Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190214/ARTICLE/190219983

Identifikasjon

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Torsdag 14. februar 2019

Seksjon: Lederen

• «Et av de tydeligste politiske skillene, i nær sagt alle vestlige land, handler nå om hvor lenge man har gått på skole», skrev LO-rådgiver og Klassekampen-spaltist Jonas Bals i en kronikk på NRK Ytring i helga. Han skrev om en årelang skeivrekruttering til medier, byråkrati og politikk, hvor faglærte og ufaglærte ikke får innpass der politikken lages og debatteres. Det skjer til tross for at deres erfaring burde gjøre dem godt kvalifiserte til å uttale seg om samfunnsspørsmål. Kronikken til Bals pirker borti et sårt punkt hos hans eget parti, Arbeiderpartiet. Selv om partisekretær Kjersti Stenseng har gitt partiet beskjed om å prioritere faglige kandidater på valglistene, har Oslo Ap ikke foreslått noen slike til de ti sikre plassene. I Bergen ble fagbevegelsens kandidat Marte Mjøs Persen vraket som byrådslederkandidat.

• Spørsmålet er hva det har å si for politikken at faglige kandidater og folk uten høyere utdannelse skyves nedover på listene. I samfunnsvitenskapen skiller man mellom såkalt policy-representasjon og sosial representasjon. Sosiolog Magne Flemmen skrev om skillet i Klassekampen for noen år tilbake, med henvisning til den britiske statsviteren Oliver Heath. Policy-representasjon betyr at et parti målbærer synspunktet til en samfunnsgruppe, uten nødvendigvis å bestå av representanter fra gruppa. Sosial representasjon oppnår man når partiets representanter kommer fra gruppa den representerer.

• Heath mener de sosialdemokratiske partienes tap av arbeiderklassevelgere henger sammen med at de har gått over fra sosial representasjon til policy-representasjon. Mandag sa Aps listetopp i Oslo Raymond Johansen at «Arbeiderpartiet er partiet for arbeidsfolk i Oslo. Beviset på om du tar arbeidsfolk på alvor, er politikken du fører». Hans ståsted er dermed i tråd med policy-tankegangen: Velgere stemmer ut fra egne interesser. Partisekretæren vektlegger i stedet at Ap-velgerne skal kunne stemme på noen de identifiserer seg med. Har Oliver Heath rett i sine antakelser, burde Arbeiderpartiet låne øre til partisekretæren sin.