Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190128/ARTICLE/190129974

Mannefall

Av MÍMIR KRISTJÁNSSON

Publiseringsdato: Mandag 28. januar 2019

Seksjon: Lederen

• Lørdag skrev Klassekampen om det store kjønnsgapet i norsk politikk. Mens de rødgrønne partiene Ap, Sp og SV ville fått 92 mandater på et «kvinnenes storting», ville de blå partiene Frp og Høyre hatt et klart flertall på 88 mandater dersom bare menn hadde stemmerett. Aller skeivest kjønnsprofil har fløypartiene SV og Frp: Mens 70 prosent av SVs velgere er kvinner, er 63 prosent av velgerne til Fremskrittspartiet menn. Dagens kjønnsgap er det motsatte av i etterkrigstida. Den gang hadde Ap og NKP et stort flertall mannlige velgere, mens Høyre og KrF gjorde det best blant kvinnene. Det kan være flere årsaker til kjønnenes helomvending i norsk politikk, men aller mest tungtveiende er det nok hva slags jobber kvinner og menn har. I årene etter krigen jobbet de fleste kvinner i hjemmet og deltok derfor ikke direkte i arbeiderbevegelsens lønnskamp. I dag jobber svært mange kvinner i offentlig sektor, og vil derfor naturlig nok støtte rødgrønne partier som ønsker å styrke den offentlige velferden over skatteseddelen.

• For menn er historien anner­ledes. Yrkesdeltakelsen blant menn i sin beste alder har vært fallende over tid. Fagbevegelsen mister gradvis grepet om privat sektor i møte med sosial dumping i for eksempel byggebransjen. De store industriarbeidsplassene har blitt bygget ned. Alt dette bidrar til at de gamle arbeiderkollektivene som før bandt menn til venstresidas partier, nå er i forvitring. Slik ryddes banen for en identitetspolitikk fra høyre. I stedet for den gamle arbeider­solidariteten, identifiserer mange mannlige velgere seg i dag med politikere som framstår tøffe og usentimentale i møte med venstresidas «dialoglinje». «Kvinner er opptatt av å prate om problemene, mens menn bare vil løse dem», for å sitere Frps Per-Willy Amundsen.

• Venstresidas mannefall er et godt eksempel på at økonomisk interessekamp fortrenges av identitets­politikk. En slagkraftig venstreside må kunne mobilisere både menn og kvinner. Det fordrer først og fremst en forsterket innsats mot sosial dumping, ny industrireising og konkrete forslag for å skape nye og trygge jobber for begge kjønn.