Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190301/ARTICLE/190309998

Av 153 forfattere som ga ut sin første bok mellom 2015 og 2019, har 98 adresse i hovedstaden:

«Alle» skriver fra Oslo

Av Thomas Espevik (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Fredag 1. mars 2019

Seksjon: Kultur og medier

DER DET SKJER: Gjertrud Langva kommer egentlig fra Volda, men flyttet til Oslo før hun debuterte skjønnlitterært. Hun må medgi at hovedstaden gir henne en følelse av å «være der det skjer».

To av tre skjønnlitterære debutanter har bosted i Oslo. Under 9 prosent bor i ­Bergen.

By, bygd og bok

Sommeren 2013 pakket Gjertrud Langva kofferten og flyttet til Oslo. Bak seg hadde hun ett år på Skrivekunstakademiet i Bergen, men nå skulle nesten hele klassen til Oslo.

Og det var nettopp i hovedstaden Langva bodde da hun fem år senere debuterte med romanen «Vi spring ikkje slik vi sprang». Den skjebnen – adresse i Oslo – deler hun med en rekke andre forfatter­debutanter fra de siste fem årene.

Av 153 skjønnlitterære forfattere som ga ut sin første bok mellom 2015 og 2019, har 98 adresse i Oslo. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort (se grafikk).

Bare 13 bor i Bergen, som ligger nest øverst på lista.

Om det har noe å si for norsk litteratur at såpass mange forfattere skriver fra samme sted, er Langva usikker på.

– En kan jo tenke seg at det fører til en mer homogen litteratur, men samtidig tror jeg at mange skriver fra et sted i seg selv. Landskapet man skriver om, er kanskje det landskapet man kjenner seg mest hjemme i, og ikke stedet man bor, sier hun.

FAKTA

Her bor forfatterne:

• Av 153 skjønnlitterære forfattere som ga ut sin første bok mellom 2015 og 2019, har 98 adresse i Oslo. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort.

• Bergen ligger nest øverst på listen, med 13 forfattere.

• Bare åtte av forfatterne bor på et sted uten bystatus.

• Listen er basert på opplysninger fra følgende forlag: Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal, Vigmostad & Bjørke, Oktober, Samlaget, Tiden og Flamme.

– Viktig med litterært miljø

Medieforsker Tore Slaatta mener at tallene først og fremst viser at veldig få forfattere klarer seg alene. Han synes ikke det er overraskende at bare åtte av de 153 forfatterne bor et sted uten bystatus.

– Spesielt debutanter har alltid flokket til byene. For å bli sett og hørt, så må du være der det skjer, sier han.

Slaatta nevner de store forlagene og aktiviteten rundt dem som en viktig faktor til at mange forfattere søker seg til Oslo. Hans inntrykk er at mye av det biarbeidet forfattere tar på seg, som for eksempel småjobber og konsulentvirksomhet, foregår der.

– Men dette kunne vel forfatterne gjort fra bygda? Og der kunne de kanskje sluppet å bo seg i hjel også?

– Ja, det kunne de. Men da hadde de ikke hatt et litterært miljø rundt seg, sier Slaatta.

– Når det gjelder forfatter­økonomien, er det viktig å huske at mange av debu­tantene er studenter, med alt det innebærer av studielån. Som Dag Solstad har poengtert tidligere, skal Statens ­lånekasse for utdanning ha litt av æren for at det kommer ut såpass mye ny norsk skjønnlitteratur.

– Minst like bra i Bergen

Det som overrasker Slaatta mest med statistikken, er at Bergen ikke er bedre representert.

– Der har det tradisjonelt sett vært et sterkt litterært miljø, kanskje særlig da Vagant holdt til der. Det er jo nesten litt uheldig at Vagant nå holder til i Berlin. Det kan godt hende at det har hatt noe å si, sier Slaatta.

Gjertrud Langva, som selv har gjort seg skyldig i å forlate Bergen, synes også det er overraskende at så få forfattere har vendt snuten vestover.

– Mange sier de vil bo i Oslo på grunn av de kulturelle tilbudene. Men dersom man sammenlikner Oslo med Bergen, vil jeg si at ­Bergen er minst like bra som Oslo.

Langva trekker fram at ­forfatterne i Bergen kjenner godt til hverandre, og at Skrive­kunstakademiet er samlende for miljøet. ­

Dess­uten er hennes inntrykk at det i større grad er forfatterne som står bak ­litteraturarrangementene i Bergen, mens det i Oslo ofte er institusjonene.

Hvorfor bor du i Oslo da?

– Jeg flyttet til Oslo både på grunn av folka og for å studere videre. Mastergraden jeg ønsket å ta, fantes bare i Oslo. Nå er det jobben jeg ønsker å bli i, som bare finnes i Oslo, sier Langva, som likevel må medgi at hovedstaden gir henne en følelse av å «være der det skjer».

Returnerte til bygda

En av Langvas klassekamerater som ikke ble med til Oslo, er Jan Kristoffer Dale, som fikk Vesaas’ debutantpris for novellesamlinga «Arbeidsnever» i 2016.

Da han gikk på Skrivekunstakademiet i Bergen i 2013, var det første gang han bodde utenfor hjembygda Froland.

Etter skoleåret gikk veien til hjemlige trakter, til et lite nabolag utenfor Grimstad.

– Jeg føler meg mer hjemme utenfor Grimstad enn i Oslo og Bergen. Det er nærmere hjembygda mi, nærmere de miljøene jeg skriver om, sier Dale, som har fått mye positiv oppmerksomhet for å skrive om vanlige menneskers liv og arbeid.

Ville skrivingen din sett annerledes ut om du bodde i en storby?

– Jeg vil tro det. Jeg hadde kanskje orientert meg mot mer urbane forfattere. Nå finner jeg et større slektskap med forfattere som skriver om mindre steder.

thomase@klassekampen.no