Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190520/NTBU/39062607

Danske sosialdemokrater vil finansiere økt velferd med flere skatter og avgifter

Publiseringsdato: Mandag 20. mai 2019

Danmarks sosialdemokratiske parti vil finansiere økt velferd med flere skatter og avgifter hvis de vinner valget om drøyt to uker.

Danmarks sosialdemokratiske parti vil finansiere økt velferd med flere skatter og avgifter hvis de vinner valget om drøyt to uker.
Mandag la Socialdemokratiet fram sin økonomiske plan fram mot 2025. Den innebærer offentlige utgifter for 37,4 milliarder danske kroner.
Utgiftene skal finansieres ved blant annet å øke og innføre avgifter på ting som telefon, arv og plast.
Helt konkret vil partiet blant annet oppheve skattelettelsene på store kapitalinntekter som kom i 2009.
Planen møter kraftig kritikk fra Danmarks nåværende borgerlige statsminister Lars Løkke Rasmussen fra partiet Venstre.
– Det kan bli dyrt for Danmark, det handler ikke kun om penger, men også om andre ting. De prøver å pakke det inn i en retorikk om at det kun er de rikeste som skal betale, men slik er det ikke, sier han.

EiendomsskattSocialdemokratiet vil også fastholde skatt på fri telefon og internett, samt innføre skatt på bolig og gaver. Dessuten skal sykefraværsperioden som betales av arbeidsgiver, økes fra 30 til 40 dager.
For å dekke inn økte utgifter til blant annet helsevesenet, vil partiet i tillegg sette et tak på konsulentbruk i offentlig sektor.
Løkke Rasmussen mener at Socialdemokratiet nå tar et markant skritt mot venstre og at det ikke lenger kan defineres som et sentrumsparti.
Danmark holder valg på nytt Folketing 5. juni, og forslagene ble lagt fram etter to ukers valgkamp. Det kommer også få dager etter at Løkke Rasmussen tok til orde for et regjeringssamarbeid mellom Socialdemokratiet og hans eget parti.
Socialdemokratiets leder og statsministerkandidat Mette Fredriksen gjorde det klart i en TV-debatt søndag kveld at et slikt samarbeid neppe er aktuelt.

– Sender ikke regning videreFrederiksen selv mener at den borgerlige regjeringen har kuttet for mye i velferden, og at det nå er på tide å gå motsatt vei.
– Vi sender ingen regninger videre til neste generasjon, så hele utgangspunktet for oss er en ansvarlig økonomisk politikk, sa Frederiksen da hun mandag la fram forslagene på en pressekonferanse i København.
Av de 37,4 milliarder kronene som hentes inn, skal 20,5 milliarder avsettes til det Frederiksen kaller «trygghet om velferden».
11,5 milliarder kroner skal gå til helsevesenet for blant annet å kunne gi verdig pleie til den økte andelen eldre, mens 1,5 milliarder kroner skal avsettes til barn og sosialpolitikk.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.