Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190211/NTBI/1715339

Tolga-ordfører: – En tydelig vekker for Kommune-Norge

Publiseringsdato: Mandag 11. februar 2019

Feil diagnoser, feil bruk av diagnoser og mangel på dialog er noen av funnene i Tolga-saken. – Mye har gått galt, sier kommunalminister Monica Mæland (H).

Feil diagnoser, feil bruk av diagnoser og mangel på dialog er noen av funnene i Tolga-saken. – Mye har gått galt, sier kommunalminister Monica Mæland (H).
– Dette skal ikke skje, sa hun etter å ha mottatt granskingsrapporten om de tre brødrene, som uten å vite det var registrert som psykisk utviklingshemmede, og ble satt under vergemål mot sin vilje.
Etter at VG avslørte saken i fjor høst, ba regjeringen Helsetilsynet, Statens sivilrettsforvaltning og Fylkesmannen i Hordaland (nå Vestland) om å sette i gang en gransking.
Rapporten viser at det har vært manglende dialog og medvirkning mellom de ulike partene. Det har blitt feilført diagnose, diagnoser er brukt feil og brødrene har ikke blitt snakket med.
Det er funnet feil ved kommunens registrering, noe som har ført til utbetaling av sju millioner kroner fra staten på feil grunnlag. Det er ikke tatt stilling til om staten vil kreve pengene tilbakebetalt.

– En vekkerUnder to timer etter den første pressekonferansen, orienterte ordfører Ragnhild Aashaug (Sp) og rådmann Siv Stuedal Sjøvold i Tolga kommune pressen om rapporten i Oslo.
– Vår aktsomhet var ikke god nok her, men det er heller ikke så lett å være aktsom nok når rundskrivene vi får ikke er klarere enn de er. Jeg tror nok dette har vært en tydelig vekker for hele Kommune-Norge når det gjelder akkurat denne ordningen, sier Aashaug til NTB.
Rapporten peker på at det ble gjort en feil som ikke ble rettet opp.
– Diagnosen som er stilt og innrapporteringen i inntektssystemet som har skjedd her bygger på en misforståelse. Det ble gjort en administrativ feil som førte til en følgefeil. Det beklager vi sterkt og det skal ikke skje igjen. For oss blir det viktig å bedre rutinene på det. Det er bra at det også kreves forbedringstiltak på rundskriv, sier hun.
Ordføreren håper de tre brødrene føler at de har fått svar på det de lurte på.
– Vi skal invitere dem til et møte slik at vi kan rette blikket fremover i forhold til de tjenestene vi skal yte til dem. Da er det viktig å snakke med – og ikke om.

Dårlig saksbehandling«Sakene var ikke tilstrekkelig opplyst for å opprette vergemål. Da dette likevel ble gjort, skulle vergemålene vært opphevet tidligere», heter det videre i rapporten.
– Andre skal ikke få oppleve det samme som disse tre brødrene, sa helseminister Bent Høie (H) som unnskyldte behandlingen de er blitt utsatt for.
Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen ble alle registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen. To av dem hadde ikke diagnosen, mens den tredje først fikk diagnosen etter at han var registrert som psykisk utviklingshemmet av kommunen. Vergemålene ble siden opphevet.
Familiens advokat Nicolai Skjerdal varsler at brødrene trolig kommer til å be om erstatning.
– Vi har ikke tatt stilling til noe beløp. Vi har per i dag ikke fullstendig tilgang til sakens dokumenter, det kommer til å bli en videre graveprosess overfor kommunen og fylkeskommunen, sier han til NTB.

Tiltak i gangRegjeringen har alt satt i gang stikkprøvekontroller av det faglige grunnlaget for diagnosen psykisk utviklingshemming. Departementet gjennomgår også vergemålssaker for å avdekke om flere har fått vergemål mot sin vilje.
Regjeringen har også sendt ut forslag til endringer i vergemålsloven og vil presiserer at ordinært vergemål skal være frivillig, og at de som får verge, først skal snakkes med.
Assisterende direktør Heidi Merete Rudi i Statens helsetilsyn sier til NTB at denne saken kunne ha vært avdekket tidligere.
– Samhandling mellom ulike vesener er komplisert. Det slående er å være oppmerksom når det blir stilt spørsmål ved om noe er riktig eller ikke. Da må man ettergå og revurdere. Nå håper vi at de tilrådningene vi har gitt blir fulgt opp. Vi har ingen holdepunkter for at noen har gjort noe galt med vilje. Da må man prøve å legge til rette for at folk ikke snubler når de skal bidra for at folk skal få hjelp, sier Rudi.

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.