Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190405/ARTICLE/190409979

Nationen-redaktøren kjenner seg ikke igjen i kulturministerens beskrivelse av aviser som «går skikkelig bra»:

Støtta sikrer svarte tall

Av Torbjørn Tumyr Nilsen, Dag Eivind Undheim Larsen og Jonas Brække (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Fredag 5. april 2019

Seksjon: Kultur og medier

BEKYMRET: Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, er bekymret for den varslede omfordelingen av pressestøtta. – Vi kjemper hver dag for å drive sunt og bruker alle våre midler på journalistikk, sier hun.

Regjeringen vil gi mindre til de største pressestøtte-mottakerne. Men disse ­avisene ville gått med underskudd uten tilskudd, viser regnskapstall.

medier

Forrige fredag la kulturminister Trine Skei Grande (V) fram den nye mediestøttemeldingen. Et sentralt poeng i meldingen er at potten med pressestøtte skal omfordeles i årene som kommer. I klartekst betyr det at landets lokalaviser skal få mer, mens de riksspredte meningsbærende avisene skal få mindre.

Samme dag som mediestøttemeldingen ble lagt fram, sa Grande til NRK at det var på tide å se nærmere på de avisene som spiser en stor andel av mediestøtta.

«… [N]oen av dem går skikkelig bra. Og noen av dem er i konsern som går skikkelig, skikkelig bra», uttalte Grande på Dagsnytt atten. Hun la også til at noen av disse avisene hadde gått godt uten presse­støtte.

– Dette er en virkelighetsbeskrivelse som ikke treffer oss i det hele tatt. Jeg vet ikke hvilke aviser hun her sikter til, sier Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen.

FAKTA

Medie­meldingen:

• Forrige fredag presenterte kulturminister Trine Skei Grande (V) regjeringens mediestøttemelding.

• De ulike støtteordningene skal samles i én ordning, og midlene skal fordeles av et uavhengig mediestøtteråd.

• Rammene for støtten skal gis for fire år av gangen i stedet for å være en del av den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget.

• Regjeringen ønsker også å omfordele pressestøtten, slik at lokalaviser får mer og at riksspredte meningsbærende aviser får mindre.

– Kjemper hver dag

Nationen er en del av konsernet Tun Media, som endte med et resultat på 11,6 millioner før skatt i 2017. Knapt nok et «kjempeoverskudd», mener Halvorsen.

– Vi kjemper hver dag for å drive sunt og bruker alle våre midler på journalistikk. Abonnementsinntekter er vår viktigste inntektsstrøm, og også pressestøtta er svært viktig, sier hun.

Heller ikke Per Magne Tveiten i Mentor Medier, som har store aviser som Vårt Land og Dagsavisen i stallen, kjenner seg igjen i Grandes virkelighetsbeskrivelse.

– Definitivt ikke. Vi ser riktignok at vi har en økning i opplag og lesertall for våre aviser, men vi har ellers en krevende situasjon. Både på kort og lengre sikt er det mørke skyer i horisonten.

Klassekampen har sett nærmere på driftsresultatene til de ulike aviskategoriene som mottar pressestøtte. Tallene viser at de store, riksspredte, meningsbærende avisene samlet gikk med store underskudd både i 2016 og 2017 – hvis man ser bort fra den offentlige støtta.

I 2017 hadde disse avisene et samlet underskudd på 133 millioner, mot 165 millioner året før. Også gruppa med de aller minste lokalavisene har budsjettert med underskudd før tilskuddet kommer.

Går i pluss før støtte

På den positive delen av skalaen finner vi de mellomstore lokalavisene og de lokale nummer to-avisene.

Begge disse avisgruppene har overskudd også før de får pressestøtte. For eksempel har de lokale nummer to-avisene et samlet overskudd på henholdsvis 28 millioner i 2016 og 55 millioner i 2017.

Det er altså bare de aller minste lokalavisene og de store, riksspredte, meningsbærende avisene som er helt avhengige av offentlig støtte for å gjøre røde regnskapstall svarte.

– Er Grande på gyngende grunn når hun bruker dette argumentet som premiss for sin politikk, Tveiten?

– Jeg oppfatter ikke at det er våre aviser i Mentor Medier hun viser til i denne sammenhengen. Pressestøtta har vært med å sikre et mediemangfold vi ellers ikke ville hatt, og det er viktig også for framtida, sier Per Magne Tveiten i Mentor Medier.

– Ingen pengemaskin

Bergensavisen er blant dem som havner i kategorien «lokale nummer to-aviser», som samlet hadde et overskudd på 55 millioner kroner før pressestøtte i 2017. I fjor innkasserte Bergensavisen nesten 30 millioner i statlig mediestøtta.

I tillegg har sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson det store mediekonsernet Amedia i ryggen, men han er likevel kritisk til at kulturministeren ønsker å vri mediestøtten over til lokalavisene.

– Hvis Trine Skei Grande går rundt og tenker at det å drive en nummer to-avis er en pengemaskin, kan jeg avkrefte det på det sterkeste. Overskuddet til våre eiere i Amedia stammer ikke fra oss, sier Sveinbjørnsson.

I fjor fikk Nationen over 23 millioner kroner i statlig støtte. Redaktør Irene Halvorsen mener det er et problem at mediestøttemeldingen ikke sier noe konkret om hvor mye mindre støtte Nationen, Vårt Land og Klassekampen skal få framover.

– Det står heller ingenting om hvordan innretningen vil bli. Det vanskeligste for oss med denne meldingen er nettopp at det blir veldig utydelig hva som blir konsekvensene for en avis som vår, sier hun.

De største kan tilpasse seg

Rune Hetland, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), sto fram som vinneren da Trine Skei Grande la fram mediestøttemeldingen forrige fredag. Når det gjelder omfordelingen av støtte fra de riksspredte avisene til lokalavisene, mener han det er viktig å se helhetsbildet.

– De samlede rammevilkårene handler om både momsfritaket, som har mest verdi for de største avisene, og den direkte støtta, som er viktigst for de minste avisene. Det er også avisene med størst økonomi som har best mulighet til å tilpasse seg en ny digital hverdag og eventuell endringer i rammevilkårene, sier Hetland.

– Det er et faktum at det er lokalavisene som har minst økonomi, færrest ansatte og mer krevende situasjon for å klare omstillinger. Kulturministeren har forstått dette og gir oss nå litt muskler til å takle både digital omstilling og journalistikken i hverdagen.

Innser sårbarhet

Kulturminister Trine Skei Grande (V) slår fast at selv om mediebransjen er i en krevende fase, er det samtidig positive utviklingstrekk.

«Blant avisene som fikk mest i produksjonstilskudd i fjor, har flere vist positiv utvikling på resultatsiden i 2017 og 2018. Amedia la nylig frem årsregnskap for 2018 som viste at konsernets digitale annonseinntekter økte med 40 prosent og en vekst i digitale abonnenter på 30 prosent. Dette lover godt for framtidas forretningsmodeller», skriver kulturministeren i en e-post via departementets kommunikasjonsavdeling.

Samtidig medgir Grande at avisene som mottar mest produksjonsstilskudd, er sårbare for en nedgang i støtten.

«Vi er imidlertid overbevist om at det på lang sikt vil finnes fungerende forretningsmodeller for kvalitetsjournalistikk. En omfordeling av produksjonstilskuddet i favør av lokalavisene vil også skje gradvis, slik at avisene som får redusert støtten, får tid til å tilpasse seg», skriver Grande.

kultur@klassekampen.no