Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190603/ARTICLE/190609993

Klesbevisst

Av KATRINE REE HOLMØY

Publiseringsdato: Mandag 3. juni 2019

Seksjon: Lederen

• Hva skal jeg ha på meg? Spørsmålet stikker dypere enn krisa foran klesskapet. Klesindustrien står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp, skrev Aftenposten i helga. Tallet er hentet fra FN-organet UNCTAD, og viser at kles­industrien er en større klima­belastning enn internasjonale flygninger og shipping til sammen. Plaggene våre er også vevd inn i store miljøutfordringer. Bomullsproduksjon krever store mengder vann, kunstgjødsel og kjemikalier. En tredel av mikrofibrene som havner i havet, kommer fra klær som inneholder materialer som polyester, akryl, elastan og nylon, viser en rapport fra Sifo. Samtidig skriver Den internasjonale arbeidsorganisasjonen Ilo at arbeidsplassene i tekstilindustrien er preget av uforutsigbarhet. Flertallet av arbeiderne er unge og ufaglærte, og krav om lavere priser flytter produksjonen til stadig nye lavkost­områder der arbeidsvilkårene er vanskelige å sikre.

• Her hjemme vil Forbrukerrådet at alle klær i norske butikker skal merkes med hvor miljøfarlige de er. De vil ha på plass en internasjonal standard som inkluderer alle ingrediensene i klærne, også fargestoffene. Antatt levetid og alle landene plagget har vært innom skal også med. Direktør for fag­handel i arbeidsgiverforeningen Virke sier til NRK at bransjen er positiv til en merkeordning, men at det må være «like kriterier internasjonalt som gjelder for alle».

• Å få på plass en internasjonalt forpliktende merkeordning vil ta tid. Og skal det monne, holder det ikke å ramse opp alle ingredienser: Gode arbeidsvilkår i alle ledd i prosessen må også med på lista. Så hva skal man ha på seg i mellomtida? En del av løsningen er enkel. Nesten et av ti plagg vi kjøper blir aldri brukt, hvert femte plagg blir bare brukt noen få ganger. Vi trenger ikke detaljerte merke­ordninger for å kjøpe mindre, kjøpe brukt og gi videre det vi ikke trenger. Men det holder ikke at vi blir mer klesbevisste. Vi trenger ordninger som ansvarliggjør klesprodusentene slik at klærne vi faktisk trenger produseres med minst mulig skade på folk, klima og miljø.