Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190520/NTBU/8730577

Prosessen med å få Assange utlevert til Sverige har startet

Publiseringsdato: Mandag 20. mai 2019

Svensk påtalemyndighet går rettens vei for å få Julian Assange utlevert til Sverige slik at han kan pågripes i forbindelse med voldtektsanklagene fra 2010.

Svensk påtalemyndighet går rettens vei for å få Julian Assange utlevert til Sverige slik at han kan pågripes i forbindelse med voldtektsanklagene fra 2010.
Viseriksadvokat Eva-Marie Persson ga mandag beskjed om at hun vil at tingretten i Uppsala behandler saken denne uken.
Beslutter domstolen at Assange skal pågripes, vil hun gå videre med å utstede en europeisk arrestordre der han blir begjært utlevert til Sverige. Ifølge Persson er målet å få WikiLeaks-grunnleggeren tiltalt for voldtekt av «mindre grov karakter».
Assanges svenske forsvarer, Per E. Samuelson, har på sin side bedt om at saksbehandlingen utsettes til 3. juni eller senere. Men Persson har ingen tid å miste ettersom saken vil være foreldet i august i år.
Saken ble henlagt i 2017, men nylig ba en av kvinnene som anmeldte Assange, om en gjenopptakelse.

Eiendeler til USAMandag var det også ventet at dokumenter og elektronisk utstyr som tilhører Assange, skulle beslaglegges av britiske myndigheter for så å bli overlevert til USA.
Flere av Assanges tilhengere samlet seg utenfor Ecuadors ambassade i London, der Assange oppholdt seg i sju år, for å protestere mot beslaget.
Assange sitter nå fengslet i et høysikkerhetsfengsel utenfor London etter å ha blitt dømt til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsvilkårene som gjaldt mens han ble etterforsket for voldtekt og seksuelle overgrep i Sverige.
Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i 2012, der han oppholdt seg inntil Ecuador trakk tilbake hans politiske asyl i april i år.

Slippes ut etter 25 uker?Ifølge Persson har svensk påtalemyndighet fått indikasjoner på at Assange vil bli sluppet fri etter å ha avtjent 25 uker av sin straff.
Men britiske myndigheter er også i ferd med å behandle en utleveringsbegjæring fra amerikanske myndigheter.
De vil stille ham for retten i forbindelse med at WikiLeaks i 2010 publiserte hundretusener av hemmelige amerikanske dokumenter, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Flere europeiske aviser samarbeidet med WikiLeaks og laget en rekke store nyhetsopplag basert på de lekkede dokumentene.
– Ved en konkurransesituasjon mellom en svensk, europeisk arrestordre og en amerikansk utleveringsbegjæring er det britiske myndigheter som beslutter om prioriteringen. Utgangen på den prosessen kan ikke forutses, sier Eva-Marie Persson.
WikiLeaks fikk igjen en rolle i amerikansk politikk under valgkampen i 2016, da nettstedet offentliggjorde informasjon som var politisk skadelig for Hillary Clinton.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.