Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190128/ARTICLE/190129972

Olje- og energiministeren beroliger klimabekymrede Ap-politikere i oljedebatten:

Tar hensyn til klima

Av Stian Nicolajsen

Publiseringsdato: Mandag 28. januar 2019

Seksjon: Politikk

VIL VÆRE LØNNSOMT: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg avviser at staten kan bli sittende igjen med regningen dersom etterspørselen etter olje kollapser. FOTO: MORTEN RØYR

OLJE: Kjell-Børge Freiberg sier klima­risiko allerede blir tatt hensyn til i nye oljeprosjekter, og at leterefusjons­ordningen er avgjørende for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel.

olje og gass

Gjennom leterefusjonsordningen dekkes 78 prosent av kostnadene til nye oljeselskaper av staten, og Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide sa sist uke at han er bekymret for at ordningen i framtida kan gjøre at staten sitter igjen med regningen for ulønnsomme oljeinvesteringer.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) mener bekymringen er grunnløs, og at det norske systemet tar hensyn til klimarisiko og muligheten for etterspørselsfall som følge av nye miljøtiltak.

– Hver gang man åpner et nytt felt, er klimarisiko i likhet med annen risiko en del av vurderingen. Historien har vist at systemet fungerer, og bare i 2019 vil staten få inntekter på 290 milliarder kroner fra olje- og gassvirksomheten, sier han.

Ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet Lars Erik Aamot stemmer i.

– Kjernen i modellen er at det er selskapene som står for den daglige driften og investeringsbeslutningene. De har detaljert informasjon om geologisk risiko, teknisk risiko og markedsrisiko og er bedre i stand til å vurdere dette enn embetsfolk og politikere. Systemet er designet for å tåle en oljepris både på ti dollar, som vi hadde i 1999, og på 150 dollar. Det er robust for høye og lave priser.

FAKTA

Leterefusjon:

• Nystartede oljeselskaper får dekket 78 prosent av kostnadene sine fra staten umiddelbart. Ordningen ble innført i 2005 med mål om mer leting på sokkelen.

• Torsdag sa Aps klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide at man i framtida må vurdere ordningen. Han frykter at staten kan bli sittende igjen med kostnader om oljeprosjekter blir ulønnsomme på grunn av grønn omstilling. Partileder Jonas Gahr Støre sa raskt at Aps politikk er at ordningen ligger fast.

Må lete for å finne

Etter at leterefusjonsordningen kom på plass i 2005, har flere selskaper lett mer på sokkelen. Freiberg mener det er viktig å få fram at aktiviteten vil synke dersom det ikke gjøres nye funn.

– Alle feltene vi har åpnet, har også en slutt. Det er også en del av bildet som hører med i debatten. Derfor er det viktig at vi har leteaktivitet og arealer å tilby på norsk sokkel, slik at vi finner de mest lønnsomme ressursene. Verden kommer til å etterspørre olje og gass i mange år framover, sier han.

Selv om Aps Espen Barth Eide bare stilte spørsmål om leterefusjonsordningen og langt fra har konkludert, har reaksjonene vært sterke. Freiberg mener det er forståelig.

– Det var mildt sagt overraskende at lederen i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget stilte spørsmål ved ordningen. For Norge som nasjon og for de 170.000 personene som direkte eller indirekte jobber i næringen, er det bekymringsfullt at landets største opposisjonsparti har én politikk om morgenen og en annen om kvelden. Men jeg er glad for at Støre kom med en avklaring. Det var også nødvendig, sier han.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre avklarte at det ikke kom på tale å endre leterefusjonsordningen samme dag som intervjuet med Eide sto på trykk.

– Eide hadde ikke konkludert en gang. Forsvarer utsagnet så sterke reaksjoner?

– Hvis dette var helt ufarlig, hadde det ikke vært behov for at Støre presiserte at politikken står fast. Det er en årsak til at han må gjøre det, og det er fordi dette har så stor betydning for så mange.

Statsråden avviser at de sterke reaksjonene er et forsøk på å konkurrere ut Arbeiderpartiet som landets fremste oljeparti.

Langvarig oljebehov

– Hvor lenge kommer det til å være behov for norsk olje og gass med tanke på at forbruket må ned av klimahensyn?

– Det kommer til å være behov for olje og gass i mange tiår framover. Det viser alle seriøse analyser. Sammenlignet med andre land er utslippene fra produksjonen lav i Norge, og derfor er det bra at Norges andel av produksjonen opprettholdes, sier han.

Freiberg hevder at norsk gass vil være viktig for å kutte klimautslipp i andre land, og viser til at Tyskland planlegger å kutte sin kullkraftproduksjon som i dag utgjør 40 prosent av landets energimiks.

Under verdens økonomiske forum i Davos nylig, sa forbundskansler Angela Merkel at landet derfor ville bli mer avhengig av gass.

– Engelskmennene vil ikke ta fram ullpleddene dersom de ikke kan varme husene sine med norsk gass. Da er alternativet å fyre opp nedlagte kullkraftverk. Det vil definitivt ikke være et bidrag til å nå målene i Parisavtalen, sier han.

170.000 jobber

Mens enkelte Ap-politikere vurderer å flikke på refusjonsordningene i oljenæringen, vil ungdomspartiet AUF rett og slette avvikle hele industrien innen 2035. Oljeministeren sier det vil ramme hele landet, også hans egen hjemplass – selv om det er et av få havområder som er stengt for oljeaktivitet.

– Jeg bor midt i fjæresteinene til Nordland sju, og når jeg tar flyet hjem fra Bodø til Stokmarknes, vil jeg garantert møte noen som er på vei hjem fra plattform, supplyskip eller fra andre jobber i næringen. Det er disse, og 170.000 andre, det handler om. Det er bekymringsfullt når noen vil avvikle en næring som sikrer bosetting i kystsamfunn over hele landet, når det ikke engang bidrar til å nå klimamålene.

stiann@klassekampen.no