Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190529/ARTICLE/190529965

• Dansk Folkeparti kan gjøre sitt dårligste valg på 20 år • 223.660 velgere flykter

Populister i motvind

Av Yngvild Gotaas Torvik (tekst) og Kristian Ridder-Nielsen (foto), Brøndby

Publiseringsdato: Onsdag 29. mai 2019

Seksjon: Utenriks

PEDAGOGISK TILSTAND: På Dansk folkepartis valgstand i Brøndby lurer to lokale ti-åringer på hva partiet mener med «svenske tilstander». DFs grunnlegger og eks-partileder Pia Kjærsgaard prøver å forklare etter beste evne.

KRISE: I 2015 stemte 21 prosent av ­velgerne på Dansk Folkeparti. – Det var helt vilt. Nå ser det ut til å bli motsatt, sier partileder Kristian Thulesen Dahl.

DANMARK

– Men ... Vil dere ikke at svenskene skal komme hit?

To gutter på ti år fyrer av en salve spørsmål til grunnleggeren av Dansk Folkeparti (DF), Pia Kjærsgaard. De synes ­leke-installasjonen høyre­populistene har stilt opp foran kaffevognen sin her foran kjøpesenteret i Brøndbyvester, ser forlokkende ut – men får liksom ikke helt tak på ­konseptet.

To beholdere med plastballer, den ene med røde og hvite, den andre med gule og blå, ­lyser foran dem. «Stemmer du for danske eller svenske forhold?» lyder en plakat som oppfordrer forbipasserende til å legge røde og hvite kuler i et rør om man vil ha «danske ­tilstander», eller blå og gule i et annet.

FAKTA

Dansk folkeparti (DF):

• Etablert i 1995 av Pia Kjærsgaard, Kristian Thulesen Dahl og to partifeller fra Fremskridspartiet. Partiet betegnes som nasjonalkonservativt og høyrepopulistisk.

• DF har aldri sittet i regjering, men var en del av det parlamentariske grunnlaget til høyreregjeringene i 2001–2011.

• Undersøkelser viser at danske velgere først så partiet som Folketingets mest høyreorienterte, men at det i 2015 ble ansett som mindre høyreorientert enn Konservativt Folkeparti og Liberal Alliance.

• Partiet har styrket seg på en skarp innvandrinsgkritikk, og fikk i Folketingsvalget i 2015 21,1 prosent av stemmene.

Svenske tilstander?

Kjærsgaard, som fram til 2012 var DFs partileder, strever litt med å forklare at det ikke er svenskene, men de svenske tilstandene, partiet ikke ønsker velkommen.

– Det er fordi det er så mye kriminalitet der, svarer hun i en pedagogisk tone, før hun igjen blir avbrutt:

– Er det han Paludan som har satt opp det her?

En av tiåringene klør seg i hodet og lurer på om det er den omstridte Rasmus Paludan, koran-brenneren som i dag leder det etnonasjonalistiske partiet Stram kurs, som har kommet opp med ideen til den politiske ball-leken.

– Nei, nei, forsikrer Kjærsgaard brydd.

Men guttene gir seg ikke.

– Har du møtt Paludan, da, spør den andre tiåringen, nysgjerrig.

– Nei, eller, bare én enkelt gang, rekker Kjærsgaard å svare før guttene går sin vei.

Strak kurs nedover

Brøndby, en forstadskommune vest for København, var ved forrige valg til Folketinget et av mange steder der Dansk Folkeparti kunne feire stor framgang. I 2015 økte partiet oppslutningen med nesten ti prosent i den lille kommunen, da 25,8 prosent av velgerne stemte på DF. Kjærsgaard var Brøndby-velgernes mest populære politiker, da 4359 av valgkretsens 23.764 stemmeberettigede krysset av nettopp hennes navn i 2015.

Men det var den gang. Nå har vinden snudd. I søndagens EU-valg fikk DF en ordentlig «vælgerlussing» og mistet tre av fire mandater i europaparlamentet. Og det ser ikke stort lysere ut før ­folketingsvalget om ei uke: Ifølge det politiske nettstedet Alltinget kan så mange som 223.660 av DFs 2015-velgere i år gå til andre partier. DF lekker til Paludans Stram kurs (50.640) og det innvandringskritiske partiet Nye borger­lige (42.200). I tillegg til at ­regjeringspartiet Venstre, Danmarks ledende konservative parti som sitter med statsministerposten, stjeler noen ­tusen stemmer, går DF-velgerne i størst grad til sosial­demokratene (63.330).

Meningsmålingene tyder på at DF kan halvere rekordresultatet fra 2015 og gå fra 21,1 til 10,7 prosent (Voxmeter, tirsdag 28. mai). Hadde valget vært i dag, ville DF mistet 18 av sine 37 mandater.

Blikket festet på 2023

Partiet risikerer å gjøre et dårligere valg enn de gjorde i 2015, 2011, 2007, 2005 og 2001. Det er kun resultatet fra sitt første folketingsvalg de kan regne med å slå (7,4 prosent, 1998).

Så det ser mørkt ut, vedgår partileder Kristian Thulesen Dahl, da Klassekampen møter ham ved «Kristians Kaffebar», som han turnerer med i valginnspurten.

– Sist gang fikk vi jo et resultat som var helt uovertruffent, helt vilt. Denne gangen ser det ut til å bli motsatt, sier han og smiler et tappert – eller oppgitt – smil, alt ettersom hvordan man vil tolke det.

– Men sånn er det, fra valg til valg. Vi får forhåpentligvis et okay resultat denne gang, og så får vi et kanonresultat ved neste valg. Danskene vil oppdage at det går best når Dansk Folkeparti er stort og sterkt, sier Thulesen Dahl, med blikket festet på 2023.

– Altså, noen partier som en gang i blant går mye tilbake, gjenoppfinner seg selv. De begynner å mene nye ting, for å hente nye velgere. Sånn er slett ikke Dansk Folkeparti.

Sosialdemokratisk offensiv

Det er ikke vanskelig å skjønne hvem det er Thulesen Dahl refererer til.

Socialdemokratiet, med partileder Mette Frederiksen i spissen, har de siste årene strammet inn i sosialdemokratenes innvandrings- og integreringspolitikk. Målet har vært å gjenvinne de tusenvis av arbeidervelgerne som kanskje tidligere stemte sosialdemokratisk, men som i de siste valgene har søkt seg til Dansk Folkeparti. I tillegg har håpet vært å vinne nye velgere som tradisjonelt har stemt på Lars Løkke Rasmussens parti eller andre i høyreblokken.

Så langt ser Mette Frederiksens strategi ut til å lykkes. Og i partilandskapet er det DF som betaler den høyeste prisen for at sosialdemokratene har gått til høyre i innvandringspolitikken.

Selv om oppmøtet er ganske glissent ved DFs valgbod i Brøndby, er stemningen foran «Kristians kaffebar» god. Men plutselig må Thulesen Dahl rømme inn i partiets bobil for å brifes om Mette Frederiksens siste offensiv; en bredt dekket pressekonferanse om Socialdemokratiets innvandringspolitikk. Frederiksens beskjed er at «den breie utlendingspolitikken», som «særlig handler om antallet utlendinger som kommer til Danmark», ikke vil bli endret – selv om partiene på venstre fløy krever at deler av den må mykes opp.

Når Thulesen Dahl er ute igjen, spør Klassekampen hva han synes om utspillet.

– Frederiksen prøver å dele opp innvandringspolitikken i det som er «den breie linja» og noen andre ting. Den breie innvandringspolitikken ligger fast, sier hun, mens hun på noen andre områder kan gi innrømmelser til venstresida.

– Slik jeg hører det, bereder hun grunnen for å kunne bli statsminister. Hun gir seg selv litt «løpesnor», slik at det blir vanskelig for andre å si «løftebrudd» etter valget, sier han.

Advarer mot venstrekrefter

I innspurten forsøker DF å nå ut til velgere som vingler ­mellom dem og Socialdemokratiet, med ett budskap: om de stemmer på Frederiksens parti, er det langt fra sikkert om de vil få den innvandringspolitikken de har blitt lovet.

Thulesen Dahl tar i bruk en neve DF-drops for å illustrere at «om målingene snakker sant, og DF ikke blir så store», kan det innvandringskritiske partiet ikke «redde» Socialdemokratiets innstrammingslinje. Frederiksens plan er nemlig at sosialdemokratene danner mindretallsregjering, velsignet av Socialistisk Folkeparti (SF), Enhedslisten (Rødts søsterparti), Alternativet (de grønne) og sosial-liberale Radikale Venstre.

– Tanken har vært at om disse partiene blir for vriene å ha med å gjøre i innvandringspolitikken, så skal DF komme og redde Socialdemokratiet. Men nå er det ikke sikkert vi får nok mandater. Da blir sosialdemokratene avhengige av å finne en løsning med disse her, sier Thulesen Dahl og peker på en ring av enslige drops som omkranser en liten haug av sukkertøy; et bilde på støttepartiene på venstresida som vil påvirke Socialdemokratiets mindretallsregjering.

– Men DF vil vel fremdeles stemme for forslag om innstramming i innvandringspolitikken i Folketinget? Og det vil trolig resten av høyresida også. Da har man jo flertall?

– Jo, jo. Vi blir ikke sure eller nekter å samarbeide. Men det interessante blir hva Socialdemokratiet forplikter seg til når de vil danne regjering. Radikale Venstre, SF, Enhedslisten og Alternativet vil stille krav om at innvandringspolitikken skal være annerledes. Da kan ikke vi komme inn etterpå og gjøre om på det.

Ifølge dem som støtter Sosialdemokratenes strategivalg, har partiets nye innvandringslinje lagt til rette for en valgkamp som har handlet mindre om migrasjon og integrasjon enn før – og mer om velferd generelt, og pensjon spesielt.

De siste dagene har imidlertid DF ifølge Alltinget forsøkt å «spenne bein på» sosialdemokratenes pensjonsløfter. I en avtale om seniorpensjon, som DF har inngått med Radikale Venstre og Lars Løkke Rasmussens regjering, «står det sort på hvitt at ingen av forlikspartiene kan inngå i en avtale om differensiert pensjonsalder», skriver det politiske nettstedet 21. mai. Differensiert pensjonsalder har vært et av Frederiksens mest omtalte valgløfter. Sosialdemokratene vil at «utslitte arbeidere» skal ha rett på å gå av tidligere med pensjon.

Thulesen Dahl kritiserer Frederiksen for å være lite konkret om hvem som vil kvalifisere som «utslitt». Han mener dessuten forslaget bryter med det tverrpolitiske pensjonsforliket fra 2006. Det sier at pensjonsalderen skal stige i takt med at levealderen stiger.

– Man kan ikke gjøre det Socialdemokratiet nå foreslår, samtidig som at man har forliket fra 2006, sier DF-lederen.

I valgboden i Brøndby er gjennomsnittsalderen til de besøkende høy. DF har lenge frontet seg som et seniorparti, og «flørtet» med Socialdemokratiet i eldrepolitikken. Men ikke nå lenger, skal man tro Thulesen Dahl.

– Det er fint å undersøke om man kan gi noen en tidligere pensjon. Men da må man enten fri seg fra forliket fra 2006, eller vente til neste valg.

Inn og ut av «gettolisten»

Pensjonistene Bent (81) og Lizzie Grosset (78) er blant velgerne som har gått til DF på sine eldre dager. Tidligere stemte de på Venstre, men i dag foretrekker de Thulesen Dahls parti. Ekteparet beskriver DF-lederen som «dyktig og tillitvekkende», mens de nyter gratis kaffe og «Kristians kanelsnegler».

Paret nyter pensjonist­tilværelsen i et hus ved havet på Brøndby strand. Men ikke langt unna ruver noen slitte boligblokker der stort sett innvandrere og etterkommere av innvandrere bor, noe de er lite begeistret for. I mars i fjor ble Brøndby strand oppført på regjeringens omdiskuterte «gettoliste» – for så å bli strøket av lista to måneder seinere.

– Er innvandringspolitikken en viktig sak for dere?

– Ja, jeg er dødstrett av «dem». De skal ha lov til å være her, men de kan ikke bare velte inn, svarer Bent.

– Det er mange som arbeider og oppfører seg, men så er det noen som ødelegger, sier 81-åringen.

– Overdrevent fokus

36 år gamle Parizad Maleknejad mener Brøndby strand er et godt sted å være. Etter at hun kom til Danmark fra Iran for 18 år siden, har hun bodd bare et steinkast unna de høye boligblokkene i nabolaget som i noen uker ble klassifisert som Danmarks getto.

– De som ikke kjenner dette stedet spør meg «er ikke det farlig der?» og «er det ikke masse skyteepisoder?», sier Maleknejad og må smile litt bak datamaskinen på Brønden kulturhus, hvor hun jobber med bacheloroppgaven i naturvitenskap.

– Det er mange gode og noen dårlige ting som skjer her. Når jeg hører på DF, tenker jeg at de har rett i noe. Jeg er enig i at alle skal bidra til samfunnet, som det forventes, fordi vi alle får de samme mulighetene her i Danmark. Man skal integreres framfor å være hjemme og bare få kontanthjelp, sier hun.

27 år gamle Ijad, som Klassekampen møter på vei ut fra Brøndby stasjon, mener på sin side at snakket om innvandringen har skygget over alt annet i Danmark i årevis. Han er født på Jylland, men oppvokst på Brøndby strand. Nå jobber han som barneskolelærer i dansk og matematikk, og planlegger å flytte tilbake til Brøndby.

– Jeg håper vi får en ny regjering. Men jeg håper også at mange av de andre partiene vil påvirke Mette Frederiksen. Blant annet til å i det minste innfri kravene i Parisavtalen, sier Ijad, som ikke har bestemt hvilket parti han skal stemme på ennå, men avslører at det blir et til venstre for Socialdemokratiet.

Etter oppveksten i Brøndby, og i dag som barneskole­lærer, er det i tillegg til klimakrisa særlig barnefattigdom som bekymrer han mest.

– Her i Danmark har innvandringspolitikken fått altfor mye plass i altfor mange år. Klimaet og barna har blitt helt glemt, sukker 27-åringen og trasker opp til barndomshjemmet i Brøndby strand.

yngvildt@klassekampen.no