Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190316/ARTICLE/190319975

Kunstnerne bak «Ways of seeing» mener de har klart å vise fram maktapparatets verktøy for undertrykkelse:

– Folk vil se at vi hadde rett

Av Torbjørn Tumyr Nilsen, Sara Hegna Hammer (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Lørdag 16. mars 2019

Seksjon: Kultur og medier

OFFENSIVE: Det var tre slitne kunstnere som møtte Klassekampen fredag. Men Hanan Benammar, Pia Maria Roll og Sara Baban mener «Ways of seeing» har vært en suksess, og kaller forestillingen «en kjærlighetserklæring til et fungerende demokrati».

Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.

TEATER

– Ved hvert attentat var det som om noen sparket oss i magen. Men ingen imøtegikk anklagene om at forestillingen skulle ha noen kobling til disse hendelsene, sier Pia Maria Roll.

Klassekampen treffer regissøren og de to skuespillerne og medprodusentene Sara Baban og Hanan Benammar hjemme hos Roll fredag morgen. Det har bare gått timer siden det ble kjent at PST tar ut siktelse mot samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) for selv å ha påsatt en brann i familiens bil. Etter fire krevende måneder kan de omsider senke skuldrene.

For etter at deres forestilling «Ways of seeing» ble vist på Black Box Teater i Oslo i november, har gruppa vært under stort press. Forestillingen, som blant annet inkluderer videoklipp av husene til Wara, Christian Tybring-Gjedde og Jens Stoltenberg, er blitt satt i sammenheng med fem tilfeller av trusler og hærverk mot førstnevnte.

Kunstnerne har mottatt ubehagelige meldinger og trusler. Nattlige oppringninger fra ukjente numre skal ifølge Sara Baban ha begynt allerede samme kveld som Waras samboer Laila Anita Bertheussen troppet opp på teatret for å filme forestillingen, som hun seinere omtalte som «en invasjon» i VG.

FAKTA

Wara-saken:

• Teaterstykket «Ways of seeing» av Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr ble vist første gang på Black Box teater i Oslo i november.

• Stykket fikk kritikk fra samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara for å ha vist fasaden til hjemmet deres som en del av oppsetningen.

• I månedene etter kritikken ble det rapportert om flere tilfeller av trusler og hærverk mot Waras hus.

• Torsdag ble det kjent at PST har siktet Waras samboer for det siste tilfellet av ildspåsettelse.

– Vi snikfilmet ingen

Det er tre tydelig pregede kunstnere som møter Klassekampen denne morgenen.

De siste fire månedene har de følt seg mistenkeliggjort. De opplever at mediene i stor grad har akseptert narrativet Laila Anita Bertheussen har fremmet, og ikke i tilstrekkelig grad stilt seg kritiske til koblingene som er blitt gjort mellom teaterforestillingen og hendelsene ved Waras hjem.

– Medienes jobb er å finne ut av hva som faktisk skjedde. Men Bertheussen fikk lansere usanne påstander om stykket, og ingen spurte om dette virkelig var sant. Vi snikfilmet ingen, vi har ikke omtalt Wara som rasist, men ingen spør oss hva som stemmer. Jeg er virkelig forbanna, rett og slett. Det er så stygt, sier Baban.

– Mediene har ingen respekt for kunst. Ingen ville kritisert en bok de ikke hadde lest, men det er fritt fram når det kommer til kunst, sier Hanan Benammar.

De tre ønsker ikke svare på hvorvidt de vurderer å gå til sivilt søksmål mot Bertheussen, dersom hun dømmes for forholdene.

Dundret som et tog

Men den krevende situasjonen har på ingen måte slått lufta ut av dem. For med «Ways of seeing» ønsket kunstnerne å belyse hvordan overvåking og propaganda brukes aktivt i maktutøvelse. De opplever at det dramatiske etterspillet forestillingen har fått, bekrefter deres tese.

– Som regissør så må jeg si at det har vært vanvittig interessant å se forestillingen suksessivt etter at dette utspilte seg i offentligheten. Da vi spilte forestillingen på Vega nå i mars, ble mottakelsen av forestillingen en femte karakter i rommet. Jeg tror ingen i salen pustet de første 75 minuttene. Alt som parallellt skjedde i offentligheten, kjørte gjennom scene og sal som et hurtigtog. Og da gjør teateret det bare teatret kan: Det blir en levende sosial organisme som utvider erfaring, sier Roll.

Skuespiller Sara Baban stemmer i.

– Det er blitt sagt at alle er tapere i denne saken, men det er jeg ikke enig i. De som har sett forestillingen, vil se at vi har hatt rett. Det vi viser i forestillingen, er det samme som skjer i virkeligheten.

Fikk ikke snakke om stykket

I «Ways of seeing» møter vi fransk-algeriske Hanan, som flytter til Norge som en reaksjon på dem framvoksende høyrepopulismen i Frankrike. Men i kjølvannet av 22. juli-terroren opplever hun at de samme ideene vinner terreng også i Norge. Sammen med Sara, en kurdisk flyktning fra Irak, går hun inn for å kartlegge nettverkene de hevder har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn.

«Hvem er de og hva oppnår de med det? Og hva er sammenhengen mellom dette miljøet og et stadig høyere rop om mer overvåking?» spør kunstnerne og retter kameraet mot Resett-redaktør Helge Lurås og Hege Storhaug i Human Rights Service.

Hanan Benammar er skuffet over at mediene ikke tok tak i problemstillingene stykket forsøkte adressere.

– Vi fikk aldri sjanse til å snakke om stykket i mediene. De var bare interessert i å finne ut om vi hadde gjort noe ulovlig, og når de innså at vi ikke hadde det, ville de snakke om vår etikk og moral, sier Benammar.

Selv mener hun mediene burde stilt langt flere spørsmål ved etikken og moralen til sentrale maktpersoner.

– Man har akseptert narrativet om at vi har kalt Wara rasist, og at vi har snikfilmet huset hans. Journalister kjenner ikke igjen den enkleste form for propaganda fra Frp. Alle som har fulgt ekstremhøyre i Europa, vil kjenne igjen disse metodene, mener Benammar.

Hun får støtte fra Roll.

– Jeg er overrasket over at pressen ikke er interessert i å forstå hvordan propaganda fungerer, for jeg kan love dere at det politiske apparatet er det, sier Roll lattermildt.

Hun mener at det er nettopp det de har forsøkt å gjøre med «Ways of seeing».

– Når man bruker provokasjon som virkemiddel, stiller man seg i en posisjon der man risikerer å tape, noe vi så ut til å gjøre inntil i går. Men det å risikere tap er viktig. I beste fall er resultatet at man viser fram maktapparatets verktøy for undertrykkelse, mener Roll.

Tok til orde for sanksjoner

Ved flere anledninger har Frp-politikere tatt til orde for sanksjoner mot Black Box Teater, hvor forestillingen ble vist, og før jul foreslo Oslo Frp å ta fra teatret all kommunal og statlig støtte. Det skremmer Benammar.

– Frp er veldig klar over hva de gjør. De er redd for ytringsfrihet og for fri kunst. De bruker selv sin ytringsfrihet for å komme til makta, men når de først har gjort det, vil de frata andre den, mener Benammar.

Hun tror også at hennes egen hudfarge har vært medvirkende til de sterke reaksjonene.

– Det er klart det gjør vondt når to brune damer går opp scenen og sier at vi egentlig ikke bryr oss om dere, men vi skal hjelpe dere likevel.

Benammar mener hele prosessen rundt «Ways of seeing» er en skandale, og hun forventer en uforbeholden unnskyldning fra myndighetene og fra politikerne som har ønsket å sensurere stykket.

Selv blant dem som har støttet kunstnernes ytringsfrihet, er det flere som har vært kritiske til grepet med å filme maktpersoners hus. Statsminister Erna Solberg uttalte at «de som har laget stykket, må tenke over at de også bidrar til … at det er tøffere å være politiker».

– Hvorfor valgte dere å gjøre filmer av husene til et bærende element i denne forestillingen?

– Dette handler om kropper som er tvunget til å forholde seg til maktutøvelse. I 2019 handler maktutøvelse mye om islamofobi, som er blitt en forutsetning for å oppnå makt. Vi må forstå disse mekanismene og at de har sitt geopolitiske utgangspunkt i relasjonene til Midtøsten, forholdet vårt til USA og til Nato. Overvåking er et symptom og et verktøy i denne maktutøvelsen.

– Men kunne ikke dette vært belyst kunstnerisk uten å måtte filme husene?

– Det vil vi ikke svare på. Du må se forestillingen, for dette inngår i en kontekst, sier Baban.

En kjærlighetserklæring

Belastningene til tross, Pia Maria Roll lar seg ikke skremme fra å utøve sitt kunstneriske virke.

– Dette er jo helt fantastisk. Det viser akkurat hvorfor man skal ha kunstnere som kan arbeide uavhengig. Du kan samarbeide med akkurat hvem du vil, ta akkurat den risikoen du vil, sier Roll entusiastisk.

– Forestillingen «Ways of seeing» er egentlig en kjærlighetserklæring til et fungerende demokrati, til et samfunn der det er mulig å gjøre kunstneriske prosjekter med en stor risiko.

kultur@klassekampen.no