Fredag 25. januar 2019
STRID: Opposisjonen i Venezuela samarbeider med USA om et koordinert forsøk på regimeskifte. FOTO: NATACHA PISARENKO, AP/NTB SCANPIX
Flere aktører i spillet om oljegiganten Venezuela posisjonerer seg for et mulig regimeskifte:
Slik er Venezuela-spillet
Undersak

Dette er aktørene:

Nicolás Maduro, president:

Har vært president i Venezuela siden Hugo Chávez døde i 2013. Hevder nå USA og opposisjonen konspirerer for å styrte ham. Vant i 2018 et nytt presidentvalg, som opposisjonen, samt regionale stormakter som USA, Brasil og Colombia, nekter å anerkjenne. Styrer en regjering med ansvar for en dyp økonomisk krise som har sendte millioner av folk på flukt. Har i løpet av krisa spilt opposisjonen utover sidelinja og slått ned protester med vold og arrestasjoner. Skylder selv krisa på USA og opposisjonens økonomiske sabotasje og uttalte ønske om regimeskifte. Ga onsdag USA 72 timer på å trekke alle sine diplomater ut av landet.

Jeg er Venezuelas eneste president. Vi vil ikke vende tilbake til 1900-tallets gringo-intervensjoner og statskupp.

Juan Guaidó, opposisjonsleder:

Opposisjonspolitiker som på onsdag utropte seg selv til president i Venezuela. Leder av den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen som Maduro strippet for makt i 2017. Mener han som leder av nasjonalforsamlingen har rett til å utrope seg som president. Regjeringen hevder på sin side at nasjonalforsamlingen, grunnet anklager om opposisjonsvalgfusk i Amazonas, ikke er legitim. Guaidó var med på å danne høyrepartiet Voluntad Popular og er nær alliert av den fengslede opposisjonslederen Leopoldo Lopez, som spilte en rolle under det feilslåtte USA-støttede kuppet mot Hugo Chávez i 2002.

Jeg lover å formelt å overta den nasjonale, utøvende makten som fungerende president i Venezuela for å få en slutt på maktberøvelsen, innsette en overgangsregjering og holde frie valg.

Vladimir Padrino, forsvarsminister:

En lang rekke analytikere peker på Venezuelas militære styrker som en helt avgjørende faktor i veien videre. Forsvarsminister Vladimir Padrino, ifølge Venezuela-ekspert Julia Buxton den aller viktigste, sa onsdag at de væpnede styrkene vil fortsette å forsvare grunnloven og nasjonal suverenitet. Mange stiller likevel spørsmål ved hvor stort press de tåler før hele eller deler av militæret vender seg mot han. Forrige helg arresterte hæren 27 soldater som i en video oppfordret folket til å vende seg mot hæren.

USA, Donald Trump og Marco Rubio:

Via Twitter sa president Trump onsdag at «i dag har jeg offisielt anerkjent presidenten i Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó, som midlertidig president». Han har tidligere åpnet for bruk av militære midler i et uttalt ønske om regimeskifte i Venezuela. Florida-senator Rubio har i flere år ledet an i amerikanske ønsker om regimeskifte i Venezuela. Nå sier han at USA må nekte å følge «diktatoren Maduro» sine krav om å trekke amerikanske diplomater ut av landet. USAs fiendtlighet mot Venezuela eskalerte under Hugo Chávez, som nasjonaliserte Venezuelas enorme oljeressurser. I 2002 støttet USA et kuppforsøk som ble slått tilbake av folkelige protester og Chávez-lojale militære. I 2015 erklærte Barack Obama Venezuela som en nasjonal sikkerhetstrussel.

Jair Bolsonaro, president i Brasil:

Brasils president har aktivt støttet ønsket om regimeskifte i Venezuela. Traff nylig venezuelanske opposisjonelle. Er en av flere ledere for latinamerikanske høyreregjeringer som nå anerkjenner Guaidó, og ikke Maduro, som president. Sammen med blant annet ledere i Colombia og Argentina bruker han Venezuela som skrekkeksempel på følgene av «sosialisme», og som forklaring på hvorfor man bør slå ned venstresida i egne land. Bolsonaros sønn, Eduardo Bolsonaro, har ifølge The Guardian tette bånd venezuelanske høyre-miljøer som ønsker å kaste Maduro ved hjelp av militær makt.

Jeg tror en løsning vil komme snart.

Andres Manuel Lopez Obrador, president i Mexico:

Den ferske venstrepresidenten for stormakten Mexico sier han fortsatt støtter Maduro som Venezuelas rettmessige president. Det samme gjør søramerikanske Uruguay. Begge landene ønsker seg en forhandlet løsning på den politiske konflikten.

Vladimir Putin og Xi Jinping:

Venezuela-striden fører også til økt polarisering langs globale konfliktlinjer. Land som Kina, Russland og Tyrkia står fortsatt bak Maduro-regjeringen. Kina, som er Venezuelas største kreditor, sa i går at de motsetter seg all «ekstern innblanding» i det latinamerikanske landet.

– Vi støtter forsøk fra Venezuelas regjering på å beholde landets suverenitet, uavhengighet og stabilitet, sa kinesisk UD.

SPILL: I Venezuela samarbeider opposisjonen og USA om et koordinert forsøk på regimeskifte, ifølge ­eksperter.

Venezuela

I går var det ventet nye runder med protester mot regjeringen til Nicolás Maduro i oljegiganten Venezuela. Selv har han lenge lagt skylda for den økonomiske katastrofen i landet på opposisjonens sabotasjer og USAs sanksjoner.

Men «utover sabelrasling» og «målrettede sanksjoner» har det ifølge den venezuelanske historieprofessoren ved New York University Alejandro Velasco vært «lite utover spekulasjoner og indirekte bevis» som har underbygget regjeringens anklager.

– Men sånn er det ikke lenger. Nå snakkes det åpent om trusler om militær handling, fra aktører med makt, som USAs Donald Trump, Colombias Ivan Duque, Brasils Jair Bolsonaro og fra Organisasjonen for de amerikanske stater, sier Velasco, som er svært kritisk til Maduro-regimet.

Fakta

Konflikt i Venezuela:

• Anklager om statskupp og frykt for større væpnede sammenstøt florerer i kriserammede Venezuela der opposisjonsleder Juan Guaidó på omstridt vis onsdag erklærte seg som landets president.

• President Nicolás Maduro sier Guaidó deltar i en USA-støttet konspirasjon for å kvitte seg med landets regjering.

• Onsdag var det store protester i Caracas. 13 mennesker skal ha mistet livet i sammenstøt mellom politi og demonstranter.

• Det er ventet nye, store protester i dagene framover.

• Foreløpig står militæret bak Maduro.

Militær handling

Onsdag erklærte nasjonalforsamlingsleder Juan Guaidó, med støtte fra USA og en rekke andre regionale allierte, seg som Venezuelas rettmessige president.

Hvorvidt dette – slik Maduro hevder – er et kuppforsøk, handler ifølge Iselin Strønen ved Universitet i Bergen om hvorvidt man ser fjorårets presidentvalg som gyldig eller ikke. Opposisjonen boikottet valget og vil ikke anerkjenne resultatet. Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull sier hun mener «valget var udemokratisk».

– Men her er det mange gråsoner, sier hun.

– I alle tilfeller er dette åpenbart et forsøk på et planlagt og koordinert regimeskifte, sier Strønen.

Både Strønen og Bull sier USAs «raske anerkjennelse av Guaidó var avtalt på forhånd». Strønen viser også til at kilder i USA, ifølge Bloomberg, sier de over tid har jobbet med å finne en kandidat som den svært splittede opposisjonen kan samle seg bak.

Maduro krever nå at USA trekker alle amerikanske diplomater ut av landet, men USA nekter. Det øker frykt for ytterligere eskalering.

– Hvis Maduro kaster ut diplomater med makt, vil det være gnisten som kan provosere fram militær handling fra USA, tvitrer Eva Golinger, tidligere rådgiver for Hugo Chávez, i dag svært kritisk til Maduro.

Velasco mener regjeringen – som følge av «stor inkompetanse» og flere autoritære grep – har mistet mye av sin legitimitet hos folket, også blant egne tilhengere i fattige lag av befolkningen. Men også Maduros fiender sørger for at han ikke ser noen ende på krisa.

– Det politiske landskapet regionalt utelukker en forhandlet løsning. En fremadstormende høyreside omfavner åpent regimeendring med alle midler, sier han.

Gjør vondt verre

I USA sier Demokrat-kongressmann Ro Khanna at «USA ikke bør utnevne opposisjonslederen i Venezuela i løpet av intern, polarisert konflikt». Han understreker at «Maduros politikk er dårlig», men at «lammende sanksjoner eller å presse fram regimeskifte bare vil gjøre situasjonen verre».

– La oss støtte Uruguay, Mexico og Vatikanets forsøk på å få til en forhandlet løsning og avslutte sanksjoner som gjør hyperinflasjonen verre.

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i en pressemelding i går at «for å løse den politiske krisen må regjeringen ta initiativ til en politisk prosess hvor målet er troverdige og frie valg».

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
HÅND I HÅND: En håndfull styrtrike amerikanere har brukt hundrevis av millioner dollar på å sikre en ny vår for den ekstreme høyresida.
Lørdag 24. august 2019
POLITISK: Amazonas-branner er ikke en naturkatastrofe. Krisa drives av storkapitalens pengejakt og Jair Bolsonaros høyreradikale prosjekt.
Fredag 23. august 2019
STEILE: Iran står ikke bak angrepene på tankskip i Persiabukta, men kan likevel stanse dem. Det sier Irans utenriksminister Javas Zarif.
Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.