Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190608/ARTICLE/190609970

Jon Rognlien er kritisk til Åsne Seierstads betoning av «samfunnsnytten» til den omstridte boka «To søstre»:

Ønsker seg en rettssak

Av Dag Eivind Undheim Larsen og Guri Kulås

Publiseringsdato: Lørdag 8. juni 2019

Seksjon: Kultur og medier

VIL HA AVKLARING: Behovet for Åsne Seierstads «To søstre» var ikke så akutt at det tilsidesetter alle andre hensyn, mener kritiker og sakprosaforfatter Jon Rognlien. Han viser til at det allerede fantes bøker om radikalisering fra andre land. FOTO: MAUD HOL

Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.

bøker

– Det vil være en fordel om vi får en rettslig prøving av de etiske problemstillingene som kommer i kjølvannet av boka «To søstre», sier litteraturkritiker Jon Rognlien.

Denne uka har det blåst friskt rundt boka «To søstre» av journalist og forfatter Åsne Seierstad.

Advokatene Per Danielsen og Geir Bore har vært kritiske til at Seierstad – uten samtykke – har publisert private notater og korrespondanse fra de norsk-somaliske kvinnene som nå er funnet i live i Syria.

Torsdag uttalte Danielsen og Bore til Klassekampen at søstrene kan ha grunnlag for å gå til søksmål mot Seierstad på bakgrunn av boka.

FAKTA

Ny debatt om Seierstad-bok:

• I 2016 ga Åsne Seierstad ut boka «To søstre», om to norsk-somaliske søstre som reiste fra Bærum til Syria i 2013 for å slutte seg til IS.

• De to søstrene er nå funnet i live i Syria og sier til Aftenposten at de kjenner til Seierstads bok.

• Advokater mener kvinnene nå kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter og forlag.

Etterlyser grenseoppgang

Jon Rognlien er både litteraturkritiker og sakprosaforfatter. Han har vært opptatt av etiske kjøreregler for sakprosa­utgivelser og ønsker nå en eventuell rettslig avklaring velkommen.

– Det vil kunne bidra til å belyse viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, sier Rognlien.

Han viser til at flere av Seierstads bøker, som «Bokhandleren i Kabul» og «En av oss», beveger seg i en gråsone mellom virkelighetslitteratur, reportasje og fiksjon.

– Derfor er det viktig å diskutere om denne modellen er brukbar, eller om sakprosaforfattere blir nødt til å gå mer varsomt fram i sine bøker.

I går gikk forfatter og filmskaper Adel Khan Farooq ut og forsvarte Seierstads bruk av privat materiale i «To søstre». «Man må operere i gråsoner for fortelle en slik historie», sa han til Klassekampen.

Jon Rognlien mener på sin side at et høyverdig formål ikke trumfer lovverket.

– Samfunnsnytten kan ikke være avgjørende i tilfellet «To søstre». Det finnes en rekke kilder, rettssaker, artikler, bøker og filmer, for eksempel fra Tyskland, England og Frankrike, som drøfter drivkreftene bak radikalisering. Derfor kan ikke behovet her være så akutt at det tilsidesetter alle andre hensyn.

Rognlien trekker også fram bøkene «En norsk terrorist» og «Norsk jihad» av forfatter Lars Akerhaug, og filmen «Den norske islamisten» (2017), som Adel Khan Farooq lagde sammen med Ulrik Imtiaz Rolfsen. Her fulgte de islamisten Ubaydullah Hussain og gruppa Profetens Ummah.

– Der møter vi de radikaliserte menneskene ansikt til ansikt, og de får selv være til stede i sine historier.

– Boka kom tidlig

Åsne Seierstad deler ikke Rognliens syn på nytteverdien av en eventuell rettssak.

– Domstolene skal avklare grenseoppganger mot lover, ikke mot etiske retningslinjer, sier hun.

Forfatteren reagerer også på Rognliens påstand om at behovet for boka ikke var «så akutt».

– Mener Rognlien at en skildring om radikalisering fra banlieuene utenfor Paris gjør en norsk bok om samme fenomen blant ten­åringer fra Bærum og Holmlia irrelevant? Mener han at vi like gjerne kunne oversatt den franske? Disse bøkene utfyller hverandre, sier Seierstad.

Hun påpeker at «To søstre» kom tidlig og at det fantes få skildringer av kvinnelige fremmedkrigere da den ble publisert.

– To år etter at boka kom ut i Norge, kom den ut på engelsk, og det året skrev The New York Times at det var tre bøker man burde lese for å forstå IS. «To søstre» ble trukket fram som en av de tre. Det som var interessant materiale og nytt stoff for utenriksdesken til The New York Times, var selsomt nok kjent stoff for Jon Rognlien.

Når det gjelder Rognliens beskrivelse av bokas sjanger som «virkelighetslitteratur, reportasje og fiksjon», ber Seierstad ham begrunne den med konkrete eksempler.

– På riktig side

Journalist og forfatter Simen Sætre har – i likhet med Jon Rognlien – tatt til orde for at bokbransjen bør formalisere noen etiske retningslinjer. Han mener imidlertid at «To søstre» faller ned på riktig side av det etiske grensegjerdet.

– Jeg synes hun har et tydelig samfunnsoppdrag med boka. Og selv om Seierstad ikke har snakket med de to kvinnene som blir omtalt, har hun gjort seriøse forsøk på å få dem i tale.

Samtidig mener Sætre at det nå kan være på sin plass å drøfte etiske retningslinjer.

– Det er ikke noe mindre viktig når det kommer kritikk rundt ei bok basert på et godt arbeid – som i dette tilfellet. Jeg tenker at et klarere regelverk kan gjøre at forfatterne står i en friere stilling og blir modigere.

kultur@klassekampen.no