Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190201/ARTICLE/190209997

• Samtidspoet har sitert kolleger uten kreditering • Kritikere er uenige om alvorlighetsgraden

Poet anklaget for plagiat

Av Thomas Espevik

Publiseringsdato: Fredag 1. februar 2019

Seksjon: Kultur og medier

GRIPER INN: – Vi er blitt gjort oppmerksomme på flere tilfeller av likhet mellom Eirin Gundersens diktning og andre forfatteres verk, sier Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX

Gyldendal trekker Eirin Gundersens tre bøker fra markedet etter beskyldninger om plagiat. – Grunnlaget virker tynt, mener poesianmelder.

Bøker

Knappe to uker etter at Eirin Gundersen lanserte sin tredje diktsamling, «Lyder jeg ikke kan høre», har Gyldendal valgt å trekke alle de tre bøkene forfatteren har gitt ut på forlaget. Avgjørelsen skyldes plagiatanklager.

– Vi er blitt gjort oppmerksomme på flere tilfeller av likhet mellom Gundersens diktning og andre forfatteres verk, sier Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal.

– En rask sjekk bekreftet disse likhetene, noe som førte til at vi umiddelbart trakk bøkene hennes fra markedet, sier Marstein.

Nå skal forlaget gå nøye gjennom bøkene for å få full oversikt over det totale omfanget.

Før det er gjort, vil ikke Marstein kommentere hvilke forfattere som er plagiert. Hun vil heller ikke si noe om grensene mellom plagiering og alludering – bruk av skjulte sitater fra en annen tekst.

FAKTA

Plagiat:

• Plagiat er å ettergjøre andres verk på en utilbørlig måte og utgi dette som sitt eget.

• Plagiat er ikke et rettslig begrep og brukes ikke i åndsverkloven. Derimot er det et sentralt begrep innen forskningsetisk språkbruk.

• Uttrykket ble først brukt i denne betydningen av den romerske poeten Martialis, som kritiserte Fidentinus for å resitere diktene hans som sine egne. Det latinske ordet «plagiarus» betegnet i utgangspunktet en form for kidnapping, og å gjøre en fri mann til slave.

Kilde: Store Norske Leksikon

– En fornærmelse

Lina Undrum Mariussen er en av forfatterne som opplever seg plagiert i Gundersens diktning.

Hun fikk Gundersens nyeste bok tilsendt i posten fordi hun sitter i programrådet til Nordisk poesifestival på Hamar. Overraskelsen var stor da hun tilfeldig bladde i boka og fant flere passasjer hun kjente igjen fra sin egen debutbok, «Finne deg der inne og hente deg ut», som kom ut på Oktober i 2011.

– Det var flere hele setninger og metaforer jeg har jobbet mye med, som var tilnærmet like eller helt ordrett gjengitt.

– Det opplevdes som et sjokk, en fornærmelse og et overtramp, sier Mariussen.

Hun tok kontakt med sitt eget forlag, som videre henvendte seg til Gyldendal med et krav om å gjøre opphavet kjent i bokas kolofon. Men så har det altså blitt oppdaget at omfanget av kopiering var enda mer omfattende. Klassekampen kjenner til at flere forfattere, blant dem Janne-Camilla Lyster og Mona Vetrhus, skal ha funnet egne formuleringer og metaforer igjen i Gundersens bøker.

Mariussen beskriver de nye funnene som enda grovere.

– Ut fra det jeg har sett så langt, kan man begynne å lese bøkene hennes som kollasjer over andres verk. Det er langt over grensen for hva man kan akseptere.

Forsvarer referansene

Hadle Oftedal Andersen anmeldte Gundersens nyeste bok i Klassekampens bokmagasin forrige lørdag. Han forteller at han kjente igjen referanser til Mariussen da han leste boka.

– Jeg så på det som akseptable intertekstuelle referanser til en kjent diktsamling, sier Andersen.

– Jeg tenkte det var et uttrykk for at vi nærmer oss en tid folk siterer mer åpent og ordrett i stedet for å lage allusjoner som er vanskelige å se, legger han til.

Andersen har fått se noen av eksemplene Klassekampen sitter på (se sidespalte), og han er fortsatt ikke sikker på om det er snakk om en plagiatsak.

– Med forbehold om at jeg ikke vet noe om omfanget, og heller ikke har lagt merke til et utstrakt bruk av parafrasering av andre tekster, synes jeg dette virker som et tynt argument for å trekke Gundersens bøker fra markedet, sier han.

– Tilfører ikke noe

Prosa-redaktør og litteraturkritiker Merete Røsvik har fått se på de samme eksemplene som Andersen. Hun har derimot landet på en annen konklusjon.

– Gundersen bruker identiske momenter og formuleringer. Jeg kan ikke se at hun tilfører noe eller vrir særlig på setningene. Hvis dette er gjennomgående i bøkene hennes, synes jeg det virker rimelig å trekke dem.

– Tror du at forfatteren bevisst har drevet med plagiering?

– Det er vanskelig å svare på. Men jeg har vanskelig for å tro at Gundersen har husket alle disse setningene uten å ha kontroll på hvor de kommer fra, sier Røsvik.

– Hvis hun i utstrakt grad henter stoff fra andre poeter, burde hun oppført en kildeliste. Men selv da hadde ikke dette sett bra ut, sier Røsvik.

Vanskelig situasjon

Onsdag kveld skrev Gundersen på sin egen Facebook-vegg at hun har tatt beslutningen om å la forlaget trekke utgivelsen av den nyeste boka hennes.

Hun forklarer ikke bakgrunnen, men gir uttrykk for å befinne seg i en vanskelig situasjon.

To dager seinere er altså alle de tre bøkene til forfatteren trukket fra markedet.

Gundersen har ikke svart på Klassekampens henvendelse om saken.

thomase@klassekampen.no

UNDERSAK

Døm selv

Klassekampen har fått ­tilgang til tre av de om­diskuterte passasjene fra Eirin Gundersens dikt­samling «Lyder jeg ikke kan høre» (2019). Nedenfor har vi satt dem opp mot ­liknende passasjer fra Lina Undrum Mariussens ­«Finne deg der inne og hente deg ut» (2011).

Mariussen (2011):

«du ber meg dra for gardinene

og jeg får det ikke til å stoppe

lyset som siler og siler ut av deg

og fester seg til klærne mine»

Gundersen (2019):

«[…] Jeg trekker gardinene inn mot midten av vinduene, men det hjelper ikke, jeg få det ikke til å stoppe; lyset som siler og siler ut av ham. Det fester seg til klærne mine, til veggene og møblene, det er ikke noe jeg kan gjøre.»

*

Mariussen (2011):

«det modnes så fort, lukter åker og gråt

jeg tresker og presser gråten sammen

i store hvite baller på jordet […]

jeg legger hodet ditt fra meg og går ut

i hagen, der åpner jeg

ansiktet alene»

Gundersen (2019):

«Ute på jordet åpner jeg ansiktet aleine,

presser gråten sammen

i store hvite baller»

*

Mariussen (2011):

«du står i vinduet, kjenner vinden dra

gjennom det store rommet i deg

du er det siste barnet

som skal flytte, det siste

barnet som snart ikke

er noe barn»

Gundersen (2019):

«Jeg står ved det åpne kjøkkenvinduet, kjenner

vinden dra gjennom

kroppen.

Jeg er det yngste barnet,

kjenner min egen rolle,

innsiden av tennene

og dette suget som ingen

andre veit om.»