Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190212/ARTICLE/190219994

Boligskiller

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Tirsdag 12. februar 2019

Seksjon: Lederen

• Stadig flere norske førstegangskjøpere av bolig får hjelp av foreldrene. DNB oppgir at om lag 70 prosent av alle boligkjøpere i aldersgruppa 18–33 år i 2018 enten har foreldre som medlåntaker og/eller har pant i foreldrenes bolig, skriver Dagens Næringsliv. Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå anslo fra 2015 at om lag halvparten av alle førstegangskjøpere hadde foreldre med på laget, men flere banker oppgir at dette nå øker. Særlig har boliglånsforskriften fra 2017, som stiller høyere krav til låntakere, gjort at flere trenger hjelp hjemmefra for å få lån. Slik er foreldre med på å pumpe opp en boligprisvekst som ligger over hva ungene egentlig evner å betale.

• Utviklingen skaper dessuten større skiller mellom ulike lag av befolkningen. Fra 2003 til 2016 har andelen boligeiere i husholdninger med middels og høye inntekter ligget på over 80 prosent, viser boligstatistikk fra SSB. De som tjener minst, har naturlig nok alltid mindre. Men forskjellene øker. For husholdninger med lav inntekt sank eierandelen fra 39 til 29 prosent i samme periode. Det er unge uten økonomisk sterke foreldre som rammes hardest av innskjerping av låneregler og galopperende boligpriser.

• Norge har lenge skrytt av å være et land av boligeiere, hvor boligbyggelag og husbank har bidratt til at også vanlige folk kan kjøpe og eie sitt eget hjem. Prisøkningen de siste årene har likevel gjort terskelen høyere, ja rett ut sagt uoverstigelig for en hel del. Dersom boligprisveksten baserer seg på generasjonen over sin formue eller eiendom, forsterkes klasseskillene, særlig i byene. Her er det etter hvert vanskelig å etablere seg på en normal lønning, selv om også byene trenger arbeidsfolk i yrker med lønninger under snittet. Den nye førstegangskjøpermodellen, med mor og far på lasset, øker også risikoen i boligmarkedet. Dersom prisene faller, vil flere husstander rammes. Dessuten forteller bankene at unge som får hjelp til lån, får flere purringer enn dem som har spart opp selv, skriver Dagens Næringsliv. De venner seg til tanken på at mor og far ordner opp.