Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190305/ARTICLE/190309985

• Overveldende flertall på Stortinget mot atomvåpenforbud • Arbeiderpartiet splittet

Sier nei til atomforbud

Av Magnus Lysberg

Publiseringsdato: Tirsdag 5. mars 2019

Seksjon: Utenriks

RAMMER NORGE: Høyre-representanten Michael Tetzschner sier at det internasjonale forbudet mot atomvåpen også vil ramme Norge, fordi landet er underlagt Natos atomvåpenparaply. FOTO: SIV DOLMEN

NEI: Regjeringspartiene går mot det internasjonale forbudet mot atomvåpen, med støtte fra Arbeiderpartiet.

Atomvåpen

Et stort flertall av partiene på Stortinget vil i dag stemme nei til at Norge undertegner det internasjonale forbudet mot atomvåpen.

Saken har blitt behandlet i utenriks- og forsvarskomiteen, der Michael Tetzschner (H) har vært saksordfører.

– Den aller viktigste grunnen til å si nei er at så lenge ingen av de etablerte atommaktene vil forplikte seg til å kvitte seg med sine atomvåpen, så er dette en papirøvelse, sier Tetzschner.

FAKTA

Atomvåpenforbud:

• Norge var blant landene som i 2013 tok initiativ til å begynne forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

• Forbudet ble forhandlet ferdig i 2017. 70 stater har undertegnet avtalen, og 22 har ratifisert den. Når 50 land har ratifisert avtalen, trer den i kraft.

• Ingen Nato-land har undertegnet forbudet. Det har heller ingen andre land i allianse med en atomvåpenstat, unntatt Kasakhstan.

• Flertallet på Stortinget vil i dag stemme mot at Norge skal signere.

«Ikke noe vits»

Ingen Nato-land har signert avtalen, og av de 70 landene som har signert, er bare ett land alliert med en atomvåpenmakt. Det er Kasakhstan, den tidligere sovjetrepublikken der Sovjetunionen gjennomførte en stor andel av sine atomprøvesprengninger.

Høyre-representanten Tetzschner mener at det «ikke er noen poeng i» at land som ikke har innflytelse over verdens atomvåpenarsenaler undertegner avtalen.

– Traktaten blir ikke reelt bindende, for den kan ikke håndheves. En avtale må inkludere alle atommakter, og inneholde et håndhevelsesregime. Det gjør den ikke i dag. Det er en grunn til at amerikanerne ikke lener seg tilbake og sier at nå trenger vi ikke å håndtere Nord-Korea, for nå vedtar FN denne traktaten snart, sier han.

– Dårligere enn i dag

Stater som undertegner traktaten, forplikter seg til aldri å «bruke, eller å true med å bruke atomvåpen». Tetzschner sier det er en formulering som også vil ramme Norge, fordi landet er en del av Nato, og i ytterste konsekvens også er beskyttet av Natos atom­våpen.

– Et forbud mot det å ha tilgang på atomvåpenkapasitet vil ramme allianseland som ikke har egne atomvåpen, men som nyter godt av å være under en atomparaply, som Norge, sier han.

– Flere av de aller viktigste nedrustningsavtalene rakner nå i sømmene. Er det ikke på tide å forsøke et alternativ?

– Nei. Er det noe som i alle fall ikke kommer til å fungere, så er det en avtale som er svakere enn dagens avtaler, slik dette såkalte forbudet er, sier Tetzschner.

Arbeiderpartiet delt

Arbeiderpartiet stiller seg bak regjeringen, men er splittet internt.

Fylkeslagene i Trøndelag, Akershus, Vestland, Møre og Romsdal og Østfold har gått inn for å støtte forbudet. Det samme har bystyrene i Ap-byene Oslo, Trondheim og ­Tromsø.

AUF-leder Ina Libak er blant dem som mener at partiet bør snu.

– Vi mener at Arbeiderpartiet bør være mye tydeligere, og ønsker at vi skal signere et atomvåpenforbud. Ap har tidligere gått i front på sånne saker, blant annet da Norge drev fram forbudet mot klasevåpen. Også da kom det advarsler fra Nato, og det samme blir brukt som argument nå, sier Libak.

– Det vi ser i verden nå, er at man ikke lykkes i nedrustningsarbeidet, og vi trenger noe sterkere for å få til nedrustning, sier hun.

Advarer mot ustabilitet

Arbeiderpartiets representanter i utenriks- og forsvarskomiteen skriver i merknadene til innstillingen fra komiteen at Norge bør ha «et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen», men at avtalen slik den er i dag, legger opp til at «ett og ett land skal slutte seg til traktaten, altså en ubalansert og ensidig nedrustning».

Dersom Nato avskaffer sine atomvåpen uten at de andre atomvåpenmaktene gjør det samme, kan det føre til «en mer ubalansert og ustabil sikkerhetssituasjon i våre nærområder», skriver Ap-representantene.

Røde Kors kritisk

Norges Røde Kors er blant ­organisasjonene som er ­kritiske til stortingsflertallets mening.

– Røde Kors mener primært at Norge kan skrive under på denne FN-traktaten, men det ser dessverre ut til å mot at det skje, sier kommunikasjonsdirektør Øistein Mjærum i Røde Kors.

– Norge bør som et minimum ta initiativer innenfor Nato-medlemskapet, for å se hva Norge kan gjøre for å få til mer nedrustning, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Journalisten har tidligere ­jobbet i Ican – den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen.