Torsdag 24. januar 2019
SAMMENSTØT: Demonstranter sloss med politiet i Venezuelas hovedstad Caracas på mandag. Opposisjonen får også støtteerklæringer utenfra, blant annet fra USAs regjering. FOTO: ARIANA CUBILLOS, NTB SCANPIX
Både opposisjonen og regjeringen mobiliserer demonstranter i Venezuela:
Konfrontasjon i Caracas
VOLD: Venezuela er i ferd med å gå tom for penger og opposisjonen mobiliserer i gatene. USA støtter åpent forsøket på å kaste sosialist­regjeringen.

VENEZUELA

Mer enn tre millioner mennesker har reist fra landet de siste årene. Økonomien stoppet opp, og inflasjonen er verre enn Tyskland i mellomkrigstiden.

Pengene blir verdt så mye mindre, så fort, at myndighetene sliter med å trykke opp sedler med høy nok verdi. Reuters meldte mandag at regjeringen i Venezuela forsøker å få utlevert gullreserver som landet har lagret i den britiske sentralbanken. Myndighetene er i ferd med å gå tom for utenlandsk valuta melder The New York Times. Oljeproduksjonen stuper, og landet sliter med en stadig mer alvorlig matmangel.

Samtidig som landet nå er helt på randen av full økonomisk kollaps, har opposisjonen mot Sosialistpartiet samlet seg til gatedemonstrasjoner, i et nytt forsøk på å få fjernet president Nicolás Maduro.

Den mangeårige kampen om regjeringsmakten i Venezuela er dermed på vei inn i en ny og enda mer dramatisk fase.

Fakta

Den økonomiske krisa i Venezuela:

• Økonomien i Venezuela møtte problemer allerede i 2010, da inflasjonen begynte å stige kraftig. Inflasjonen begynte på grunn av myndighetenes priskontroll og nedjusterte valutakurser, og eksploderte da president Maduro begynte å trykke penger for å bøte på statsfinansene etter oljeprisfallet i 2014.

• Venezuela har verdens største kjente oljereserver, men produksjonen kollapset i 2016 og har siden fortsatt å falle. Mange av ingeniørene har forlatt landet, og Maduro satte i 2017 inn en general som sjef for oljeselskapet Petroleos de Venezuela.

Symboltung dag

Parallelt med gatedemonstrasjonene har opposisjonslederen Juan Guaido oppfordret militæret i Venezuela til å gripe inn og avsette den sittende presidenten.

– Vi har en historisk avtale med landet vårt og med våre barns framtid, sa Guaido mandag.

Det skjedde bare dager før gårsdagens demonstrasjoner, da opposisjonen mobiliserte i hovedstaden Caracas.

Dagen 23. januar ble valgt på grunn av en symboltung historie. På samme dato i 1958 ble militærdiktatoren Marcos Pérez Jiménez kastet etter store opptøyer i hovedstaden.

Juan Guaido er valgt som president i den venezuelanske nasjonalforsamlingen. Han påstår nå at president Nicolás Maduro ikke lenger er en legitim, og at landet må ha en ny ledelse.

Mandag fikk Guaido støtte fra den amerikanske visepresidenten Mike Pence. I en video tekstet på spansk sier Pence at USA står med demonstrantene «helt til demokratiet er gjeninnført».

To ulike forsamlinger

Ifølge de offisielle tallene vant Nicolás Maduro presidentvalget i 2018 med hele 61 prosent av stemmene, men valget har blitt kritisert for ikke å være rettferdig og åpent, og regjeringen i Venezuela har slitt med å få internasjonal anerkjennelse i etterkant av valget.

Juan Guaido er på den andre siden president i en nasjonalforsamling som har blitt oppløst av høyesterett – en svært omstridt dom.

Nasjonalforsamlingen ble teknisk sett oppløst i 2017 etter en komplisert strid om valget av noen få parlamentsmedlemmer fra Amazonas – men i hovedsak fordi opposisjonen vant en overveldende seier i valget.

Nasjonalforsamlingen fant seg ikke i å bli oppløst og har på egen hånd forsøkt å fungere som Venezuelas parlament, foreløpig uten reell makt.

Regjeringen utstedte i 2017 et valg til en såkalt grunnlovsforsamling, en forsamling som nå fungerer som parlament parallelt med den opprinnelige nasjonalforsamlingen.

Denne svært kompliserte konstitusjonelle situasjonen er ikke løst, på tross av at det har gått mer enn ett år.

Slo ned opprør

Det venezuelanske militæret står midt oppe i brytekampen om makten.

Den sittende sosialist-regjeringen er avhengig av militærets støtte for å forbli ved makten. Det er en støtte som opposisjonen har forsøkt å frata dem.

Mandag ble et soldatopprør slått ned av myndighetene. En gruppe soldater hadde tatt kontrollen over et våpenlager i hovedstaden og spredte et budskap om opprør på sosiale medier.

Opprøret fungerte ikke, soldatene ble arrestert, og myndighetene fordømte dem som «ekstremister».

Samtidig har amerikanske politikere blandet seg inn i striden. Den republikanske senatoren Marco Rubio advarte mandag den venezuelanske etterretningen om å «gjennomføre planene sine», uten å si hva det skulle bety.

Nicolás Maduro anklaget på sin side USA for å forsøke å sette i gang en kupp i Venezuela.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
SENSUR: Det amerikanske forsvarsdepartementet har offentliggjort nye anklager mot Julian Assange. Anklagene er et åpent angrep på pressefriheten i USA, skriver The New York Times.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.