Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190211/NTBU/966826213

USAs nedtrapping i Afghanistan foreløpig på vent

Publiseringsdato: Mandag 11. februar 2019

Det hvite hus har ikke gitt ordre om militær nedtrapping i Afghanistan, sier USAs fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan.

Det hvite hus har ikke gitt ordre om militær nedtrapping i Afghanistan, sier USAs fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan.
Mandag ankom Shanahan Kabul. Forgjengeren Jim Mattis trakk seg i protest i desember, etter at president Donald Trump uventet kunngjorde at han ville hente hjem halvparten av USAs 14.000 soldater i Afghanistan, samt alle de 2.000 soldatene i Syria.
På flyet på vei til Kabul understreket Shanahan at han ikke har fått beskjed fra Det hvite hus om å starte noen nedtrapping.
– Jeg har ikke fått orde om å trappe ned styrkene våre i Afghanistan, sa han.
– Vi ønsker et nærvær i Afghanistan som kan sikre forsvaret av landet vårt og bidra til regional stabilitet, sa Shanahan, som ble utnevnt til viseforsvarsminister av Trump i juli 2017, men som selv ikke har militær bakgrunn.

Forhandler med TalibanKort tid etter at Trump varslet amerikansk nedtrapping i Afghanistan, ble det kjent at USA og Taliban hadde innledet forhandlinger i Qatar.
Afghanske myndigheter har lenge ønsket å forhandle med Taliban, men opprørerne har nektet og gjort det klart at de bare vil snakke direkte med USA, ikke via «løpegutter», som de anser den afghanske regjeringen for å være.
Afghanistans president Ashraf Ghani misliker sterkt å bli satt på sidelinjen, og Shanahan understreker at regjeringen i Kabul før eller siden må involveres i forhandlingene med Taliban.
– Afghanerne må selv bestemme hvordan Afghanistan skal se ut i framtida. Dette handler ikke om USA, det handler om afghanerne, sier han, men understreker samtidig at USA har betydelige sikkerhetsinteresser i landet og regionen.

PresidentvalgUnder besøket i Kabul skal Shanahan ha samtaler både med president Ghani, som håper på gjenvalg, og med USAs og NATOs øverstkommanderende i landet, general Scott Miller.
Ifølge Trumps spesialutsending Zalmay Khalilzad har Taliban lovet å innfri USAs krav om at Afghanistan aldri mer skal bli frihavn til utenlandske ekstremister. Opprørernes fremste krav er at USA skal trekke alle sine soldater ut av landet.
Khalilzad håper en fredsavtale vil være på plass før presidentvalget i Afghanistan 20. juli, et valg som opprinnelig skulle ha vært holdt tre måneder tidligere.
USAs øverstkommanderende i Midtøsten, general Joseph Votel, la også an en optimistisk tone da han i forrige uke orienterte Senatet om utviklingen i Afghanistan.
Votel viste til fredssamtalene med Taliban og betegnet dem som «vår første virkelige mulighet til fred og gjenforening siden krigen startet» i 2001.

Står sterktVotel erkjente at Taliban står sterkt, noe heller ikke USAs spesialinspektør for Afghanistan, John Sopko, legger skjul på i sin siste rapport.
Ifølge Sopko har regjeringen i Kabul nå kontroll eller innflytelse over bare 53,8 prosent av Afghanistan, mens Taliban stort sett styrer i de øvrige områdene.
Militære kilder i landet opplyser at Taliban de siste ukene har trappet opp angrepene og at rundt 35 medlemmer av sikkerhetsstyrkene i gjennomsnitt drepes daglig.
Ghani medga i januar at 45.000 afghanske soldater og politifolk er drept siden han tiltrådte i 2014.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.