Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190208/ARTICLE/190209972

Før jul ble det kjent at Cappelen Damm vil kutte i sakprosaredaksjonen. Nå følger Vigmostad & Bjørke etter:

Kutter etter salgssvikt

Av Thomas Espevik

Publiseringsdato: Fredag 8. februar 2019

Seksjon: Kultur og medier

SISTE UTVEI: Salget av norsk sakprosa er i fritt fall. Forlagssjef Elizabeth Sellevold i Vigmostad & Bjørke svarer på utviklingen ved å kutte en av fire stillinger i sakprosa­redaksjonen. – Det er siste utvei, sier hun. FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.

Bøker

– Det er siste utvei og noe vi gjerne skulle vært foruten, sier forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, Elizabeth Sellevold.

Da Klassekampen var i kontakt med samme forlag for tre måneder siden, var det ingen planer om å nedbemanne. Nå har pipa fått en annen lyd.

Sakprosaredaksjonen, som ledes av Frode Molven, har hittil hatt fire ansatte. Nå kuttes en firedel av staben.

– Vi må omstille oss og dessverre redusere sakprosa­redaksjonen med ett årsverk, uttaler Sellevold.

Hun peker på at salget av sakprosa gikk tilbake med 7,3 prosent i 2018, og at det er blitt vanskeligere å få solgt bredden av utgivelser.

Sellevold viser også til at Vigmostad & Bjørke i fjor skal ha manglet en bestselger.

FAKTA

Dårlig sakprosasalg:

• I 2018 falt salget av norsk sakprosa med 7,3 prosent.

• Omsetningen har gått jevnt nedover etter 2015.

• I november kom nyheten om at Cappelen Damms sakprosaredaksjon skal nedbemanne og gi ut 20–30 prosent færre sakprosatitler i året.

• Nå har Vigmostad & Bjørke gått inn for å redusere sakprosaredaksjonen med ett årsverk.

Tre år med nedgang

Nyheten kommer få måneder etter det ble kjent at også Cappelen Damm skal iverksette nedbemanning innenfor samme segment. I november skrev Klassekampen at forlaget skal kutte 20–30 prosent av sine årlige sakprosautgivelser.

Ser man på omsetningen av norsk sakprosa de siste årene, er det kanskje ikke så vanskelig å forstå. Pilene har pekt nedover siden 2016, viser tall fra Forleggerforeningen (se grafikk). Nedgangen har vært økende år for år, og endte altså på 7,3 prosent i fjor.

Merete Røsvik, redaktør for sakprosatidsskriftet Prosa, tror nedgangen kan ha mye å gjøre med endrede medievaner.

– Mange går til nett i stedet for papir for å finne fakta, sier Røsvik.

– Men populærvitenskapelig formidling ser ut til å være i vinden. Det blir i hvert fall skrevet mange gode bøker innenfor det feltet i Norge, legger hun til.

Slik situasjonen er nå, mener Røsvik det er viktigere enn noen gang å øke tallet på titler i innkjøpsordningen for sakprosa.

Vigmostad & Bjørke meldte i fjor opp 11 titler til ordningen, og fikk fire innkjøpt. Tidligere har flere forleggere etterlyst en rausere sakprosa-ordning. Med dagens budsjettramme kan rundt 90 titler kjøpes inn årlig.

– Vi må ta vare på de gode formidlingsprosjektene. De gode bøkene som forklarer sammenhenger og gir hjelp til å orientere seg, er viktige, sier Merete Røsvik.

Gyldendal jubler

– Jeg er veldig glad for at dere ringer meg nå, sier sakprosa-sjef i Gyldendal, Cathrine Sandnes.

Hun har akkurat fått nyheten om at to av forlagets bøker er nominert til Kritikerprisen. Samtidig kan hun fortelle at 2018 var et svært godt år for sakprosa-redaksjonen i Gyldendal.

– Økte dere omsetningen?

– Å ja.

– Å ja?

– Å ja!

Godt hjulpet av Helene Uris Bragepris-vinnende bok «Hvem sa hva?», samt andre salgssuksesser som for eksempel Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?» og Thor Gotaas’ bok om Oddvar Brå, ble fjoråret alt annet enn nedtur for Gyldendals sakprosaredaksjon.

Sandnes understreker likevel at hun er bevisst på utfordringene i bransjen.

– Jeg tror ikke interessen for bøker har gått ned. Det handler nok mer om at sakprosaforleggeriet er blitt mer prissensitivt.

Harald Engelstad, sjefredaktør for sakprosa i Aschehoug, er litt mer avmålt da Klassekampen ber ham om å beskrive fjoråret.

– Det gikk sånn passe. Vi hadde bedre tall i 2017.

Likevel har forlaget nylig økt bemanningen, med en ny sakprosaredaktør i et toårig engasjement.

– Vi hadde en kraftig nedbemanning i sakprosaredaksjonen for tre–fire år siden, så nå øker vi fra et lavt utgangspunkt, sier Engelstad, som mener at nedbemanningen i de andre forlagene kan skyldes en litt for offensiv satsing.

– Bekymringsverdig

Ivo de Figueiredo har skrevet sakprosabøker på fulltid siden 1997. Han synes det er bekymringsverdig at omsetningen for norsk sakprosa går ned, men føler seg ikke kvalifisert til å spekulere på årsaken.

– Jeg kjenner ikke detaljene, men på et generelt grunnlag skulle jeg ønske at forlagene jobbet mer med kvalitet, sier Figueiredo.

– Sakprosaen er så til de grader på tilbudssida. Det er lett å generere mange titler, men vanskeligere å dyrke fram kvalitetsbøker som står seg uavhengig av konjunkturene. Det krever at flere satser på å leve av forfatterskapet.

thomase@klassekampen.no