Onsdag 30. januar 2019
TAR SATS: Mikkel Bugge, forfatter og styreleder av Norsk forfattersentrum, oppfordrer forlagene til å betale manuskonsulentene bedre.
– Honorarene må dobles
Undersak

Oktober: – Det er på tide å heve satsene

Klassekampen har vært i kontakt med redaksjonene for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm, Oktober og Vigmostad & Bjørke.

Av dem er det bare Oktobers forlagssjef, Ingeri Engelstad, som uttaler at honorar­nivået er for lavt.

«Det bra at dere setter fokus på frilansernes vilkår. Det er helt sikkert på tide å heve satsene», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Kari Marstein, sjefredaktør i Gyldendal, vil ikke diskutere forlagets honorarpraksis, men hevder at deres satser ligger noe over 2000 kroner.

«Det er ikke høyt lønnet arbeid å være manuskonsulent, men samtidig får jeg hyppige henvendelser fra folk som gjerne vil ha denne type oppdrag for oss», skriver redaktøren.

John Erik Riley i Cappelen Damm bekrefter at hans avdeling opererer med konsulenthonorarer som ligger på rundt 2000 kroner «pluss-minus». Han mener honoraret er ok og sier at det ikke foreligger planer om å øke det.

Aschehougs forlagssjef Trygve Åslund sier at 2000 kroner er forlagets absolutte minstehonorar, men at konsulentene ofte får mer.

– Vi ønsker at honorarene skal passe med arbeidsmengden, sier han.

Elizabeth Sellevold, som er forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, hevder at deres sats ligger høyere enn 2000 kroner. Hun skriver at forlaget iblant bruker Forfattersentrums minstesatser:

«Vi forholder oss til disse satsene dersom oppdraget innebærer levering av omfattende uttalelser», skriver hun til Klassekampen.

Samlaget-sjef Håkon Kolmannskog skriver i en tekstmelding at forlaget hevet grunnhonoraret fra 2000 til 3000 kroner høsten 2018. Han poengterer at manus er svært ulike med tanke på hva som kreves av arbeidsinnsats:

«Difor betaler vi i visse tilfelle godt over Forfattarsentrums foreslåtte satsar for manuslesing, i andre tilfelle noko under», skriver Kolmannskog.

LUSELØNN: Poet Gunnar Wærness har sett at flere manus­konsulenter jobber for luselønn.
Norske forlag betaler rundt 2000 kroner for konsulentoppdrag. – Satsene er knapt hevet på 15 år, sier Mikkel Bugge i Norsk Forfattersentrum.

Bøker

– Å gjøre gode lesninger med konstruktive innspill er et tidkrevende arbeid, men størrelsen på honorarene gir ikke rom for å gjøre en så grundig jobb som jeg ønsker, sier en manuskonsulent til Klassekampen.

Vedkommende er en av 15 konsulenter Klassekampen har vært i kontakt med de siste dagene. Noen er mer eller mindre etablerte forfattere, andre er studenter eller nyutdannede. De gjør oppdrag for Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal, Vigmostad & Bjørke, Oktober, Samlaget, Kagge og Flamme. Felles for de fleste av dem er stor misnøye med betingelsene.

Flere nevner honoraret, som ligger på rundt 2000 kroner per oppdrag. Noen sier at de kan bruke opp mot fem dager på en konsulentuttalelse. Om man legger en normal arbeidsuke til grunn, vil det bety en timelønn på 53 kroner før skatt.

Den lave lønna går ikke bare utover konsulentene, mener en kilde. Vedkommende ønsker å være anonym av hensyn til framtidige oppdragsgivere.

– Jeg har snakket med flere svært gode og erfarne lesere som har sluttet å ta konsulentoppdrag på grunn av de lave honorarene. Det er et tap for både forlagene og forfatterne, sier kilden.

– Samtidig er det vanskelig å presse honorarene opp når det alltid finnes en nyutdannet litteraturviter som er klar for å ta oppdraget i håp om å få en fot innenfor forlagsbransjen.

Fakta

Manuskonsulent:

En manuskonsulent leser og vurderer manus for forlag.

Manuskonsulenten kan grovsortere manus fra den store manusbunken, men gir også gjerne uttalelser på manus som allerede er antatt av forlagene.

De fleste manuskonsulentene er frilansere som ikke er ansatt i forlagene.

• Mange av manuskonsulentene er selv forfattere, litteraturkritikere eller studenter som vil inn i bransjen.

Bruker ikke minstesatsene

Mikkel Bugge er forfatter og jobber til daglig som styreleder i Norsk Forfattersentrum, som er en medlemsorganisasjon for forfattere. Organisasjonen arbeider blant annet med å sikre at forfattere får riktig honorar. Men akkurat dét har vist seg vanskelig når forfatterne tar konsulentoppdrag for de store forlagene.

– Vi skulle gjerne sett at våre minstesatser på 3800 og 5500 kroner, avhengig av manusstørrelse, ble brukt. Men slik er det dessverre ikke, sier Bugge, som kjenner igjen bildet Klassekampens kilder tegner opp.

For cirka 15 år siden jobbet han selv som manuskonsulent, og Bugge synes det er illustrerende at han da fikk det samme honoraret som mange av dagens manuskonsulenter får.

– Allerede den gangen var satsen ansett som lav, poengterer han.

Nå mener Bugge det er på høy tid at forlagene tar ansvar og øker satsene til det dobbelte – minst.

Han peker blant annet på at dagens sats fører til et problem med representasjonen i litteraturbransjen.

– De eneste som kan si ja til så lave honorarer, er folk som ikke er avhengig av en anstendig lønn. Dermed mister vi de spennende stemmene og perspektivene til dem som faktisk må ha en ordentlig inntekt for å klare seg.

– Jobber for luselønn

I frykt for å miste oppdrag ønsker de færreste manuskonsulentene Klassekampen har vært i kontakt med, å stå fram i avisa. En som også synes det er litt skummelt, men som likevel føler at han ikke har så mye å tape, er Gunnar Wærness.

Fra sin såkalte svensketelefon, et sted på den svenske landsbygda, forteller han om sin jobb som konsulent for norske forlag. Wærness har flere ganger opplevd at det er hans arbeid som er avgjørende for om et manus blir til bok.

– Fordi jeg har yrkesstolthet og kollegial solidaritet, brukes jeg som en slags konsulentlønnet redaktør, sier Wærness.

Men selv om Wærness beskriver seg selv som underbetalt, har han oppdaget at andre manuskonsulenter har enda dårligere honorar.

– Flere jobber for luselønn, sier han.

Wærness har hatt samtaler med sine kolleger om å starte en klubb for manuskonsulenter, slik at de med dårligst honorar kan få litt mer. Men foreløpig er det blitt med tanken.

– Vi jobber jo allerede 250 prosent. Så det å skulle engasjere seg, etablere et fagsamarbeid og samtidig gjøre seg upopulær hos arbeidsgiveren er selvfølgelig ikke et attraktivt alternativ, sier Wærness.

thomase@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2019 kl. 10.23
Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.