Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190304/ARTICLE/190309987

Av 153 forfattere som ga ut sin første bok mellom 2015–2019, har bare tre adresse i Nord-Norge.

Den eneste i Tromsø

Av Thomas Espevik (tekst) og Siv Dolmen (foto)

Publiseringsdato: Mandag 4. mars 2019

Seksjon: Kultur og medier

NORDNORSK FORFATTERDEBUTANT: Kristin Bjørn er den eneste av de fem siste årenes skjønnlitterære debutanter som bor i Tromsø. Her er hun for øvrig på Oslo-besøk.

– Man ramler ikke ut av den litterære offentligheten selv om man ikke bor i trikkeavstand til de store forlagene, sier forfatterdebutant fra Tromsø.

By, bygd og bok

Nordlys, midnattssol og hvalsafari er tre gode eksempler på hva man kan oppleve i Nord-Norge. Er du imidlertid på utkikk etter en forfatter, tilsier statistikken at du bør dra et annet sted.

En opptelling Klassekampen har gjort, viser at bare tre av 153 debutanter fra de siste fem årene holder til i den nordlige delen av landet.

Den eneste som bor i Tromsø, er Kristin Bjørn, som debuterte med novellesamlinga «Sant nok» på Gyldendal i 2016.

Er hun ensom der oppe i nord?

– Nei, svarer Bjørn kontant inn i telefonen mens hun ironisk nok sitter på en trikk i Oslo.

Selv om hun ofte er innom ­hovedstaden, forteller forfatteren at hun har et fullverdig kunstnermiljø i Tromsø.

– Vi er nok litt færre her oppe i nord, men vi er flinke til å møtes på tvers av kunstretninger.

FAKTA

Her bor forfatterne:

• Av 153 skjønnlitterære forfattere som ga ut sin første bok mellom 2015 og 2019, har 98 adresse i Oslo. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort.

• Bare tre av debutantene bor i Nord-Norge.

• Listen er basert på opplysninger fra Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal, Vigmostad & Bjørke, Oktober, Samlaget, Tiden, Flamme og Pelikanen.

Mulig å bo utenfor ring 3

Bjørn, som selv er oppvokst i Tromsø, skulle gjerne sett at flere forfattere skrev fra eller om Nord-Norge.

– Litteraturen trenger stemmer som ser verden fra ulike perspektiver. Det er klart det er et problem om få av disse perspektivene kommer nordfra, påpeker hun.

Den nordnorske forfatteren mener det trengs en økt ­bevissthet om at det faktisk er mulig for forfattere å bo utenfor ring 3 i Oslo.

– Man ramler ikke nødvendigvis ut av den litterære offentligheten selv om man ikke bor i trikkeavstand til de store forlagene.

Bjørn er uansett optimistisk på vegne av den nordnorske litteraturen. Hun mener at noe er i ferd med å skje.

– Jeg vet om to personer i byen som kommer ut med hver sin ­debutbok i løpet av året. I tillegg opplever jeg at ­Forfatterstudiet i Tromsø får en stadig viktigere rolle. Flere debutanter fra de siste årene kommer fra dette studiet.

Økning i søknader

Anne Oterholm har vært leder for Forfatterstudiet i Tromsø siden 2013. Studiet er samlingsbasert, noe som gjør at studentene ikke nødvendigvis behøver å bo i Tromsø på fast basis – bare de er til stede de åtte langhelgene det er ­undervisning.

Studiet har hatt en stor økning i søknader de siste årene. I 2018 ble kun rundt 10 prosent av søknadsmassen tatt opp, noe som vil si at det var cirka 140–150 søkere. For rundt ti år siden var det cirka 40–60 søkere til førsteåret i Tromsø.

– Årsakene til økningen er sammensatt, sier Oterholm.

– En grunn er at studiet er blitt langt mer synlig gjennom aktiv bruk av egen blogg og sosiale medier. I tillegg tilbyr forfatterstudiene et praksisnært studium som både kan brukes i utviklingen av egen skriving, men også i andre sammenhenger, hvor skriving og tekst står sentralt. Det er kanskje noe flere og flere har bruk for, sier hun.

Oterholm har ikke full oversikt over hvor søkerne kommer fra, men hun ser at studentene i større grad enn før velger å bo i Tromsø.

– I år har vi en liten rekord. Fem av de 15 studentene har bodd helt eller delvis i Tromsø.

Om disse blir igjen i byen etter studieåret, gjenstår å se. Oterholm håper i det minste at de ser på det som en mulighet.

– Jeg ønsker at studenter som har gått her, ser på det som en mulighet å bli værende i Tromsø, og bidra til utviklingen av forfattermiljøet og litteraturen i dette området.

Må ikke bo i nord

Forfatter Mikkel Bugge er oppvokst på Sortland i Vesterålen, men bor i Oslo. Han tror ikke nødvendigvis at forfattere må bo i nord for at leserne skal få perspektiver derfra.

– Lars Saabye Christensen bodde på Sortland mens han skrev flere bøker med handling som stort sett er lagt til Fagerborg. Å ha en viss ­avstand til det man skriver om, kan være frigjørende.

– Når det er sagt, tenker jeg det er et gode å ha forfattere som lever et annet liv enn det man lever i Oslo, sier Bugge.

Han nevner Laila Stien som en nordnorsk forfatter han setter veldig høyt, og sier at norske lesere kanskje kan bli mer oppmerksomme på de gode forfatterskapene vi allerede har fra nord.

– Laila Stien er helt i toppen når vi snakker om norsk ­novellekunst, sier han.

Samtidig synes Bugge det er et lite paradoks at den ­levende muntlige historiefortellingen som nordlendingene er kjent for, ikke er mer ­utforsket i litteraturen.

– Ser man på den lune vestlandske ironien, derimot, så har den fått god plass, blant annet i bøker av Agnes ­Ravatn og Ragnar Hovland, poengterer Bugge.

thomase@klassekampen.no