Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190323/NTBU/944469

Mueller anbefaler ikke ytterligere siktelser etter Russland-granskningen

Publiseringsdato: Lørdag 23. mars 2019

Spesialetterforsker Robert Mueller har fullført sin etterforskning av Donald Trump og Russland. I sluttrapporten anbefales ingen nye siktelser.

Spesialetterforsker Robert Mueller har fullført sin etterforskning av Donald Trump og Russland. I sluttrapporten anbefales ingen nye siktelser.
Muellers rapport ble overlevert til justisministeren fredag. Ifølge en kilde i det amerikanske justisdepartementet kommer det fram av sluttrapporten at Muellers team ikke ser for seg nye siktelser som følge av granskningen. Fra før av er 34 personer straffeforfulgt som følge av Russland-etterforskningen, seks av dem har hatt tilknytning til president Donald Trump.
Justisminister William Barr skal nå gå gjennom Mueller-rapporten, og allerede i helgen kan Kongressen få innsyn i granskingens hovedfunn. Men det er opp til Barr å formelt avgjøre hvor mye av rapporten som eventuelt skal offentliggjøres.

TautrekkingGranskingsrapporten har vært ventet å bli gjenstand for voldsom politisk og juridisk tautrekking, og både demokrater og republikanere har krevd at hele rapporten offentliggjøres.
Barr har sagt at han vil skrive sin egen rapport som oppsummerer Muellers funn.
– Jeg forventer at jeg kan være i stand til å underrette dere om spesialetterforskerens hovedkonklusjoner så tidlig som denne helgen, skriver Barr i et brev til de to partienes ledere i Kongressens justiskomiteer.
Ifølge Reuters opplyser justisdepartementet at hovedkonklusjonene fra rapporten vil bli offentliggjort samtidig med at de blir overlevert til Kongressen. Barr vil konsultere både visejustisminister Rod Rosenstein og Robert Mueller før han avgjør om hele eller deler av rapporten skal offentliggjøres.

Demokratisk uttalelseDemokratenes leder i Representantenes hus Nancy Pelosi og i Senatet Chuck Schumer sier i en felles uttalelse at det er svært viktig at rapporten offentliggjøres i sin helhet.
– Barr må ikke gi president Trump, hans advokater eller stab noen «sniktitt» på forhånd på spesialetterforsker Muellers funn eller bevis, og Det hvite hus må ikke få lov til å blande seg inn i avgjørelser om hvilke deler av de funnene eller bevisene som offentliggjøres, sier de to.
Foreløpig ser det ut til at de får det slik de vil. Trump har ikke blitt brifet om rapporten, og det er opp til justisminister Barr hva som skal skje videre, sier Det hvite hus i en uttalelse.

Store spørsmålMueller og hans team har i nesten to år gransket anklager om russisk innblanding i presidentvalget som brakte Trump til Det hvite hus. Siden rapporten fortsatt er hemmeligstemplet, er det ikke kjent om Mueller har klart å svare på de viktigste spørsmålene i etterforskningen:
* Samarbeidet Trumps medarbeidere med russiske myndigheter for å påvirke presidentvalget i 2016 i Trumps favør?
* Foretok Trump seg noe i ettertid for å hindre etterforskningen, for eksempel da han sparket FBI-direktør James Comey?
Representantenes hus vedtok nylig en enstemmig, men ikke bindende uttalelse som tar til orde for at hele Mueller-rapporten offentliggjøres.

34 straffeforfulgtEtterforskningen har kastet store skygger over Trumps presidentskap. Til tross for siktelser eller tiltaler mot 34 personer, seks av dem er tidligere Trump-medarbeidere, er ingen blitt tiltalt for samarbeid med russerne for å påvirke valget. Men Mueller og hans folk har avdekket andre typer kriminalitet, og det kan fortsatt komme nye tiltaler.
Presidentens tidligere valgkampsjef Paul Manafort ble nylig dømt til over sju års fengsel for blant annet skattesvindel, hvitvasking av penger og forsøk på å påvirke vitner.
Presidenten selv har gjentatte ganger forsøkt å undergrave Muellers gransking ved å kalle det en heksejakt. Han avviser blankt at det fantes noe samarbeid med Russland.

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.