Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190503/ARTICLE/190509993

• Lydbokforlaget og Storytel omsatte for 230 millioner i fjor • Forfattere tjener så lite som ti kroner per lytting

Småmynt for strømming

Av Thomas Espevik

Publiseringsdato: Fredag 3. mai 2019

Seksjon: Kultur og medier

UTFORDRER KJEMPENE: Heidi Marie Kriznik registrerer at strømmemarkedet er i sterk vekst, men at forfatternes honorarnivå står bom fast. Nå inviterer hun Forleggerforeningen til nye forhandlinger. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Strømmetjenestene øker i popularitet, men forfatternes royalty har stått stille i tre år. – Det er på høy tid å diskutere vilkårene på nytt, mener Heidi Marie Kriznik i Forfatterforeningen.

BØKER

Ti kroner. Det er summen en norsk forfatter kan forvente å få inn på konto når noen har brukt sju–åtte timer på å lytte gjennom hans eller hennes lydbok på Storytel eller Fabel. Slik er det nå, i 2019. Og slik var det også i 2016, da Forfatterforeningens daværende leder, Sigmund Løvåsen, oppfordret sine medlemmer til å kreve bedre vilkår for strømming av lyd­bøker.

«Royalty varierer fra periode til periode og er helt nede i 10 kroner per lytting, kanskje også under det i perioder», skrev Løvåsen i et innlegg på foreningens nettside.

På samme tid forsøkte Forfatterforeningen å framforhandle en egen strømmekontrakt med Forleggerforeningen, med mål om å sikre forfatterne en større del av kaka. Forhandlingene brøt sammen da partene erkjente at de sto for langt unna hverandre.

FAKTA

Slik er strømme­kontraktene:

• Når forfatternes honorar skal beregnes, deles strømmetjenestens samlede inntekter på samlet antall lyttinger.

• Av denne summen får forfatterne en andel på henholdsvis 25 (Fabel) og 18 (Storytel) prosent – høyere hos Fabel fordi tjenesten først trekker fra 28 prosent til drift.

• Royaltybeløpet pr. lytting ganges til slutt med antall lyttinger av boka. Hvis en bok er lyttet til ti ganger, og royaltybeløpet pr. lytting ligger på 12 kroner, får forfatteren utbetalt 120 kroner.

• Hvis royaltybeløpet pr. lytting er under ti kroner, slår «minstebeløpet» inn, og forfatteren får uansett 100 kroner for ti lyttinger.

Stor vekst i markedet

Forfatterforeningen ga seg ikke og henvendte seg heller direkte til Lydbokforlaget, som eier strømmetjenesten Fabel, og Cappelen Damm, som eier halvparten av norske Storytel.

Det førte til en bestemmelse om et minstevederlag på ti kroner per lytting av lydbøkene til de to forlagenes forfattere. Dette ble sett på som en midlertidig løsning i påvente av en normalavtale.

Den avtalen har latt vente på seg, og i ventetida har forfatternes inntekter fra lydbokstrømming stått stille.

Klassekampen har fått innsyn i flere avregninger for avspilling av lydbøker hos de to strømmetjenestene i 2018. Mye tyder på at forfatternes royalty sjelden er noe særlig høyere enn ti kroner per avspilt bok.

En av de mest populære forfatterne på en av strømmetjenestene har for eksempel fått under 11 kroner per avspilling. En annen forfatter ser ikke ut til å engang ha fått minstevederlaget på ti kroner.

Samtidig har strømmetjenestene opplevd stor vekst. Storytel hadde en omsetning på 160 millioner i 2018, mot 107 millioner året før. Lydbokforlaget omsatte for 69 millioner i 2018, mot 50 i 2017.

Storytel rapporterte i fjor at de hadde nådd 100.000 abonnenter i Norge, mens Fabel skal ha passert 50.000.

Ingen av forfatterne Klassekampen har vært i kontakt med, vil uttale seg med fullt navn.

– Altfor lavt nivå

Heidi Marie Kriznik, nåværende leder av Forfatterforeningen, mener det er på høy tid at forfatterne får bedre betalt for lydbokstrømming.

– Både minstevederlaget og royalty ligger på et altfor lavt nivå. Det spesielt beklagelig med tanke på at det er så stor vekst i det digitale markedet, sier hun.

Men hvorfor har dere ikke vært i forhandlinger med Forleggerforeningen om dette siden 2016?

– Forleggerforeningen har tidligere uttrykt at markedet er umodent og at vi må se an utviklingen. Men nå mener i hvert fall jeg at det er på høy tid å diskutere dette på nytt, sier Kriznik, som understreker at hun har et godt forhold til Forleggerforeningen, «til tross for litt ulike interesser».

Har tro på normalavtale

Forleggerforeningens leder Kristenn Einarsson vil ikke si noe om hvilke krav som ble stilt i forhandlingene med Forfatterforeningen, men også han forteller at samtalene tok slutt i 2016 da partene innså at de sto for langt unna hverandre.

– Er det på tide å prøve på nytt?

I utgangspunktet er vi klare for en ny samtale, særlig hvis Forfatterforeningen vil snakke med oss. Men vi har ikke følt at det har vært et sterkt behov for det, sier Einarsson, som mener det vil være et bedre grunnlag for å gå i forhandling nå, enn det var i 2016.

– Nå har vi dannet oss et bedre bilde av dette markedet. Da vi diskuterte en avtale forrige gang, var lydbokstrømming ganske nytt i Norge.

Einarsson har god tro på at det på et tidspunkt blir signert en normalavtale for strømming av lydbøker.

– Men erfaring har vist oss at det er lurt å bruke litt tid, påpeker han.

Kriznik blir glad for å høre at Einarsson åpner for nye samtaler.

– Det er veldig fint å høre at de sier at vi kan ta kontakt. For oss er det viktig å få på plass kollektive avtaler.

Har du noe optimisme knyttet til forfatterøkonomi og strømming av lydbøker?

– Jeg skulle ønske jeg kunne svart ja på det spørsmålet, men dessverre. Det kommer nok fortsatt til å være papirboka som sørger for den største delen av forfatternes inntekt.

thomase@klassekampen.no

UNDERSAK

– For lav royalty

Av alle lydbøkene som ligger ute hos strømmetjenesten Fabel, er Helga Flatlands «En moderne familie» en av dem som er aller mest lyttet til. Det viser en liste Fabel offentliggjorde i januar i år.

– Formatet er jeg ikke redd for, tvert imot, men jeg er bekymret for monopoliseringen som gjør det vanskelig å få på plass et felles avtaleverk, sier Flatland.

– Det er problematisk at ikke bøkene mine finnes i alle strømmetjenestene.

Flatland vil ikke offentliggjøre avregningen hun har fått fra forlaget, men påpeker at royaltyen fortsatt er for lav.

Forfatteren har imidlertid ikke merket noe til at strømming spiser av boksalget.

– Det er antakeligvis mye takket være fastprisen på ny litteratur, påpeker Flatland og sikter til at strømmetjenestene foreløpig ikke har mulighet til å legge ut helt nye norske lydbøker.