Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190315/ARTICLE/190319981

En ny amnestilov fritar Guatemalas militære for alle typer krigsforbrytelser:

Amnestilov fritar alt

Av Peter M. Johansen

Publiseringsdato: Fredag 15. mars 2019

Seksjon: Utenriks

PROTEST: Carmen Cumes og Rosalina Tuyuc i enkeforeningen CONAVIGUA demonstrerer mot amnestiloven for omfatter alt fra folkemord til forsvinninger. FOTO: MOISES CASTILLO, AP/NRK SCANPIX

UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.

Guatemala

Avstemningen om den nye amnestiloven ble utsatt i siste liten i nasjonalforsamlingen i Guatemala by onsdag.

Loven dekker alt av krigsforbrytelser og bestialiteter gjennom den 36 år lange væpnede konflikten som kostet over 200.000 mennesker livet.

Amnestiloven er drevet fram av parlamentarikere med bånd til militæret som fikk innpass i nasjonalforsamlingen under president Jimmy Morales og general Otto Pérez Molina før ham, den tidligere sjefen for miliær­etterretningen.

FAKTA

Militærstaten:

• Etter CIAs kupp mot kristensosialisten Jacobo Arbenz i 1954, ble Guatemala etablert som militærstat til 1986.

• I 1962 startet geriljakrigen. Hæren fikk USAs støtte til geriljaen ble slått 1966-68. Etter det ble 20.000 drept fram til 1976.

• Under opprøret blant mayaene mot massakrene fra 1980, dannet fire geriljagrupper fronten URNG (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca) i 1982.

• 1982-85 drepte militærregimet, under Ríos Montt og Óscar Mejia mer enn 200.000.

Rehabilitert fortid

Pensjonerte offiserer, mange av dem selv involvert i krigsforbrytelsene som nå blir dekket av amnestiloven, medlemmer av veteranforeningen og med forbindelser til kaibiles, de mest morderiske spesialstyrkene Kaibil, fylte taburettene.

De har spunnet et nettverk av militære og forretningsfolk rundt Morales og forsøker å lamme forfatningsdomstolen.De vil også kaste ut FNs internasjonale kommisjon mot straffefritak i Guatemala.

Guatemala har hatt amnestilov siden 1990-tallet som en del av fredsavtalen mellom myndighetene og frigjøringsfronten URNG (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca) i 1996. Den omfattet mindre krigsforbrytelser.

Den nye loven har fått tilbakevirkende kraft og omfatter alle de minst 33 som er dømt siden rettsoppgjøret begynte i 2008, offiserer og ledere for paramilitære grupper, og de som vel 50 som er i gang med rettsprosessen.

De skulle bli løslatt innen 24 timer, inkludert en geriljaleder, dømt for menneskerettighetsbrudd.

FNs menneskerettskommissær Michelle Bachelet, tidligere president i Chile, kaller loven et «drastisk skritt tilbake for rettssikkerheten og ofrenes rettigheter», ifølge avisa The Guardian.

Fortid i sann tid

Folk på venstresida er preget av FMLNs tap i valget i El Salvador 3. februar og forholdene i Mellom-Amerika generelt. De fordeler seg på ikke mindre enn seks partier som vegeterer på hverandre foran valget 16. juni.

Energien i den sosiale bevegelsen som fikk avsatt Pérez Molina 2. september 2015 for grove korrupsjonsanklager, har ikke materialisert seg politisk og ebbet ut i des­illusjoner. De sitter igjen med en farse av en president og 27 partier å velge mellom.

Det politiske landskapet er like spraglet som urfolkenes drakt, huipil, men er alt annet enn vakkert. Stemningen er preget av politisk kaos.

Zury Mayté Ríos, datteren til tidligere juntapresident Efraín Ríos Montt, er diskvalifisert fra å stille som presidentkandidat.

Faren delte ansvaret med president Óscar Humberto Mejia for den blodigste rødhvite apartheidpolitikken mot mayaer, quiché og andre urfolk på 1980-tallet.

De sto sammen om militær­kuppet i mars 1982 før forsvarsminister Mejia kuppet sin sjef i august 1983 og satt til januar 1986. Ríos Montt kom inn i kongressen i 2007 og dekket seg bak immuniteten som flere i nasjonal­forsamlingen har gjort, fram til amnestiloven nå er vedtatt.

Mejia døde 1. februar 2016; Ríos Montt 1. april i fjor.

peterm@klassekampen.no

UNDERSAK

Stenger døra for etterforskning

President Jimmy Morales stengte 7. januar ned virksomheten til Den internasjonale kommisjonen mot straffrihet i Guatemala (CICIG), lenge før mandatet går ut i september.

CICIG hadde da bistått rettsoppgjøret i 16 måneder og utløst sinne blant landets generaler. CICIGs leder, kolombianeren Iván Velásquez, ble nektet innreise allerede i september fordi det angivelig ville forverre sikkerhetssituasjonen i landet.

Den siste tida det vært økning i drap på kvinner. Det kan ha sammenheng med kvinners aktive fordømmelse av amnestiloven, blant annet under 8. mars, og skremselspolitikk foran valgene i juni.

CICIGs korrupsjonsanklager rammer også Morales. CICIG som ville oppheve presidentens immunitet, samarbeider med påtalemyndighetene.