Fredag 8. februar 2019
STENGT: Konteinere blokkerer motorveier utenfor Cucuta på grensen mellom Colombia og Venezuela. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Humanitære aktører advarer mot bruk av nødhjelp som politisk middel i Venezuela:
Konvoi fyrer opp strid
SKJERPES: USA og opposisjonens forsøk på å få inn nødhjelp til Venezuela uroer humanitære aktører.

VENEZUELA

Onsdag la USAs utenriksminister Mike Pompeo ut et bilde på Twitter av tre stengte motorveier på grensa mellom Colombia og Venezuela. Pompeo fordømte da Venezuelas president Nicolás Maduro for å blokkere humanitær hjelp til det venezuelanske folket.

Veiene ble stengt av venezuelanske militære etter kunngjøringen fra Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton om at USA hadde sendt «livsnødvendige forsyninger» til Venezuela, på oppfordring fra landets opposisjonsleder og selverklærte overgangspresident Juan Guaidó.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Oljeprisfall, politisk vanstyre og sanksjoner har skapt økonomisk, sosial og politisk krise i oljegiganten Venezuela.

• Opposisjonsleder Juan Guaidó har erklært seg som landets midlertidige president, og har sammen med USA bedt militæret vende seg mot regjeringen til Nicolas Maduro.

• Guaidó anerkjennes av land som USA, Canada, Colombia, Brasil, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Sverige og Danmark, men ikke av Norge.

• Maduro-regjeringen har fortsatt kontroll over statsapparatet og militæret, og sier den er utsatt for et kuppforsøk.

FN advarer

Til Channel 4 har Guaidó sagt at 300.000 venezuelanere vil dø dersom ikke forsyningene kommer inn. Maduro har på sin side avfeid aksjonen og sa i en tale at Venezuela ikke er «et land av tiggere».

Den siste tilspissingen har fått FN-talsperson Stephane Dujarric til å advare mot politisering av nødhjelp til Venezuela. Onsdag understreket han at humanitær hjelp «må være uavhengig av politiske, militære eller andre mål», ifølge Reuters.

Dette er et syn som deles av Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som var i Venezuela i desember og møtte representanter for myndighetene, FN-systemet og lokale humanitære organisasjoner.

– Både interne og eksterne krefter, herunder USA, må søke problemløsninger og ikke eskalering, sier Egeland.

Han forteller at det har vært vanskelig å drive effektivt hjelpearbeid i Venezuela, delvis på grunn av polariseringen, og at Flyktninghjelpen har slitt med å få nødvendige tillatelser.

– Dette har vi nå fått. Vi øker nå vår innsats i Venezuela, og vårt budskap er det samme som FNs: Ikke gjør hjelp til en befolkning i dyp nød til en politisk kasteball, verken av den ene eller andre sida, sier Egeland.

Egeland frykter at arbeidet blir vanskeligere fordi hjelpen fra USA «knyttes til en pakke av politiske virkemidler».

– Det gjør det farlig for oss som prøver å drive arbeid uavhengig av politisk syn, sier Egeland.

Han mener hjelp utenfra bør «gå gjennom normale kanaler» – altså FN-systemet og nøytrale hjelpeorganisasjoner.

Morten Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver for Latin-Amerika i Røde Kors, understreker at det er «store, udekkede humanitære behov» i Venezuela.

– Fra et humanitært ståsted er det derfor svært uheldig at man sperrer tilgang til slik hjelp, sier han til Klassekampen og påpeker at en politisering av nødhjelp «også er i strid med humanitære prinsipper».

– Hjelpen skal nå alle som lider, både de som støtter Maduro, de som støtter Guaidó eller andre – og de som ikke har noe politisk ståsted.

Pressmiddel

Den republikanske Florida-senatoren Marco Rubio kommenterte nødhjelpen slik på Twitter: «Ledere i militæret og politiet i Venezuela må nå bestemme seg for å enten bidra til at mat og medisiner når folk, eller hjelpe Maduro i stedet.»

– Omfanget av nødhjelpen i seg selv er en dråpe i havet, og hvordan den eventuelt skal distribueres er høyst uklart. Dette er først og fremst et politisk pressmiddel med en sterk medieeffekt, sier førstelektor Iselin Åsedotter Strønen ved Chr. Michelsen Institutt (CMI).

– De vet at det er politisk umulig både for Maduro-regjeringen og militæret å åpne grensene under press og pålegg fra Guaidó og USA.

Latin-Amerika-ekspert Vegard Bye mener målet med aksjonen er å stille de militære styrkene overfor et vanskelig dilemma: Enten bryte med Maduro-regimet, eller være medansvarlig for at humanitær nødhjelp ikke når folk som trenger den.

– Det er en humanitær krise i Venezuela, og man må jo anta at aksjonen har humanitære mål, sier han og legger til:

– Men det er ingen tvil om motivet med aksjonen amerikanerne nå legger opp til, er å framprovosere at de militære styrkene skifter side, eller en militær konfrontasjon.

Sanksjoner

Maduro sier han ikke vil la seg diktere utenfra, og at han ikke vil ta imot hjelpen. Vegard Bye peker på at aksjonen dermed bare kan gjennomføres ved hjelp av militære avhoppere eller ved å tvinge seg inn med makt.

Samtidig som USA sier de vil hjelpe sivilbefolkningen gjennom denne aksjonen, rammer USAs nylig innførte oljesanksjoner de samme menneskene.

Venezuela sliter nå med å få solgt olje, som står for 96 prosent av landets inntekter.Sanksjonene legger opp til at inntektene til oljeselskapet PDVSA skal settes på en foreløpig ikke-opprettet konto, som skal kontrolleres av Juan Guaidó.

Ifølge Reuters ligger nå oljetankere med til sammen sju millioner oljefat på vent i Mexico-gulfen.

– Sanksjonene rammer den eneste reelle inntektskilden til det venezuelanske statsapparatet, og deres evne til å forsyne befolkningen med nødvendighetsvarer, sier Bye, som peker på at staten, på tross av krisa, fortsatt har et stort apparat for å distribuere det som er av matvarer.

Norge ikke med

I går inviterte Mexico og Uruguay til en konferanse i Montevideo for å finne en løsning på krisa i Venezuela. Norge deltar ikke på konferansen.

Klassekampen erfarer at det er begrensede forventninger til møtet som følge av at opposisjonen foreløpig ikke er åpne for forhandlinger.

Lørdag skrev Klassekampen at Norge ikke har anerkjent Guaidó fordi man i framtida ønsker å kunne være en troverdig forhandlingspartner for begge parter.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 18. juli 2019
FORTSETTER: – Det blir ikke fred i Jemen, før Emiratene og Saudi-Arabia trekker seg helt ut av landet vårt, sier sentral Houthi-politiker til Klassekampen.
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.
Onsdag 10. juli 2019
FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.
Tirsdag 9. juli 2019
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.
Mandag 8. juli 2019
HARDNER: Ved å presse grensene i atomavtalen for­søker Iran å tvinge EU til handling.