Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190212/NTBI/28623448

Tørkesommer ga importrekord i 2018

Publiseringsdato: Tirsdag 12. februar 2019

Aldri før har det vært importert mer høy og halm enn i 2018. I år har de tollfrie høykvotene gått unna i rekordfart – til rekordhøy pris.

Aldri før har det vært importert mer høy og halm enn i 2018. I år har de tollfrie høykvotene gått unna i rekordfart – til rekordhøy pris.
Den rekordvarme sommeren i fjor skapte problemer særlig for bønder i Sør-Norge, der flere så seg nødt til å slakte dyra på grunn av tørke, avlingssvikt og påfølgende mangel på fôr.
Per 1. januar 2019 hadde Landbruksdirektoratet mottatt 14.950 søknader om erstatning etter klimarelaterte skader og tap. Hele 1,6 milliarder kroner er utbetalt til bønder som ble rammet av fjorårets tørke. Avlingssvikten var størst for grovfôr til husdyr, og verst gikk det utover Oppland, Akershus, Buskerud, Østfold og Hedmark.
Etter flere krisemøter med tørkerammede bønder åpnet regjeringen 13. juni for tollfri import av høy for å bøte på fôrkrisen. Dette ble trolig redningen for mange dyr da de norske kornavlingene sviktet.
Tollfritaket vedvarte ut året, og i løpet av 2018 importerte norske bønder over 100 millioner kilo høy og halm. Det er nesten fire ganger så mye som normalen de siste sju årene.

Island til unnsetningTradisjonelt sett er det Sverige som blir redningen når norske bønder ikke produserer nok høy og halm. Importen derfra var også rekordhøy i fjor, men landet det ble importert mest fra, var Danmark. Derfra ble det kjøpt vel 26 millioner kilo høy og halm – det tidobbelte av et normalår.
Høy fra Skandinavia var imidlertid ikke nok for å dekke behovet til høytrengende norske bønder, og frykten var at det måtte importeres mye fra land Norge tradisjonelt ikke handler høy med.
Mattilsynet så seg nødt til å rykke ut med en advarsel på sine nettsider mot blant annet USA og Canada, som de anså som høyrisikoland for uønskede smittestoffer.
Heldigvis hadde Island hatt flere år på rad med gode avlinger. De er heller ikke et land Norge tradisjonelt importerer grovfor fra, men etter en undersøkelse fant Mattilsynet ut at det var «neglisjerbar eller liten risiko» for utvalgte smittetrusler.
I fjor ble det importert 20 millioner kilo – 24 ganger mer enn i 2013 – fra Island. Redningen fra den knøttlille øynasjonen var så viktig at utenriksminister Ine Eriksen Søreide rettet en spesiell takk til islandske bønder da hun besøkte Sagaøya i august.

Tvilsom kvalitetHjelpen fra Island var dog ikke nok til å unngå at det ble importert fra land Norge aldri tidligere har importert høy fra. Frankrike, Australia, Luxembourg, Ungarn og Spania fikk innpass i det norske markedet, og solgte til sammen over 3 millioner kilo høy til norske bønder.
Det ble i tillegg importert store mengder fra land Mattilsynet hadde advart mot, blant dem Litauen, Estland, Latvia og Ungarn.
Storfebonde og fôrimportør Tore Solberg ved familiegården Høyfjell Charolais i Fredrikstad forteller til NTB at kvaliteten på en del av høyet som kom inn, var tvilsom.
– Når situasjonen var som den var i fjor, da man åpnet grensene, skjønte vi at mange kom til å kjøpe, og vi hadde heller ikke nok til å fø våre egne dyr. Vi fikk inn flere trailerlass med importert høy, men dessverre var det mye dritt som kom. Det var dårlig kvalitet og mye ugress, sier han.
Den prekære fôrsituasjonen førte dessuten til at høyprisene hoppet opp med nærmere 50 prosent i sommermånedene, og i sum gikk tørkesommeren hardt utover bøndene, tross tollfritaket.

Stor usikkerhetFritaket løper ut 31. mars i år, og mange norske bønder jobber nå med å fylle lagrene før den såkalte vårknipa.
Det er tydelig at fjorårets tørkesommer har satt en støkk i det norske landbruket. I år ble nemlig Landbruksdirektorates tollkvoter solgt for rekordøye 100 kroner tonnet – i rekordfart. Selv om prisen var ti ganger høyere i fjor, var samtlige 35.000 tonn av den tollfrie kvoten utsolgt allerede i første auksjonsrunde.
Solberg og Høyfjell Charolais kjøpte 5.000 tonn, mest av alle som deltok i auksjonen.
– Vi har solgt veldig mye grovfor i år, lagrene er stort sett tomme, og vi har mange faste kunder som vi må passe på. Ingen av oss vet hvordan sommeren blir, men det blir helt sikkert ikke topp avlinger i år heller. Derfor velger vi å sikre oss, sier han.


(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.