Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190510/ARTICLE/190519996

Nytt kjempeuniversitet i Sørøst-Norge har åtte studiesteder – fire av dem driver med lærerutdanning:

Her kan neste slag stå

Av Dag Eivind Undheim Larsen

Publiseringsdato: Fredag 10. mai 2019

Seksjon: Kultur og medier

VARSLER ENDRINGER: Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge har slått fast at alle de åtte studiestedene skal opprettholdes. Men det ikke sikkert at åtte skal gjøre det samme som de gjør i dag, varsler rektor Petter Aasen. FOTO: TROND REIDAR TEIGEN, NTB SCANPIX

Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.

akademia

De siste årene er en rekke høyskoler og universiteter blitt slått sammen som følge av regjeringens såkalte strukturreform. Målsettingen har vært å skape færre, men sterkere institusjoner.

Nå begynner konsekvensene av denne reformen å gjøre seg gjeldende. De siste ukene har det stormet rundt ledelsen ved Nord Universitet, som planlegger å legge ned både campuser og studietilbud.

Men det finnes flere nyfusjonerte universiteter i Norge som har sine studiesteder spredt over et stort geografisk område:

Høgskolene i Telemark, Vestfold og Buskerud ble i mai fjor slått sammen til Universitetet i Sørøst-Norge (USN), med åtte ulike studiesteder spredt utover tre fylker.

Allerede før jul i fjor, bare et halvt år etter at det nye universitetet ble opprettet, fant rektor Petter Aasen det betimelig å lufte tanken om nedleggelser for sitt eget styre.

Ifølge nettstedet Khrono ba han styret om å vurdere hvorvidt «opprettholdelse av alle åtte campus er faglig og økonomisk bærekraftig».

FAKTA

Sentralisering i akademia:

• I 2015 lanserte regjeringen en strukturreform for universitets- og høyskole­sektoren.

• Reformen har medført at flere høyskoler er blitt slått sammen til større institusjoner. Blant nyskapningene er Nord Universitet, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

• Flere av dem har nå studie­steder spredt over store geografiske avstander.

• Det har vakt oppsikt at Nord Universitet nå vil legge ned flere studiesteder.

Fredet – inntil videre

Nå forteller rektor Aasen at styret har gitt en tydelig tilbake­melding om at alle de åtte studiestedene skal bestå. Han varsler samtidig at det vil komme endringer.

– Det er ikke sikkert at alle de åtte campusene i framtida skal gjøre det samme som de gjør i dag. Det vil skje en utvikling hvor de ulike studiestedene blir mer spesialiserte og profilerte, sier han.

– Er det konkrete studietilbud og fagmiljøer som kan bli nedlagt eller flyttet?

– Det vil i så fall være snakk om fag og miljøer som på sikt ikke klarer å rekruttere nok studenter, eller at det er andre fagtilbud som etterspørres i regionen.

– Hva om de enkelte studiestedene, som på Notodden eller i Rauland, skulle slite med rekrutteringen?

– Skulle vi komme i en situasjon hvor et campus over tid verken klarer å holde på studenter eller fagpersoner, har vi et problem. Men vi er ikke der nå, sier Aasen.

– Uunngåelig

Professor Noralv Veggeland er ekspert på offentlig administrasjon. Han mener at Universitetet i Sørøst-Norge, i likhet med Nord Universitet, vil bli nødt til å sentralisere både studiesteder og studietilbud.

– Det er en logisk konsekvens av regjeringens strukturreform, sier Veggeland.

– Det at flere høyskoler nå er blitt omdannet til universiteter, gjør at de må konsentrere de faglige ressursene. Det er nødvendig siden det har kommet krav om at de skal holde et høyt internasjonalt nivå på forskningen.

I dag tilbyr Universitetet i Sørøst-Norge lærerutdanning ved fire ulike studiesteder, nærmere bestemt i Drammen, Vestfold, Porsgrunn og på Notodden.

Veggeland er overbevist om at lærerutdanningen vil forsvinne fra noen av disse studie­stedene.

– På et eller annet tidspunkt vil disse bli slått sammen. Det er nødvendig for USN å samle kompetansen dersom de skal opprettholde målsettingen om å være et universitet.

Arve Hjelseth, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU, er opptatt av konsekvensene regjeringens strukturreform fører med seg. I likhet med Veggeland tror han at flere studietilbud vil bli lagt ned ved USN.

– Det ligger i kortene når de tidligere høyskolene nå er blitt et universitet. Da blir hensynet til forskningsproduksjonen sterkere, og små fagmiljøer vil ikke kunne hevde seg i kampen om forskningsmidlene. Det vil føre til at USN må konsentrere ressursene, og da er sammen­slåinger uunngåelig.

– Er det ikke fornuftig å slå sammen institusjonene for å gjøre dem sterkere?

– Dersom vi ønsker at alle institusjoner for høyere utdanning i Norge skal utvikles til universiteter, så kan det være fornuftig. Men det underkommuniserer at høyskolene har hatt mange andre viktige oppgaver. Selv om de ikke har vært spesielt forsk­ningsintensive, har de levert glimrende utdanning til sine studenter.

– Galskap å legge ned

Øyvind Bakke Reier, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved USN, forteller at de ansatte har fått med seg hva som skjer ved Nord Universitet. Mange frykter at noe liknende vil skje med dem.

– Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra folk som er bekymret, sier Reier.

Han er derimot glad for at styret ved USN har slått fast at alle de åtte studiestedene skal bestå.

– Det er ikke unaturlig at det skjer endringer ved de ulike campusene, men vi har satt som premiss at ingen av de ansatte skal bli sagt opp eller bytte arbeidssted. Dersom det skulle skje, vil ledelsen ved USN møte motstand.

– Tror du ledelsen ved USN på sikt vil se seg tjent med å ha lærerutdanning på fire ulike steder?

– Vi vil reagere kraftig dersom lærerutdanningen forsvinner fra noen studiestedene. Det vil jo være galskap å legge ned disse studieplassene når vi vet at samfunnet vil trenge mange nye lærere i framtida.

Sentraliseringsbølge

Professor Noralv Veggeland tror sentraliseringsbølgen i norsk utdanningssektor vil fortsette. Han peker blant annet på det er lite igjen av desentraliseringstanken som lå til grunn for opprettelsen av de første norske distriktshøyskolene i 1969.

– Tanken var at disse institusjonene skulle være med på å bygge opp kompetanse i regionene. Nå er dette blitt erstattet med krav til doktorgradsprogram og akademisk publisering.

Rektor Petter Aasen er på sin side opptatt av å understreke at selv om det nyfusjonerte institusjonen nå har fått universitetsstatus, skal den fortsatt leve opp til et samfunnsoppdrag.

– I likhet med de tidligere høyskolene skal også vi bidra med kunnskap og kompetanse som er relevant for de regionene vi har vår virksomhet. Vårt mål som universitet er blant annet å øke studietilbøyeligheten i regionen.

dageivindl@klassekampen.no