Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190311/ARTICLE/190319997

Hver tredje osloborger er uinteressert i kunst. Likevel støtter et flertall av dem at kommunen investerer i det:

Folket vil ha kunstverk

Av Sara Hegna Hammer (tekst) og Odin Jæger (foto)

Publiseringsdato: Mandag 11. mars 2019

Seksjon: Kultur og medier

SETTER PRIS PÅ KUNSTEN: Leif Brunsvik sier selv at han ikke er kunstinteressert, men mener likevel Oslo kommune bør bruke penger på kunst. Han har bodd i bydel Gamle Oslo lenge nok til å huske hvor trist Klosterenga var før Bård Breiviks skulpturpark ble oppført her i 1999.

70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.

KUNST

På tusen steder i hovedstaden kan man finne kunstverk fra Oslo kommunes kunstsamling. På skoler, i parker og på torg er noen av de 19.000 verkene plassert, og i fjor brukte kommunen over 50 millioner kroner på kunst.

Det setter innbyggerne pris på, skal vi tro en ny undersøkelse utført av Opinion og Norsk Publikumsutvikling på oppdrag fra kommunen.

Hele 84 prosent av de spurte oppgir å være positive til kunst i det offentlige rom, og sju av ti er positive til at kommunen selv eier, forvalter og investerer i kunst.

Selv blant den tredjedelen som oppgir å være uinteressert i kunst, er nesten 70 prosent positive til kommunens kunstordning.

– Jeg tror det er en høy terskel for å si at man er opptatt av kunst, for mange tenker nok at en som definerer seg som kunstelsker, er en som går på mange utstillinger. Men dette viser at folk likevel setter pris på kunsten i nærmiljøet sitt, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Hun mener ordningen treffer når seks av ti sier at de ofte legger merke til kunst i det ­offentlige rom.

– Kunstordningen skal være et demokratisk pro­sjekt. Innbyggerne skal oppleve kunst uavhengig av bakgrunn, uavhengig av om de har hatt foreldre som tar dem med på utstillinger.

FAKTA

Holdninger til kunst:

• På oppdrag fra Oslo kommune og Oslobiennalen har Norsk publikumsutvikling og Opinion kartlagt osloborgernes holdninger til kunst i det offentlige rom.

• Undersøkelsen viser at 84 prosent er positive til kunst i det offentlige rom.

• Sju av ti er positive til at kommunen eier og forvalter en egen kunstsamling.

• Også blant dem som oppgir å være uinteressert i kunst, mener sju av ti at kommunen likevel bør bruke penger på kunst.

Trist før utsmykning

I 1999 ble Bård Breiviks skulpturpark oppført mellom Gamlebyen og Galgeberg, øst i Oslo. En av Norges viktigste kunstnere utformet en vegg, bassenger og flere skulpturer i en av hovedstadens fattigste bydeler.

Tjue år seinere møter Klassekampen Leif Brunsvik her mens han lufter hunden i det grå vinterværet. Brunsvik tilhører den tredjedelen av befolkningen som oppgir at de ikke er kunstinteressert, men som likevel hilser kunsten velkommen i sitt nabolag.

– At kommunen smykker ut offentlige rom og holder det ved like, synes jeg er riktig selv om det innebærer at man må spare inn på andre ting, sier Brunsvik.

– Hvorfor det?

– Jeg har bodd her såpass lenge at jeg husker hvordan parken var før den ble smykket ut. Den var veldig trist og ingen brukte den. Men når snøen går, blir det mye folk her. Det er nok ikke bare på grunn av kunsten, men den gjør det innbydende å komme hit, tror Brunsvik.

Har fortsatt hvite flekker

Brunsviks lovord om Klosterenga er som musikk i ørene til kulturbyråd Rina Mariann Hansen. I løpet av 2019 og 2020 skal nå avdøde Bård Breiviks visjoner for skulpturparken omsider realiseres, blant annet ved å igjen la ­Hovikbekken renne gjennom parken.

Hansen mener undersøkelsen utgjør et fint bak­teppe for satsingen.

– Den underbygger poenget med å bruke offentlige penger på kunst der folk bor og ­ferdes. Det er med på å skape identitet, som oksefontenen på Torshov, som har gitt navnet til en supporterklubb. Kunsten definerer nærområdene, sier Hansen.

– Men undersøkelsen viser også at holdningene til kunst i det offentlige rom er mer positive i indre deler av byen enn i de ytre. Bør det plasseres mer kunst utenfor ringveiene?

– Jeg vet ikke om det handler om hvor kunsten befinner seg, eller om det bare sier noe om hvor interessen er. Men en evaluering av kunstordningen vår i 2017 viste jo at kartet fortsatt har noen hvite flekker. Spesielt i bydeler i sør.

– Oppmuntrer dette til å satse ytterligere på kunst?

– For meg gjør det det. Vi gjør mange ting som vi tenker at er viktig, men som vi ikke vet om faktisk har effekt. Da er det fint å vite at kunsten gjør en forskjell i nærmiljø­ene, sier Hansen.

sarah@klassekampen.no

UNDERSAK

Innvandrere kjenner samlingen bedre

Oslo kommunes kunstsamling består av om lag 19.000 verk fra 1700-tallet og fram til i dag, med hovedvekt på norsk modernisme.

En ny undersøkelsen kartlegger blant annet hvor god kjennskap hovedstadens befolkning har til kunsten de selv eier. Respondentene er blitt bedt om å svare på følgende spørsmål: «Hvor godt eller dårlig kjenner du til Oslo kommunes kunstsamling?»

Totalt sett oppgir 14 prosent å ha god kjennskap til samlingen, mens tallet er noe høyere for dem med innvandrerbakgrunn. Blant både første- og andregenerasjonsinnvandrere har 21 prosent god kjennskap til kunstsamlingen. Blant ikke-vestlige innvandrere er tallet enda høyere: 23 prosent.

– Det er vanskelig å si hva dette er et uttrykk for, men det er interessant at blant dem med innvandrerbakgrunn oppgir flere å være kunstinteressert, og de er også mer positive til kunst i det offentlige rom, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen.

– 54 prosent av Oslos befolkning oppgir å ha dårlig kjennskap til kunstsamlingen. Er det et problem?

– Jeg er opptatt av at folk skal ha kunstopplevelser, men det er ikke så viktig at de vet hvem som eier kunsten. Når det er sagt, så er det nok mye vi kan gjøre i arbeidet med formidlingen av kunsten vår, sier Hansen.