Torsdag 7. februar 2019
TESTER BEFOLKNINGEN: – Mediebildet er blitt mye mer fragmentert, noe som stiller større krav til oss som mediebrukere, sier Mari Velsand i Medietilsynet. Nå vil hun måle hvor flinke nordmenn er til å avsløre falske nyheter.
Medietilsynet skal lage årlige undersøkelser om mediemangfold og nordmenns mediekritiske forståelse:
Tar pulsen på mediebruk
I løpet av våren vil 1200 nordmenn bli testet for sine evner til kritisk medie­forståelse og mediebruk. Undersøkelsen inngår i Medietilsynets nye satsing mot desinformasjon og falske nyheter.

Medier

«Medietilsynet har nylig fått tillatelse fra Datatilsynet til å granske internettloggene til 1200 tilfeldig utvalgte nordmenn uten deres vitende. Dermed kan tilsynet kontrollere om nettsidene de har besøkt, bidrar til å spre falske nyheter.»

Lest med et skarpskodd mediekritisk blikk, er det god grunn til å sitatet ovenfor med en stor klype salt. For det er selvsagt ikke sant – en slik inngripen i nordmenns nettvaner ville vært strengt ulovlig. Men som et tenkt eksempel på falske nyheter som øker i omfang, og som bekymrer myndighetene så vel som de seriøse mediene, kan det oppdiktede avsnittet stå som en illustrasjon.

Nå vil Medietilsynet undersøke nordmenns evne til mediekritisk tenkning og forståelse, i en tid da mengden av tilgjengelig informasjon på internett gjør det stadig vanskeligere å skille mellom hva som er sant og usant.

Før sommeren vil tilsynet legge fram en befolkningsundersøkelse som skal ta pulsen på nordmenns mediekritiske forståelse. Samtidig er tilsynet i gang med en undersøkelse som over tid kan måle utviklingen av mediemangfoldet i Norge, og som skal stå ferdig seinere på året.

– Mediebildet er blitt mye mer fragmentert, noe som stiller større krav til oss som mediebrukere. Dette fordrer at vi har tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å bruke og ta til oss informasjonen på en bevisst og informert måte, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand om befolkningsundersøkelsen.

Fakta

Medieundersøkelser:

• Medietilsynet vil i år legge fram to nye medieundersøkelser om mediemangfold og kritisk medieforståelse i befolkningen.

• EUs reviderte direktiv for audiovisuelle tjenester (AMT), som ble vedtatt før jul, pålegger alle medlemsland å gjennomføre årlige undersøkelser tilsvarende dem Medietilsynet allerede er kommet godt i gang med.

• 1200 nordmenn vil bli bedt om å delta i befolkningsundersøkelsen om mediekritisk forståelse, som vil bli ferdigstilt innen sommeren.

– Vel anvendte penger

Tidligere har Medietilsynet gjennomført tilsvarende undersøkelser om barns og ungdoms medievaner og medieforståelse. Den nye undersøkelsen vil ta for seg alle aldersgrupper. Spørsmålene vil kunne være alt fra «Hva er din viktigste nyhetskilde?» til en mer praktisk oppgave som «Hvilke av disse søkeresultatene fra Google er henholdsvis redaksjonelt innhold, kommersielt innhold, myndighetsinformasjon, leksikon, wiki-side?».

– Vi vil jobbe mest mulig bredt med disse problemstillingene, i nært samarbeid med relevante fagmiljøer. Dette er et felt hvor vi fortsatt har lite innsikt og kunnskap, sier Mari Velsand.

Den andre store undersøkelsen, om mediemangfold, kan bli en viktig premiss­leverandør for utforming av framtidas mediepolitikk og pressestøtte. Kriteriene som er valgt for å måle tingenes tilstand, er de samme som det offentlig oppnevnte Medie­mangfoldsutvalget la til grunn for sitt arbeid.

Til sammen vil de to undersøkelsene koste om lag to millioner kroner å gjennomføre årlig, noe som ifølge Velsand er vel anvendte penger.

– Vi er så heldige at vi har et stort mediemangfold i dag, både geografisk, innholdsmessig og hva angår målgrupper. Også sosiale medier kan sies å bidra til dette store mangfoldet, ikke minst ved at de har bidratt til at flere kan komme til orde, sier Velsand.

– Samtidig er det klart at forretningsmodellene til de tradisjonelle medieaktørene blir utfordret av store internasjonale aktører som Facebook. Også dette aspektet må en mangfoldsundersøkelse reflektere, mener hun.

Kristoffer Egeberg er redaktør i Faktisk.no, en uavhengig redaksjon som har tatt mål av seg til å faktasjekke mer eller mindre tvilsomme påstander og nyhetssaker som dukker opp i norske aviser og i nyhetsstrømmen på sosiale medier.

– Behov for mer kunnskap

Egeberg ønsker Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse velkommen.

– Helt siden vi startet opp for halvannet år siden, har det slått oss hvor lite oppmerksomhet denne problemstillingen har hatt i norsk offentlighet. I dag begynner vi å få litt mer innblikk og data fra norske forskningsmiljøer, men det er fortsatt behov for mer informasjon, sier Egeberg.

I forrige uke kunne NRK melde at konspirasjonsteorier går som en farsott blant norske skoleungdommer. Faktisk.no har faktasjekket flere av disse teoriene, som ofte stammer fra såkalte «løgn­fabrikker» på internett. At det verken finnes bevis for at aspartam kan gi MS-sykdom eller at en giftig brennmanet invaderte norskekysten i sommer, burde være klart for alle som har besøkt nettsiden til faktisk.no. Likevel fortsetter falske nyheter og desinformasjon å florere.

Faktisk.no har derfor samarbeidet med Medietilsynet om å utarbeide et nettbasert undervisningsopplegg for å styrke den kritiske medieforståelsen blant skoleelever, og har også planer om å igangsette et større undervisningsprosjekt med kurs og workshops for skoleelever.

– Vår opplevelse er at spredningen av konspirasjonsteorier, desinformasjon og falske nyheter er et alvorlig demokratisk problem, ikke minst fordi det svekker tilliten til vitenskap, forskning og faktabasert kunnskap. At Medietilsynet nå tar et større ansvar for å gå i dybden av disse problemstillingene, er veldig positivt, sier Kristoffer Egeberg.

De eldre er verst

Også medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo er positiv til Medietilsynets nye undersøkelser, selv om begreper som mediemangfold og medie­forståelse kan være vanskelig å måle empirisk over tid.

– Utfordringen er å stille de riktige spørsmålene og at man klarer å fange opp hva mediebrukernes faktiske atferd, og ikke bare hva de sier at de gjør, sier Brandtzæg.

Han er langt fra sikker på at undersøkelsen vil bekrefte manges forestillinger om at ungdom er lite kritiske til nyhetskilder de finner på nett, snarere tvert imot.

– Nyheten om konspirasjonsteorier som NRK sendte ut, var mer anekdotisk. Noen av ungdommene som ble intervjuet, svarte også at de ikke trodde selv på disse falske nyhetene, men at de ble brukt mer for moro skyld. Mitt inntrykk er at ungdom kan mer om kritisk kildebruk enn de som er eldre. En undersøkelse fra USA som jeg nylig leste, bekrefter også dette bildet, sier Brandtzæg.

For øvrig mener medieforskeren at det ville vært mer interessant dersom Medietilsynet hadde fått samtykke til å innhente og analysere internettloggene til de 1200 nordmennene som er med i spørreundersøkelsen. Men det har altså ikke Medietilsynet verken bedt om eller ønsket seg.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.