Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190608/ARTICLE/190609972

Vanskelig meklingsoppgave for Etiopias statsminister:

Splittet Sudan

Av Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Lørdag 8. juni 2019

Seksjon: Utenriks

MEKLER: Etiopias statsminister Abiy Ahmed (midten) kom i går til Sudans hovedstad Khartoum for å mekle i konflikten om landets framtid. FOTO: TT/AP/NTB SCANPIX

VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.

SUDAN

Den langvarige konflikten om Sudans framtid tok en svært blodig vending mandag. Tungt væpna medlemmer av sikkerhetsstyrkene Rapid Responce Forces angrep sivile i en protest­leir utenfor hærens hovedkvarter i hovedstaden Khartoum. Antall drepte var minst 108, og over 500 skal være skadd, ifølge NTB.

Massakren er møtt med internasjonal fordømmelse. FN har omplassert flere av sine ansatte, og USA advarer sine borgere i landet.

Sudan ble suspendert fra Afrikaunionen torsdag. Suspensjonen gjelder ifølge nyhetsbyrået Al Jazeera «fram til en reell etablering av en sivilt styrt overgangsmyndighet».

FAKTA

Uenige om framtida:

• Sudans president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april etter omfattende protester. Siden har landet blitt styrt av en militærjunta.

• Samtaler har pågått siden mellom juntaen og protestbevegelsens ledere om hvordan landet skal styres videre.

• Opposisjonen krever et sivilt styre og at hærens makt begrenses. Juntaen nekter å gi fra seg makt og mener juntaleder Abdel Fattah al-Burhan bør styre foreløpig.

• Mandag angrep sikkerhetsstyrkene en protestleir i Khartoum. Over 100 ble drept og minst 500 skadet.

Skal prøve å mekle

I går kom Etiopias statsminister Abiy Ahmed til Khartoum for å mekle. Han dro rett i møter med generalene som styrer landet, og skal etter planen også møte representanter for opposisjonen.

– Den største utfordringen er at begge sider i konflikten er relativt splittet. Det er en fragmentert situasjon, med mange maktsentra, sier Øystein Rolandsen, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

Rolandsen sier at det militære rådet som styrer Sudan «er mer koalisjon enn regjering», og at den sivile opposisjonen er løst organisert i ulike koalisjoner, der det er uklart i hvor stor grad talsmennene er i stand til å få med seg resten av bevegelsen på nødvendige kompromisser.

– Dette kan gjøre det vanskelig å finne en løsning så lenge det er noen som har interesse av å stå hardt på sitt i stedet for å kompromisse, sier forskeren.

Gamle vennskapsbånd

Protestbevegelsen i Sudan presset i april i år hæren til å avsette president Omar al-Bashir. Militærjuntaen som overtok makta nekter å innfri demonstrantenes krav om rask innføring av sivilt styre.

General Abdel-Fattah Burhan, som nå leder Sudan, hevdet ifølge NTB onsdag at han åpner for betingelsesløse forhandlinger. Protestbevegelsen mener invitasjonen til forhandlinger er useriøs, ettersom militæret stadig dreper folk.

Rolandsen sier at Etiopia og Sudan har hatt et nokså nært regionalt politisk samarbeid de siste tjue åra, slik at han tror i alle fall regjeringssida vil være åpen for å høre på Abiy Ahmed.

– Etiopia har jo selv hatt sine utfordringer og gjennomført en del reformer som følge av dette. Slik sett kan Ahmed kanskje bidra med nyttige erfaringer, påpeker han.

– Finnes det ytre krefter som ønsker å skjerpe konflikten?

– Nei, jeg tror ikke noen ønsker statskollaps eller omfattende borgerkrig i Sudan. Det vil ha så omfattende konsekvenser at ingen er tjent med det. En annen sak er at vi har sett i Libya at en stat kan være relativt stabil, og så skal det ikke mye til før det er kollaps. Det er det som er faren nå i Sudan, sier Rolandsen.

Tilbake til avtale?

Rolandsen sier at det som kunne løst problemet, var en avtale som partene kom fram til 15. mai, med en plan for en tre års overgangsperiode fra dagens makthavere til et sivilt styre og administrasjonen. Denne avtalen ble ikke signert.

16. mai avbrøt juntaen forhandlingene. Et forsøk på å gjenoppta forhandlingene 20. mai gikk i stå igjen 27. mai.

3. juni skjedde så massakren mot demonstranter i Khartoum.

– En revidert versjon av den avtalen, med en litt lenger overgangsperiode, med sivilt flertall i en overgangsregjering er nok det mest sannsynlige kompromisset, spår Rolandsen.

sissel.henriksen@klassekampen.no