Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190204/ARTICLE/190209988

Parlamentarikere i Egypt vil endre landets grunnlov:

Fritt fram for Sisi

Av Amal A. Wahab, Kairo

Publiseringsdato: Mandag 4. februar 2019

Seksjon: Utenriks

MER MAKT: Tilhengere av president Abdel Fatah al-Sisi vil fjerne begrensninger om to presidentperioder slik at Sisi kan stille igjen. FOTO: KHALED DESOUKI, AFP/NTB SCANPIX

UBEGRENSET: Parlamentarikere vil åpne for at Egypts president kan stille til valg for mer enn to perioder. – Grunnloven ignoreres uansett, sier egyptisk ­politiker.

Egypt

Alliansen Støtt Egypt, en Sisi-lojal parlamentarisk blokk, fremmet i går forslag om å endre den egyptiske grunnloven for å bane vei for at president Abdel Fatah al-Sisi skal kunne stille til gjenvalg.

Dagens grunnlov begrenser hvor lenge en president kan sitte til to perioder. Det betyr at Sisi, som ble gjenvalgt for sin andre periode i heller tvilsomme valg i 2018, etter dagens grunnlov ikke kan stille til gjenvalg i 2022.

Endringsforslaget foreslår å fjerne begrensningen, men ønsker også å gi presidenten mer makt, skriver den egyptiske avisa Al-Masry Al-Youm.

Støtt Egypt har over halvpartene av de 596 setene i parlamentet. For at forslaget skal gå gjennom i parlamentet, må to tredeler av forsamlingen støtte det. Deretter vil endringen legges ut for en folkeavstemning.

– Alliansen og andre Sisi-tilhengere har nesten 90 prosent av setene i parlamentet. Det betyr at de vil presse gjennom de forslagene de ønsker, sier Khaled Dawoud til Klassekampen.

FAKTA

Egypt:

• 25. januar 2011 tar folk til gatene i protest mot Egypts mangårige president Hosni Mubarak. Tre uker senere tvinges han til å gå av.

• I 2012 blir Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskapet valgt som president.

• I juli 2013 blir det massive demonstrasjoner mot islamistenes styre. Forsvarssjef Abdel Fatah al-Sisi avsetter Mursi.

• Sisi velges som landets president i 2014 og 2018. Valgene er blitt kritisert.

Gir flere friheter

Han er en frontfigur i Den egyptiske bevegelsen for et demokratisk og sivilt Egypt.

«Endringsforslaget kommer som en utbedring av den nåværende grunnloven, og vil sikre større og mer omfattende friheter», skriver lederen av Støtt Egypt, Abdel Hadi al-Qasabi, i en pressemelding.

Han skriver også at det bare er det egyptiske folket som skal avgjøre slike endringer. Det har ikke lykkes Klassekampen å få ytterligere kommentar fra Støtt Egypt.

Autokratisk regime

Dagens grunnlov ble utformet i 2014, året etter at den daværende forsvarssjefen Sisi avsatte Mohamed Mursi. Mursi, fra Det muslimske brorskapet, var landets første folkevalgte president.

Avsettelsen av Mursi skjedde etter store demonstrasjoner etter islamistenes styre i Egypt, og hadde bred støtte både på venstre- og høyresida i Egypt.

Snart ble det klart at avsettelsen banet vei for et nytt autokratisk regime. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner kan så mange som 60.000 aktivister være fengslet. Det omfatter også Sisi-tilhengere som har uttrykt bekymring over regimet i landet.

– Dagens grunnlov legger strenge begrensninger for å endre nettopp presidentperioden. Meningen var å forhindre at vi igjen ender opp med en president som sitter for livet, understreker Dawoud.

Det betyr, ifølge ham, at endringsforslaget i seg selv strider mot grunnloven.

Dowoud understreker at folkets opprør i 2011 var rettet mot systemet som gjorde det mulig for president Hosni Mubarak å styre i 30 år.

– Nå er vi på vei tilbake dit igjen. Dette er skremmende, og framtida for et demokratisk Egypt er dyster, sier han.

En god grunnlov

Ziad al-Elemy er en av frontfigurene i Det sosialdemokratiske partiet i Egypt. Partiet har fire medlemmer i parlamentet. Han var også en av lederne for Alliansen av unge revolusjonære som ble etablert under opprøret i 2011.

– Dagens grunnlov sikrer omfattende friheter. Jeg mener selv det er en god grunnlov, med unntak av at den åpner for militære rettssaker mot sivile, sier Elemy.

– Men grunnloven trådte aldri i kraft, og grunnlovsbrudd foregår daglig. Selv Sisi-tilhengere fengsles om de ytrer seg mot regimet, understreker han.

Elemy sier at landet er i en epoke «uten rom for politisk aktivitet».

– Partiene kan ikke engang holde politiske møter eller dele ut løpesedler uten tillatelse fra sikkerhetspolitiet. Likevel vil vi kjempe videre for å sikre våre barn en verdig framtid. Det kan rett og slett ikke fortsette slik, sier han.

amal.wahab@klassekampen.no