Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190212/NTBU/76265126

«El Chapo» kjent skyldig i drap og omfattende narkosmugling

Publiseringsdato: Tirsdag 12. februar 2019

Joaquin «El Chapo» Guzman, tidligere regnet som en av verdens mektigste kriminelle, er kjent skyldig på alle tiltalepunkter i en domstol i New York.

Joaquin «El Chapo» Guzman, tidligere regnet som en av verdens mektigste kriminelle, er kjent skyldig på alle tiltalepunkter i en domstol i New York.
Seks dager etter at juryen trakk seg tilbake, var kjennelsen klar.
Den 61 år gamle mexicaneren ble tirsdag erklært skyldig i ti tiltalepunkter som omfattet drap, hvitvasking av penger og smugling av mange tonn med narkotika til USA.
«El Chapo» er tidligere leder for det mexicanske Sinaloa-kartellet. Han er blitt beskrevet som sjef for et «globalt narkoimperium» og sto i flere år på magasinet Forbes' liste over verdens mektigste personer.
– «Chapo» Guzman var den største narkobaron verden har sett. Han overgikk andre narkobaroner, også Pablo Escobar, sier Mike Vigil, som tidligere ledet de internasjonale operasjonene til USAs Drug Enforcement Administration (DEA).
Nå blir Guzman trolig dømt til livsvarig fengsel. Forsvarerne sier kjennelsen vil bli anket, men straffeutmålingen skal i utgangspunktet skje i juni.

Milliarder av dollarRettssaken i New York har pågått i tre måneder, og retten har fått et oppsiktsvekkende innblikk i driften av et av verdens største narkokarteller.
Påtalemyndigheten mener «El Chapo» har tjent milliarder av dollar på å smugle mange tonn med kokain, heroin, metamfetamin og marihuana til USA.
Rusmidlene er blitt smuglet i tankbiler, personbiler og jernbanevogner. I tillegg er narkotika fraktet gjennom hemmelige tunneler under grensa mellom Mexico og USA.
Retten har hørt vitner forklare hvordan Guzman egenhendig drepte fiender og sørget for å få en skuddskadd mann begravet levende. En tidligere livvakt hevdet at narkobaronen torturerte to menn i flere timer før han skjøt dem, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Flyktet nakenTross brutaliteten har «El Chapo» framstilt seg selv som en Robin Hood-skikkelse i den mexicanske delstaten Sinaloa, hvor narkokartellet har sin base.
Under rettssaken har juryen fått høre om «El Chapos» pistol, som var belagt med diamanter, og om hvordan han en gang måtte flykte naken gjennom en hemmelig tunnel sammen med kjæresten.
Jurymedlemmene har også fått beskrevet den omfattende korrupsjonen som muliggjør driften av Mexicos narkokarteller.
En colombiansk narkosmugler hevdet i retten at Mexicos tidligere president Enrique Peña Nieto tok imot 100 millioner dollar i bestikkelser fra Guzman. Ekspresidenten har benektet påstanden.

Utlevert til USA«El Chapo» har tidligere rømt fra fengsel flere ganger i Mexico. I 2001 klarte han å rømme ved å gjemme seg i en skittentøykurv.
Han ble pågrepet igjen i Mexico i 2016 og utlevert til USA i januar 2017.
Over 50 vitner har forklart seg i løpet av rettssaken, men «El Chapo» selv har ikke villet si noe. Og mens aktoratet har brukt tre måneder på å legge fram bevis og begrunne tiltalen, brukte Guzmans advokater kun en halvtime på forsvaret.
Flere av vitnene er tidligere kriminelle og Sinaloa-medarbeidere som har gått med på å forklare seg for politiet. Forsvarerne i saken har argumentert med at de ikke er til å stole på.
Konflikt mellom ulike narkokarteller, politi og militære styrker i Mexico har ført til et omfattende voldsproblem i deler av landet. Det er blitt anslått at rundt 150.000 mennesker er drept i Mexico siden 2006 som følge av organisert kriminalitet.
Til sammenligning er det anslått at over 110.000 mennesker er drept i krigen i Afghanistan.



(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.