Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190508/ARTICLE/190509977

Én av fem norske journalister plasserer seg selv til høyre på den politiske skalaen, mot bare én av åtte i Sverige:

Ikke «svenske tilstander»

Av Jonas Brække (tekst) og Fartein Rudjord (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 8. mai 2019

Seksjon: Kultur og medier

IKKE RADIKAL: Vaktsjef Siv Bjerke i Nettavisen plasserer seg til høyre på den klassiske venstre-høyre-aksen, i likhet med 21 prosent av norske journalister. – Mitt politiske ståsted har ingen betydning, mener hun.

Norske journalister er mindre venstre­orienterte og mindre positive til innvandring enn sine svenske kollegaer, viser ny undersøkelse.

Medier

– Mitt politiske ståsted har ingen betydning. Det er ikke mine meninger som skal komme fram i artiklene, sier Siv Bjerke.

Som vaktsjef i Nettavisen har Bjerke et ord med i laget når redaksjonen vurderer hvilke saker som har nyhetens interesse og hvordan de kan vinkles for å fange lesernes oppmerksomhet.

At hennes politiske preferanser skal ha innvirkning på de redaksjonelle valgene hun tar i rollen som vaktsjef, har hun liten tro på.

– Jeg vil si at jeg befinner meg litt mer til høyre enn snittet av norske journalister, det vil si litt til høyre for midten. En sekser eller noe sånt, på en skala fra null til ti, sier hun.

– At norske journalister generelt er litt til venstre for midten, stemmer ganske godt med undersøkelser jeg har lest og det inntrykket jeg har ellers.

FAKTA

Journalisters politiske holdninger:

• Norske journalister er mindre venstre­orienterte enn sine svenske kollegaer, viser ny under­søkelse.

• Under­søkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra mediekonferansen Nordiske Mediedager, som åpner i dag.

• Mens norske journalister plasserer seg litt til venstre for nordmenn flest på den politiske skalaen, er avstanden større mellom svenske journalister og svensker for øvrig.

Norsk samling i midten

At journalister er litt mer venstreorienterte enn nordmenn flest, blir også bekreftet i den ferske undersøkelsen som skal presenteres under Nordiske Mediedager i Bergen i morgen.

Men i år har konferansen også gitt Respons Analyse i oppdrag å gjennomføre en liknende undersøkelse blant svenske journalister. For at funnene skal bli lettere å sammenlikne, har forskerne bedt journalistene plassere seg selv på en politisk skala fra venstre til høyre.

Resultatet viser at norske journalister er litt mindre venstreorienterte enn sine svenske kollegaer. Den politiske avstanden mellom journalister og den øvrige befolkningen er dessuten mindre i Norge enn i Sverige (se grafikk).

– Hvis vi ser nærmere på hvordan svarene er distribuert, ser vi at 21 prosent av norske journalister plasserer seg til høyre på den politiske skalaen. I Sverige er det bare 12 prosent som plasserer seg til høyre for midten, sier medieviter Erik Knudsen, som er postdoktor ved UiB og fagansvarlig for undersøkelsen.

Også i spørsmålet om hvorvidt innvandring er fordelaktig, er svenske journalister jevnt over mer positive enn norske journalister. Her svarer svenske journalister i snitt at innvandring er «ganske fordelaktig», mens norske journalister plasseres seg selv midt mellom «ganske fordelaktig» og det verdinøytrale svaralternativet.

– Ikke «venstrevridd»

Karoline Andrea Ihlebæk ved Universitetet i Oslo har forsket på politisk kommunikasjon og offentlig debatt i mediene. Hun er ikke overrasket over at svenske journalister har politisk ståsted litt lenger til venstre enn sine norske kollegaer.

– Det passer med inntrykket vi har av svenske medier som noe mindre villige til å skrive kritiske saker om innvandring, sier Ihlebæk og understreker at man må være forsiktig med å dra for bastante konklusjoner om slike sammenhenger basert på disse tallene.

Ved Universitetet i Bergen har forskningsprosjektet Scanpub også funnet til dels store ulikheter i mediedekningen av flyktningkrisa i 2015 i de skandinaviske landene.

Ifølge denne undersøkelsen var svensk presse generelt mest positive og la mest vekt på de moralske fordelene ved å ta imot flyktningene. Norsk presse plasserte seg et sted mellom svenske og danske medier, oppsummerte forskerne i en kronikk i Aftenposten i august fjor.

Karoline Andrea Ihlebæk mener det er interessant at norske journalister ikke er så annerledes befolkningen i politisk ståsted, selv om de befinner seg et lite hakk til venstre på skalaen.

– Framveksten av såkalte alternative medier har til dels vært basert på kritikk av de tradisjonelle mediene, og ikke minst påstanden om at disse mediene dekker innvandring på en fordelaktig måte fordi journalistene er mer venstrevridde, sier Ihlebæk.

Hun får støtte fra Knudsen:

– Basert på disse funnene ville jeg ikke brukt ordet «venstrevridd» om norske journalister, sier han.

– Det er kanskje et lett og elegant ord å bruke, men det indikerer samtidig at man er mer tilbøyelig til å la journalistikken bli farget av ens egen politisaker tilhørighet. Vi har heller ingen empiriske målinger som viser at dette er tilfelle. Det vil i så fall være krevende å dokumentere.

Motvilje mot KrF

I år har likevel Respons Analyse på vegne av Nordiske Mediedager gjennomført et lite eksperiment som kanskje kan gi en pekepinn om journalister forskjellsbehandler ut fra eget politisk ståsted.

Et av spørsmålene som journalistene har svart på, er om de ville valgt å publisere en tenkt artikkel om en politisk leder som har sendt meldinger av seksuell karakter til en ungdomspolitiker i samme parti.

Svarene som kom tilbake, viste at journalistene hadde samme vurdering, uavhengig av deres eget politisk ståsted og uavhengig av hvilket parti lederen tilhørte. Med et lite unntak: Journalister som plasserer seg på høyresida, var mer tilbøyelige til å publisere artikkelen dersom det viste seg at politikeren var fra KrF.

– I snitt heller journalistene mot å være enig i at sakens detaljer bør publiseres – uavhengig av hvilket parti eller kjønn det er snakk om. Det bør være godt nytt for journalister som blir kritisert for at politisk ståsted preger redaksjonelle beslutninger, sier Erik Knudsen.

I år som tidligere år har Nordiske Mediedager spurt journalister om hva de ville stemt dersom det var valg. Oppslutningen om de rødgrønne partiene, inklusive Senterpartiet og MDG, er samlet 69 prosent. Dette er betydelig mer enn det deres landsmenn svarer i samme måling: 60 prosent.

jonas.braekke@klassekampen.no