identifiserende opplysninger.

– Det er slik man gjør det i forsk­ningsetikken, men ikke alltid i pressen eller sakprosaen, sier Bitsch.

– I den typen bøker jeg skriver, er jeg veldig nære både mennesker med mye makt og mennesker som i utgangspunktet har svake forhandlingsposisjoner.

I moras tilfelle hadde hun tilgang til både offentlige brev og psykiatrijournaler, men manglet samtykke fra henne til å bruke disse.

– Da blir det utrolig viktig å vurdere sårbarheten til kildene kontra maktinteresser og tungtveiende samfunnshensyn.

Var lunkne til liste

Som Klassekampen skrev i mars, kom forslaget om etisk sjekkliste først fra Tuva Ørbeck Sørheim, sjefredaktør i Kagge forlag.

Forslaget gjorde at NFFO tok saken opp med sine medlemmer.

– Vi var først avventende og nok litt skeptiske til å lage et for stramt regelverk. Vårt utgangspunkt var og er at både boka som medium og forfatterrollen skal være veldig fri, sier Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO.

Etter ønske fra foreningens medlemmer er imidlertid ­arbeidet nå i gang.

– Vi ser behovet for at vi snakker sammen om hva som kan være et felles etisk utgangspunkt for sakprosaforfattere.

For NFFO er det viktig at dette ikke tolkes som et strengt regelverk som skal overholdes og heller ikke skal uttrykke en fasit for hvordan en etisk forsvarlig bok skal skrives.

– Målet er at dette blir et sted å gå for å åpne opp for refleksjon og diskusjon rundt problemstillinger som forfatteren møter underveis i sitt arbeid, sier Vestbø.

torbjornn@klassekampen.no

UNDERSAK

Sørheims sjekkliste

Kagges sjefredaktør Tuva Ørbeck Sørheim la i vinter fram et forslag til «sjekkliste for etisk sakprosa». Den er ment som et utgangspunkt for en samtale om hvordan en etisk sjekkliste kan se ut.

Her er sjekklista:

Pass på at du ikke blir fanget av forfatterens ­perspektiv.

Hvordan ser boka ut fra andre perspektiv?

Er forfatterens posisjon tydeliggjort?

Bør det være et metode­kapittel?

Husk at anonymisering ikke nødvendigvis er nok. Kanskje må man gjøre vedkommende helt uidentifiserbar, ikke gjenkjennbar i noen miljøer.

Vurder om involverte bør lese relevante partier, for å unngå reaksjoner i etterkant.

Er kildene gode nok? Bør vi bruke fagkonsulenter?

Er kildegrunnlaget tydeliggjort godt nok?

Fare: Blir vi for forsiktige?

Alarmen bør gå når:

Barn blir nevnt.

Noen blir beskyldt for å begå lovbrudd.

Noen kommer dårlig ut av det. Er det nødvendig? Må de få tilsvar?

Teksten går inn i andres privatsfære, til folk som ikke har bedt om offentlighet.