Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190131/ARTICLE/190139992

Rettighetsløs

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Torsdag 31. januar 2019

Seksjon: Lederen

• Den siste uka har James Bloodworths bok «Innleid og underbetalt. Undercover i et arbeidsliv uten rettigheter» fått brei omtale i avisa. Bloodworth skriver om livet til arbeiderklassen i Storbritannia på 2000-tallet, som avspises med nulltimerskontrakter på snuskete lager, ofte med en lønn det ikke er mulig å leve av. Fagforeningen er borte, timene lange og rettighetene få eller ingen. I gårsdagens avis oppfordret han Norge til å stå imot den nye arbeidslivsmodellen som nå sprer seg i Vesten, og som med større kraft også banker på døra i land som Norge: «Dere nordmenn må bevare den sosiale modellen deres, og se på konsekvensene av hva som skjer når man kvitter seg med den, slik vi har gjort i Storbritannia», sa han.

• I en kronikk i Nettavisen i går satte byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune Tone Tellevik Dahl (Ap) merkelappen «Ryanair-tilstander» på en slik arbeidslivsmodell. Hun trakk fram Aleris-saken som nå går i Oslo tingrett som et eksempel på at et organisert arbeidsliv er under press. Ryanair var tidlig ute med å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret. Bygg- og anleggsbransjen har fulgt opp, og nå står velferdssektoren for tur – om vi lar det skje. Oslo kommune har lansert Oslomodellen for offentlige anskaffelser, som blant annet stiller krav til at det i hovedsak skal benyttes fast ansatte (i minst 80 prosent stilling) i oppdrag for kommunen.

• Aps arbeidslivsutvalg ønsker å rulle ut Oslomodellen i flere kommuner i Norge. Det støtter vi helhjertet. Samtidig er det viktig at Ryanair-tilstandene stanses også i bransjer som ikke gjør oppdrag for offentlig sektor. Derfor er Aleris-saken så viktig. For journalister trenger ikke gå undercover for å få innblikk i en annen arbeidslivsmodell enn den vi har blitt vant til; det holder å snakke med helse- og omsorgsarbeiderne som har gått til sak mot Aleris. Kim Pilgaards fortelling her i avisa tidligere i januar viser hvilke rettigheter som forsvinner når man ikke er ansatt: «Tre gangar har eg stått på litt ekstra, men då har dei ikkje berre sagt nei, men sagt eg jo kunne finna ein anna jobb viss er var utilfreds.»