Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190504/ARTICLE/190509988

Frp vil sette øvre grense for hvor mye man kan motta i ytelser fra det offentlige:

Foreslår tak på trygder

Av Andreas Haakonsen og Maria Dyrhol Sandvik (tekst), og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Lørdag 4. mai 2019

Seksjon: Politikk

TIL ARBEID: Frps Erlend Wiborg og Sivert Bjørnstad frykter at trygdeytelser gjør at folk ikke jobber.

SKRUR TIL: Frp håper å få med seg Ap på forslag om å sette et øvre tak på hvor mye ytelser folk kan få fra det offentlige. Økonom sier et tak kan øke barnefattigdommen.

velferd

– Det finnes eksempler på at noen mottar mer fra det offentlige enn de ville fått i arbeid. Det skal aldri lønne seg å stå utenfor arbeidslivet, sier Sivert Bjørnstad, finanspolitisk talsperson i Frp.

I 2014 gikk den daværende Høyre/Frp-regjeringen inn for omstridte endringer i barnetillegget til uføre. Da ble det bestemt at summen av det man får utbetalt i uføretrygd og barnetillegg ikke skulle utgjøre mer enn 95 prosent av den inntekta man hadde før man ble uføretrygdet.

Nå vil Frp gå enda lenger og foreslår at det settes et tak på hvor mye en person kan få i utbetalinger fra stat og kommune. Målet er å styrke arbeidslinja, ha en mer effektiv bruk av offentlige midler og øke legitimiteten til velferdsstaten, framholder partiet.

– Utgangspunktet er at alle ytelser fra det offentlige skal inngå i en slik ordning. Det er mulig vi også skal ta inn subsidier fra det offentlige i regnestykket. I dag er det for eksempel sånn at man får redusert barnehagebetaling hvis man har lav inntekt, sier Sivert Bjørnstad.

FAKTA

Frp og ytelser:

• I 2014 gikk den daværende Høyre/Frp-regjeringen inn for å endre barnetillegget til uføre: Summen av det man får utbetalt i uføretrygd og barnetillegg skulle ikke være mer enn 95 prosent av inntekten man hadde før man ble uføretrygdet. Endringene gjaldt fra januar 2016.

• Frp foreslår nå å sette et samlet tak på hvor mye en person kan få i utbetalinger fra stat og kommune.

• Forslaget kommer fra et partiutvalg som ser på velferdspolitikken. Utvalget ledes av stortingsrepresentant Erlend Wiborg.

Ny politikk

Forslaget kommer fra et Frp-utvalg som ledes av stortingsrepresentant Erlend Wiborg. Utvalget jobber med å meisle ut partiets nye velferdspolitikk og skal først legge fram sin rapport 1. mars 2020. Men allerede nå er partiet enig om å knesette et prinsipp om et samlet tak på ytelser.

Wiborg understreker at alle detaljene ikke er på plass og at de ennå ikke har bestemt seg for hvilken sum et slikt tak bør være.

– Det finnes flere måter å gjøre det på. Man kan sette et eksakt kronetak, eller man kan ta utgangspunkt i tidligere inntekt, sier Wiborg.

– Dere sier dere vil styrke arbeidslinja, men så har man tilfeller der folk av ulike grunner ikke kan jobbe?

– Det er helt riktig. Det er legitimt å være utenfor arbeidslivet om man er syk eller skadet, men da kan man ikke tjene like mye som om man hadde vært i arbeidslivet, sier Bjørnstad.

– Men kan man ikke se noen litt groteske konsekvenser av dette, for eksempel for en alenemor som ikke kan jobbe?

– Nei, vi skal fortsatt ha velferdsordninger som tar vare på dem som faller utenfor. Men det er ingen grunn til at alenemora skal få mer enn den andre alenemora som faktisk er i jobb. Det er urettferdig, sier Wiborg.

Vil ha med seg Ap

Wiborg sier han håper forslaget blir tatt godt imot av de øvrige partiene.

– Jeg håper de ikke går rett i angrepsposisjon, men ser på det. Da tenker jeg spesielt på Ap som tidligere har sagt at arbeidslinja er viktig, sier Wiborg.

Rigmor Aasrud, finanspolitisk talsperson i Ap, er imidlertid svært skeptisk til Frps forslag.

– Det høres ut som en byråkratisk og lite brukervennlig ordning. Man kjører mennesker inn i en trakt uten å ta hensyn til at de er forskjellige og har ulike behov, sier Aasrud.

– Er det et problem om noen får mer penger fra ytelser enn arbeid?

– Du skal være oppmerksom på det for dem som har de laveste lønningene. Det viktigste er at folk kommer seg i arbeid og får utdanning og mulighet til å delta i arbeidslivet.

Aasrud frykter konsekvensene av et slikt tak.

– Det er ingen tvil om at de som har minst fra før vil bli rammet av en slik ordning.

Kan ramme svake

Steinar Holden, professor ved økonomisk institutt ved UiO, sier at det er omfattende forskning som viser at økonomiske insentiver har en effekt på trygdebruk og sysselsetting. Reduksjon i ytelsene vil vanligvis bidra til økt sysselsetting, framholder han.

– På den andre siden er det klart at et sånt tak vil kunne ramme svake grupper, sier Holden.

– På hvilken måte kan det ramme svake grupper?

– Det kommer an på hvordan regelverket utformes. Dersom taket er i forhold til tidligere inntekt, vil det kunne begrense størrelsen på barnetillegg og dermed ramme barnefamilier.

– Kan barnefattigdommen øke av et slikt tak?

– Ja, det vil den kunne gjøre.

Wiborg sier på sin side at han er ”veldig uenig” i at barnefattigdommen vil øke med et samlet tak på ytelser.

– All forskning viser at det beste tiltaket for å redusere barnefattigdom, er å få folk ut i arbeid. Så skal vi fortsatt ha gode velferdsordninger for de barna som sliter, sier Wiborg.

politikk@klassekampen.no

UNDERSAK

– Kva er den viktigaste saka for deg på landsmøtet?

Fredrik Christensen,

sentralstyremedlem i FpU

– Sterkøl i bryggeriutsalg. At bryggeri som Lervig, der eg kjem frå, ikkje er avgrensa til å berre selje øl med butikkstyrke i sine eigne utsal.

Martine Jordana ­Baarholm,

Vestland Frp

– Meir valfridom for folk flest. At folk skal få bestemme meir over sin eigen kvardag og få større fridom til å ta eigne val.

Jon Georg Dale,

samferdselsminister

– At vi får laga eit kommunevalprogram som gjer at vi vinn kommune etter kommune til hausten. Mykje vil handle om eigedomsskatt og om satsing på infrastruktur og veg­bygging.

Pål Jonas Mundal,

Oslo Frp

– Bompengar. Eg bur i Oslo, og der skal det kome 56 nye bomstasjonar, som vi sjølvsagt er imot. For min del ville det vore fint å forby bompengar.