Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190413/ARTICLE/190419985

Eva Joly ser arrestasjon av Julian Assange som et angrep på presse- og ytringsfriheten:

– Det er Assange i dag og oss andre i morgen

Av Eirik Grasaas-Stavenes og Yngvild Gotaas Torvik

Publiseringsdato: Lørdag 13. april 2019

Seksjon: Utenriks

BEKYMRET: Jussveteran Eva Joly har besøkt Wikileaks-grunnlegger Julian Assange flere ganger. At han nå er arrestert og siktet for å ha medvirket til innhenting av hemmelig­stemplet materiale, er rystende og en enorm trussel for pressefriheten, mener hun.FOTO: OLE BERG-RUSTEN, NTB SCANPIX

STRID: Eva Joly mener mediene må stå opp for Julian Assange. Aftenposten synes det er «for tidlig» å si om saken mot Wikileaks-sjefen truer presse- og ytringsfrihet.

WIKILEAKS

USA har siktet Wikileaks-grunnlegger Julian Assange for «en konspirasjon» med varsler Chelsea Manning. De krever nå Assange utlevert fra Storbritannia, der Assange ble arrestert torsdag. En rekke jurister og ytringsfrihets­organisasjoner mener siktelsen er en alvorlig trussel mot presse- og ytringsfrihet.

Jussveteran Eva Joly er rystet over arrestasjonen av Assange og ber journalister og menneskerettighetsforkjempere reise seg.

– Om vi ikke skjønner at å dette handler om å verne pressefrihet, da skjønner vi heller ikke at det er Assange i dag og oss andre i morgen, sier hun til Klassekampen.

FAKTA

Julian Assange:

• Grunnla i 2006 nettstedet Wikileaks som har publisert hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan og avsløringen «Panama Papers».

• Ble i 2010 ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to kvinner. Svensk politi henla saken i 2017, men den ene kvinnen ber nå om at saka gjenopptas.

• Søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London i 2012 av frykt for at Sverige ville utlevere ham til USA. Torsdag ble han pågrepet og slept ut av ambassaden av britisk politi.

• USA ber britene om å få Assange utlevert. Utleveringsbegjæringen behandles 2. mai.

«Hacking»-anklager

Chelsea Manning ble i 2013 dømt til 35 år i fengsel i USA, for å ha lekket 700.000 hemmelige dokumenter til Wiki­leaks. I siktelsen mot Assange anklages han for å ha hjulpet varsleren med å skjule sine digitale spor. Assange skal ha gitt Manning råd om hvordan hun kunne knekke et passord som skulle la henne logge seg på forsvarsdepartements datamaskiner med et annet brukernavn enn sitt eget.

Flere kommentatorer – både i USA og Norge – mener siktelsen ikke truer presse- og ytringsfrihet. De viser til at Assange ikke er siktet for publisering, men «hacking» eller «datainnbrudd». CNNs juridiske analytiker Renato Mariotti sier «siktelsen ikke på noen måte rammer pressefriheten».

«Dette er hvor journalistikk slutter og spionasje begynner», tvitret journalist Michael Weiss – en beskjed som også gikk runden blant flere norske mediefolk.

Professor: Alvorlig

Joly understreker imidlertid at det ikke finnes noen bevis på at Assange har hacket til seg hemmelige dokumenter.

Hun mener det «er helt klart at man fra maktas side vil påstå at dette handler om å beskytte hemmeligstemplet informasjon og USAs sikkerhet», og ikke om et angrep på pressefrihet.

Tidligere Assange-rådgiver og jussprofessor Mads Andenæs mener at siktelsen «helt klart er en alvorlig trussel mot pressefriheten».

Han sier den er et forsøk på å utvide det strafferettslige begrepet «conspiracy» til å i større grad gjelde journalisters omgang med kilder.

– Dette er veldig alvorlig for alle journalister. Journalistiske arbeider som Pentagon-papirene og Watergate ville trolig kunnet blitt rammet av en slik utvidelse, sier han.

Aftenposten: For tidlig

Eva Joly støtter Norsk Pens uttalelse om at siden «Aftenposten og flere andre norske medier laget mye kritisk journalistikk basert på lekkasjene til Wikileaks», bør nå Medie-Norge «se et særskilt ansvar for å forsvare rettssikkerheten og ytringsfriheten til Julian Assange».

– Neste gang kan det være Aftenposten som blir tatt, fordi de har publisert noe de har visst var hemmelig informasjon, advarer Joly.

Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen sier imidlertid at det er for tidlig å vurdere hvorvidt saken mot Assange er en trussel mot presse og ytringsfrihet.

– Så dere er ikke klare til å gå i krigen for Assange?

– Nei, ikke i krigen. Dette er en viktig sak å følge med på og det er bra at Wikileaks-lekkasjene kom fram. Men på en annen side er det store spørsmål knyttet til metodene. Var det varsling eller innbrudd? sier Hansen.

Han understreker at han ikke har lest siktelsen eller kjenner alle detaljer i saken.

– Dersom resultatet blir at man får verktøy til å forfølge journalistisk metode så er det svært bekymringsfullt.

Norsk Pen: Et blindspor

I USA mener presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner som Freedom of the Press Foundation, Committee to Protect Journalists og Electronic Frontier Foundation (EFF) at siktelsen kan få negative konsekvenser for presse- og ytringsfrihet. Det selv om Assange ikke er siktet for publisering.

EFF skriver: «Selv om siktelsen konsentrerer seg om et påstått forsøk på å knekke et passord – et forsøk som tilsynelatende ikke var vellykket – så er det fortsatt, i sakas røtter, et angrep på publisering av lekket materiale».

Styremedlem i Norsk Pen Rune Ottosen sier at «USA fra første stund har forsøkt å straffe Assange for lekkasjene. Han viser til at daværende president i USA Barack Obama la Wikileaks-saken bort da hans juridiske rådgivere fant ut at den ville true pressefrihet.

– Nå har Trump administrasjonen, som på en rekke områder utfordrer presse­friheten, funnet et annet formelt grunnlag som de håper skal gjøre utlevering enklere og sjansen større til å vinne fram i britiske og amerikanske domstoler, sier han.

– Noen viser til et skille mellom journalistikk og hacking, og peker på at Assange ikke er siktet for publisering, men for digital hjelp til Manning, og at dette derfor ikke handler om pressefrihet?

– Ja, jeg har sett det, og synes det er et blindspor. Dette er helt klart et ytringsfrihetsspørsmål, og sakas kjerne er lekkasjene fra 2010 om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, sier Ottosen.

Assange hadde rett

Eva Joly sier Julian Assange flere ganger tidligere har hevdet at USA hadde en hemmelig etterforskning og arrestordre på ham, noe som i stor grad har blitt avfeid som paranoia.

– I dag vet vi at han hadde rett, sier hun.

Assange har siden 2010 blitt en svært kontroversiell person, ikke minst som følge av Wikileaks sin rolle i presidentvalget i USA i 2016, der de publiserte e-poster hacket fram av Demokratene.

Ottosen mener det nå finnes fare for at mediefolk som misliker Assange, leter etter unnskyldninger for å ikke forsvare ham.

– Ja, helt klart. Assange og Wikileaks er kontroversielle og ikke feilfrie, men hvis vi åpner for at denne saken ikke tas alvorlig på grunn av mange sidespor, så er det er det fare for at noen andre blir den neste som rammes av dette angrepet på ytringsfriheten.

Avisa The Guardian i Storbritannia er blant medieorganisasjonene som først samarbeidet og seinere røk uklar med Assange.

– Men nå er de krystallklare på at man må stå opp for hans rettigheter, og at de ser dette som et ytringsfrihetsspørsmål, sier Ottosen.

eirikgs@klassekampen.no

yngvildt@klassekampen.no