Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190514/ARTICLE/190519986

• Salget av norsk skjønnlitteratur er 40 prosent lavere enn i fjor • Strømmetjenestene går mot strømmen

Reddes av strømmevekst

Av Jonas Brække og Thomas Espevik

Publiseringsdato: Tirsdag 14. mai 2019

Seksjon: Kultur og medier

ØYNER HÅP: Forlagsbransjens april-tall har ikke vært dårligere siden 2006. Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen øyner håp i strømmetjenestenes vekst, men vedgår at forlagene tjener mindre på strømming enn på papir.

Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.

bøker

Før helga publiserte Forleggerforeningen nye salgstall. Etter at fjoråret endte med en samlet nedgang på 8 prosent, var årets første fire måneder tilsynelatende enda mer illevarslende, sett med forlagsøyne:

Aprilresultatet er bransjens dårligste siden 2006. Samlet har salget falt med 11,5 prosent siden i fjor.

Verst går det med den norske skjønnlitteraturen for voksne, hvor salget er sunket fra 20 til 12 millioner på ett år – en nedgang på hele 39 prosent.

Tidligere har ikke Forleggerforeningen tatt med omsetningen til de nye strømmetjenestene i sin statistikk. Det gjør de denne gangen, og det er disse tallene som gir bransjen en strime av håp:

I første kvartal tjente forlagene 42,5 millioner kroner på lydbøker – hvorav rundt 35 millioner kom fra strømming. Det utgjør nesten tre ganger så mye som inntektene fra skjønnlitteratur i papirformat.

– Disse tallene viser at strømming av bøker er i ferd med å få en eksponentiell vekst, antakelig på bekostning av salget av fysiske bøker, sier bokforsker Cecilie Naper ved Oslomet.

FAKTA

Bokfall:

• Omsetningen av norsk skjønnlitteratur for voksne sank med 39 prosent i årets fire første måneder.

• Samlet nedgang for alle typer skjønnlitteratur var 13 prosent, tilsvarende 91 millioner kroner.

• Samtidig øker antall abonnenter på strømmetjenester for lydbøker, som Storytel og Fabel.

• I årets første kvartal, til og med mars måned, økte salget av lydbøker, som også inkluderer strømmetjenester, med 24 prosent.

Kilde: Forleggerforeningen

Frykter diskriminering

Dersom forlagene klarer å kompensere for tapte inntekter fra papirbøker gjennom økt tilstrømming av strømmeabonnenter, burde det være oppløftende nyheter også for det bokelskende publikum, mener Naper.

Problemet er at de mest populære strømmetjenestene ikke tilbyr bøker fra konkurrerende forlag. Som Klassekampen har omtalt tidligere, er Cappelen Damm innklaget til konkurransetilsynet av Ebok.no, med beskyldninger om at forlaget forbeholder sine egne lydbokutgivelser for Storytel.

– Ifølge avisa The Financial Times har Storytels omsetning vokst med 1007 prosent bare i perioden 2013 til 2017, påpeker Naper.

– Når vi ser denne at denne utviklingen er på vei til Norge, blir det helt avgjørende at eierne av de store strømmetjenestene også åpner opp for andre aktører enn dem de eier selv, i pakt med bokavtalens ikke-diskrimineringsprinsipp.

De største norske strømmetjenestene eies av Cappelen Damm (Storytel) og Aschehoug og Gyldendal (Fabel). Naper mener at disse forlagene må være villig til å tilby lydbøkene sine også til folkebibliotekene.

– Dette påla kulturministeren dem allerede i februar 2018. Men foreløpig har det dessverre ikke vært vilje til å framforhandle en slik avtale med bibliotekene, sier hun.

Maner til tålmodighet

Forleggerforeningens administrerende direktør Kristenn Einarsson viser til at strømming gir lavere omsetning for bruk av boka enn om den ble solgt over disk. Forretningsmodellen er fortsatt under utvikling, og direktøren oppfordrer derfor til tålmodighet.

– Forleggerforeningen har reforhandlet en avtale med Bokhandlerforeningen om generelle betingelser for strømmetjenester. Nå gjenstår det for partene å bli enige om de økonomiske betingelsene, sier Einarsson.

– Vi er veldig klare på at vi ønsker åpne salgskanaler og forsøker å legge til rette for dette så godt vi kan, men det er viktig å huske at dette er en kompleks materie.

Noe av årsaken til at det ennå ikke foreligger noen avtale om å tilby strømming av til bibliotekene, er ifølge Einarsson at forlagene ikke er enige om de nye betingelsene for såkalt pliktavlevering.

– Den nye forskrifta går lenger i å tilby gratis tilgang enn det vi mener det er grunnlag for. Men ved å utvise litt klokskap og tålmodighet vil vi etter hvert utvikle gode løsninger.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

Tror på Frankfurt-effekt

Medieforsker Tore Slaatta tror noe av omsetningsnedgangen for papirbøker også kan skyldes at forlagene har øynene rettet mot høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge har hovedlandsstatus.

– Jeg kan ikke huske at det har vært noen store utgivelser så langt i 2019. Forlagene sparer nok de største forfatterne til Frankfurt, med håp om internasjonal oppmerksomhet, sier han. De neste månedene kommer det nye bøker av flere forfattere som er kjent for å ha mange lesere. Blant dem er Jo Nesbø, Maja Lunde, Tore Renberg, Jan Kjærstad og Jon Fosse. Sistnevnte skal lansere sitt nye storverk, «Septologien», på flere språk samtidig i løpet av Frankfurt-uka i midten av oktober.

Med drahjelp fra oppmerksomheten Frankfurt-messa vil gi norsk litteratur, tror Slaatta at bokåret vil se ganske normalt ut ved slutten av 2019.

Slaatta er likevel bekymret for framtida til norsk bokbransje.

– Skjermavhengighet brer seg, og det er dårlig rekruttering av unge lesere. Det meste tyder på at nedgangen vil fortsette, spesielt når vi snakker om papirboka, sier han.