Onsdag 6. februar 2019
FRYKTER FORBUD: – Pengene fra spillreklame er viktige for at vi fortsatt skal kunne produsere norske underholdningsprogrammer og serier, sier Espen Skoland i Discovery, som blant annet eier TVNorge.
«Hard brexit» kan bety slutten for spillreklame på TV3, TVNorge og andre kanaler som sender fra London:
Kan få reklameforbud
Undersak

Satser på to hester

Uansett utfall av brexit vil Kulturdepartementet om kort tid lansere et nytt forslag om lovforbud mot markedsføring av pengespillreklame fra tv-stasjoner utenfor Norge. Dette til tross for at EUs direktiv om audiovisuelle tjenester (AMT) legger til grunn at det er lovverket i senderlandet som håndheves for slike tv-sendinger.

«Vår vurdering er at det nylig reviderte AMT-direktivet nå klargjør at vi har et handlingsrom til iverksatte tiltak mot slik reklame – selv om sendingene kommer fra et annet EØS-land», opplyser informasjonsrådgiver Simon Stjern i Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet ønsker at Medietilsynet skal få en egen hjemmel i lovverket til å slå ned på markedsføring av pengespill i tv-kanaler som sender fra utlandet.

For øvrig vil kultur- og mediefeltet vil bli relativt lite berørt av brexit, opplyser departementet.

Nordmenn som har abonnement på Viaplay eller HBO Nordic, vil derimot få merke at Storbritannia ikke lenger er EU-medlem. Disse strømmetjenestene vil trolig ikke lenger være tilgjengelige fra England etter 30. mars.

Hvis Storbritannia står uten en avtale med EU om brexit 30. mars, kan den norske regjeringen stanse all pengespillreklame på TV3 og TVNorge. Tv-kanalenes eiere advarer mot følgene.

Medier

På Stortinget er det bredt flertall for å få slutt på pengespillreklamen som sendes på tv-kanaler med hovedkontor i London. Dette gjelder TV3, TVNorge, Max og andre kanaler som hører inn under de internasjonale mediekonsernene Discovery og Nent Group (tidligere MTG).

Fram til nå har alle forsøk strandet, og et nytt lovforbud som regjeringen varslet allerede i 2017, er ennå ikke sendt ut på høring. Men nå kan regjeringen få uventet drahjelp fra brexit.

I et internt arbeidsnotat som Klassekampen har fått innsyn i fra Kulturdepartementet, går det fram at regjeringen ikke ser for seg vidtrekkende konsekvenser for medie- og kulturfeltet dersom Storbritannia blir stående uten en avtale med EU når fristen utløper 30. mars. Med ett unntak: Regjeringen kan kreve at tv-selskapene retter seg etter norsk lovgivning, ikke britisk.

Fram til nå har disse kanalene kunnet søke dekning bak EUs prinsipper om fri flyt av varer og tjenester, samt direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).

Fakta

Forbud mot spillreklame på tv:

• EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester (AMT) har forhindret Norge fra å stanse tv-reklame for pengespill som sendes fra land i EU/EØS.

• Regjeringens arbeidsgruppe «Brexit Task Force» mener Norge vil få økt handlingsrom til å stanse slik reklame fra TV3, TVNorge og andre kanaler i London dersom det blir en «no deal»-brexit.

Tv-selskapene avventer

– Vi følger spent med på hva som skjer i London, og tar stilling til dette når situasjonen blir mer avklart, sier kommunikasjonsdirektør Espen Skoland i Discovery Network Norway, som foruten TVNorge tilbyr Max, Fem og Eurosport til norske tv-seere.

Også kommunikasjonsdirektør Line Vee Hanum i Nent Group, som står bak TV3, TV6 og Viasat 4 i Norge, avventer det endelige resultatet.

– Vi forholder oss til reglene som vi er underlagt i dag, og ønsker ikke å spekulere om hva som skjer framover, sier hun.

Regjeringens arbeidsgruppe for å håndtere følgene av brexit, den såkalte Brexit Task Force, er imidlertid klar på at en «no deal»-situasjon vil gi norske myndigheter økt handlingsrom for å stanse all spillreklame på tv.

Et overordnet prinsipp i AMT-direktivet er at lovverket i senderlandet skal legges til grunn for tv-sendinger på tvers av landegrensene innen EU- og EØS-området. Dersom Storbritannia står uten overgangsordninger eller en bilateral avtale med Norge etter 30. mars, vil Europarådets konvensjon fra 1989 om tv-sendinger over landegrensene gjelde.

«Konvensjonen åpner i noe større grad enn direktivet for at det enkelte land kan nekte videresending av fjernsynskanaler», står det i Kultur­departementets notat.

Handlingsrommet øker

Partner Jan Magne Lang­seth i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig er ekspert på konkurranserett innen EU og har bistått spillselskaper som opererer i Norge. Han er ikke i tvil om hva som vil bli utfallet dersom det blir en «hard brexit».

– I utgangspunktet vil England anses som et tredjeland utenfor EU og EØS. Dersom det ikke kommer noen annen avtaleregulering på plass, vil det nasjonale handlingsrommet øke fordi EU-reglene ikke lenger kommer til anvendelse som før, sier Langseth.

Det britiske medietilsynet Ofcom har tidligere gitt klar beskjed om at det ikke vil rette seg etter Norges oppfordringer om å stanse spillreklamen, under henvisning til AMT-direktivets senderlandsprinsipp.

Advokat Langseth mener norske myndigheter uansett ville fått problemer med å få godkjent et særnorsk lovforbud mens Storbritannia fortsatt er medlem av EU, og at det mest sannsynlig ville blitt stanset av EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa i Brussel.

Utenfor EU derimot, og uten en brexit-avtale, blir situasjonen en helt annen.

– Jeg tror alle medie- og spillselskaper har denne problemstillingen på agendaen nå i en eller annen form, sier Langseth.

Kan tape 180 millioner

Uavhengig av hva som blir resultatet av brexit, er eierne av TVNorge og TV3 bekymret for det norske mediemangfoldet dersom inntektene fra pengespillreklame skulle fordufte på kort varsel.

Discovery og Nent Group har regnet ut at de til sammen vil tape inntil 180 millioner kroner i året hvis spillreklamen må erstattes med mindre inntektsbringende reklame.

– En lovendring vil være svært dramatisk både for oss og for den norske produksjonsbransjen. Dette er penger som er viktige for oss og for at vi fortsatt skal kunne produsere norske underholdningsprogrammer og tv-serier, sier Espen Skoland.

Line Vee Hanum i Nent Group viser til at programmene på Discovery og Nent blir sett av svært mange nordmenn, med en seerandel på 50 prosent av det kommersielle tv-markedet.

– Snart er det premiere på «Wisting» på TV3, en dramatisering av Jørn Lier Horsts bøker til 110 millioner kroner. Den ville aldri blitt noe av uten inntektene fra spillreklame, sier Hanum.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.