Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190312/ARTICLE/190319993

Flere reagerer på at Oslo kommune ikke har snakket åpent om at de endret planene for Munchmuseet:

Munch i aluminium

Av Torbjørn Tumyr Nilsen og Jonas Brække

Publiseringsdato: Tirsdag 12. mars 2019

LYS OG SKYGGE: Valget av materialer til Munch-museets fasade vekker reaksjoner etter hvert som bygget i Bjørvika gradvis nærmer seg ferdigstillelse. Dette bildet ble tatt i forrige uke. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.

Arkitektur

Igjen stormer det om det nye Munchmuseet i Bjørvika. Etter at Lambda gradvis har tatt form, er det kommet reaksjoner på byggets utseende. Kritikerne mener fasadeplatene i aluminium gjør bygget altfor mørkt og dominerende i havneomgivelsene.

Opprinnelig skulle fasaden bestå av glass. Beslutningen om å bytte til aluminium ble tatt allerede i 2011, meldte Aftenposten søndag. Men hvordan kunne en så stor endring vedtas uten offentlig debatt?

– Man bør kunne spørre om man ikke burde ha problematisert dette materialvalget på et tidligere tidspunkt, og ikke nå som bygget snart er ferdig og endring er umulig.

Det sier Karl Otto Ellefsen, professor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, som selv satt i konkurransejuryen da Lambda ble valgt i 2009.

Både bruken av hvit marmor på Operaen og ulike materialvalg for Nasjonalmuseets såkalte alabasthall er blitt heftig debattert i mediene. Det samme har ikke skjedd med Lambda-fasaden.

– Det er litt merkelig at en betydelig endring av materialer ikke ble diskutert åpent på samme måte som marmoren på operataket og alabasthallen, sier Ellefsen.

– Hvor viktig var denne delen av bygget da juryen gjorde sitt valg i 2009?

– Den åpne fasaden mot vest, hvor man, når det er mørkt ute, kunne betrakte det indre livet i museet, ble sett på som et positivt trekk ved forslaget. Det gjenstår likevel å se hva som blir resultatet, sier Ellefsen, og viser til forsikringene fra arkitektene om at man fremdeles vil ha glass i øvre og nedre del av bygget.

FAKTA

Nytt Munch-museum:

• Åpner i Bjørvika juni 2020.

• Bygget Lambda vant arkitektkonkurransen i 2009. Det er tegnet av det spanske arkitektkontoret estudio Herreros.

• Ble vedtatt bygget av Oslo bystyre i 2013, etter store diskusjoner om lokalisering og byggehøyde.

• Består av elleve utstillingssaler og har et bruttoareal på 26.313 kvadratmeter.

• Prosjektets kostnadsramme er på 2,8 milliarder kroner.

Han understreker at han som fagperson er klar over at arkitektkontorenes visualiseringer «ikke alltid må tolkes bokstavelig».

– De kan ofte være som reklame å regne. En arkitekt vil alltid stille seg noe avventende til slike tegninger.

– Ser ikke bra ut

Allerede i 2011 ble Lambda utsatt for massiv kritikk av arkitekter, byplanleggere og kommentatorer i mediene: Bygget ble for dyrt, for høyt og det ville blokkere fjordutsikten fra Middelalderparken.

I en kronikk i Aftenposten slo kunstprofessor Ina Blom og arkitektprofessor Mari Lending tilbake mot anklagene, som de mente i stor grad var basert på løse rykter og populistiske perspektiver. I motsetning til en del andre som engasjerte seg i debatten, hadde de fått med seg at museet ikke lenger var planlagt med en ren glassfasade.

Sju år seinere stiller Ina Blom seg likevel undrende til resultatet.

– Jeg har ikke sett selve bygningen ennå, men ut fra fotografiene ser resultatet ikke bra ut, og det er grunn til å spørre om hva som har skjedd her, uttaler Blom til Klassekampen.

Blom trekker en parallell til diskusjonen om det nye, skiferkledte Nasjonalmuseet på Vestbanen, som har fått kritikk for å framstå introvert og innelukket.

– Hvis man ser på det nye Nasjonalmuseet, gir arkitektpresentasjonen et godt inntrykk av hvordan det faktiske fasadematerialet ser ut i dag, sier Blom.

– Det kan ikke være slik at simuleringen av et bygg skal skille seg radikalt fra det endelige resultatet, selv om man tar høyde for en viss forskjønnelse.

Peker på mediene

Kunstprofessor Erling S. Skaug var tidlig ute med å kritisere Lambda. Den nye debatten om fasadekledningen er bare en av flere skandaler i byggets historie, mener han.

– At jurymedlemmer i dag er overrasket over resultatet, forteller alt om hvor ukyndige de har vært. De ante jo ingenting om hvilke krav som bør stilles til et museumsbygg, sier Skaug.

Skaug sier at han lenge har vært klar over at Lambda-fasaden ville se helt annerledes ut enn det som framgår av illustrasjonene fra 2009.

– Byggherre og arkitekter har ikke vært flinke til å informere pressen om hvor annerledes fasadene ville bli med disse endringene.

Kunsthistoriker Dag Solhjell er kritisk til at kulturjournalister har benyttet illustrasjonene fra Lambda-arkitektene igjen og igjen, uten å stille kritiske spørsmål.

– Dette er et ganske typiske eksempel på at medienes kulturredaksjoner er for lite oppmerksomme på utviklingen i saker de dekker. Ikke bare mediene, men også politikere som har latt seg besnære av disse bildene, må ta selvkritikk.

– Propaganda for bygget

Solhjell anklager utbyggerne i Kulturbyggene i Bjørvika, som i 2015 seinere ble innlemmet i den nye etaten Kultur- og idrettsbygg, for å ha seilt under falskt flagg.

– Blant ble det laget en tre–fire minutter lang skrytevideo hvor alle elementer som det kunne reises kritikk mot, var sensurert vekk. Denne inngår i det jeg vil kalle propaganda som skulle sørge for å få reist bygget. Vi har å gjøre med en byggherre som har hatt politisk interesse av å stenge for negative innsigelser.

Kultur- og idrettsbyggs direktør Eli Grimsby svarte ikke på Klassekampens forespørsel om kommentar før avisa gikk i trykken.

kultur@klassekampen.no