Onsdag 23. januar 2019
KLASSEPERSPEKTIV: Hvis det først og fremst er en elite som slipper til i avisene, er det et demokratisk problem, mener tømrer og forfatter Ole Thorstensen. – Vi som driver med håndverk blir ikke sett på som like viktige. FOTO: SIGNE DONS, 8AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX
Mediene er ikke lenger en vaktbikkje for arbeidere i byggebransjen og helsesektoren, viser undersøkelse:
Forsvinner ut av pressen
En ny studie viser at vanlige arbeidsfolk er mindre synlige i dagens medie­bilde enn for 20 år siden. Norske journalister har «middelklasseblikk», mener forsker.

Medier

– Jeg opplever sjelden at mediene ønsker å snakke med arbeidere som gjør manuelt arbeid, sier Ole Thorstensen.

Gjennom tre tiår har han arbeidet i norsk byggebransje. En bransje hvor det i løpet av disse årene har skjedd en voldsom utvikling.

– Utviklingen og presset i bransjen har vært ekstremt, spesielt de 20 siste årene. Likevel er vi ikke interessante for mediene, slår han fast.

Nå foreligger en undersøkelse som viser at Thorstensen kan ha rett. Medieforskerne Elisabeth Eide og Tine Ustad Figenschou har sett nærmere pressens dekning av byggebransjen og helse- og omsorgssektoren gjennom de siste 20 årene.

Funnene viser at det har vært en klar nedgang i antall artikler med disse sektorene som tema. Forskerne har lest seg gjennom et kvartals utgaver av Dagens Næringsliv, Aftenposten, VG, Dagsavisen og Klassekampen i tidsrommene 1996–1997, 2006–2007 og 2016–2017.

Fakta

Arbeidsfolk i pressen:

• Medieforskerne Elisabeth Eide og Tine Ustad Figenschou har undersøkt norske mediers dekning av arbeidslivet gjennom en periode på 20 år.

• De har gjort en telling av artikler om byggebransjen og helsesektoren i tidsrommene 1996–1997, 2006–2007 og 2016–2017.

• Funnene viser at norske aviser skriver mindre om arbeidsfolk i disse sektorene nå enn for 20 år siden.

• Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet «Unpacking the Modern Working Class» ved Universitetet i Oslo.

Peker på sosial bakgrunn

I utvalget fra 1990-tallet hadde norske dagsavisene 249 artikler om omsorgssektoren og byggebransjen. I perioden 2016–2017 hadde tallet falt til 132 artikler. Nedgangen var størst i Aftenposten og VG.

– Undersøkelsen viser at bygningsarbeidere og omsorgsarbeidere var langt mer synlige i mediebildet for 20 år siden enn de er i dag, sier Elisabeth Eide.

Og det er spesielt i nyhetsdekningen at arbeidernes tilstedeværelse er redusert.

– Det er blitt færre artikler i den løpende rutinedekningen som handler vanlige arbeidsfolk. De gangene en bygningsarbeider opptrer i avisa, er det ofte i lengre reportasjer og i featurestoffet, sier Tine Ustad Figenschou.

– Hva er grunnen til at det er blitt slik?

– Det er lett å tenke at mange avisredaksjoner har et typisk «middelklasseblikk» på verden, og det er naturlig at det påvirker hva journalistene ser på som viktig.

Også Elisabeth Eide tror det er grunn til å sette spørsmålstegn ved de sosiale røttene til norske journalister.

– Jeg er usikker på hvor mange journalister som har bakgrunn fra arbeiderklassen. Men vi må heller ikke glemme at nedbemanningen i norsk mediebransje har ført til at færre journalister kommer seg ut av kontoret.

Mest om finans

Det er ikke bare i Norge at arbeiderklassen er lite synlig i mediene.

I fjor publiserte den svenske tenketanken Katalys en rapport som viste at arbeiderklassen nesten ikke kommer til orde på svensk tv. Bare 5 prosent av dem som uttaler seg på statskanalen SVT, er arbeidere, slo rapporten fast.

Ifølge Tine Ustad Figenschou er det samme kommet fram i flere andre internasjonale og norske undersøkelser.

– I dag handler for eksempel økonomijournalistikken mer om finanslivet enn tidligere. Dessuten er det flere aviser som henvender seg til leserne som forbrukere, sier Figenschou

Hun viser til den såkalte «du-journalistikken», som har stått sterkt i norske tabloid­aviser.

– Dette tyder på at pressens rolle som vaktbikkje for norsk arbeidsliv er blitt redusert.

Også Elisabeth Eide er bekymret over at arbeiderklassen blir mindre synlig i den løpende nyhetsdekninga.

– Nyhetsdekninga er med på å sette politisk dagsorden. Derfor er det betenkelig at det skrives mindre om arbeidsvilkårene til dem som befinner seg på «gølvet».

Kultur erstatter klasse

Det ikke er tilfeldig at forskerne har valgt å se på nettopp byggebransjen og helse- og omsorgssektoren

– Dette er to store sektorer som også er sterkt kjønnsdelte. I tillegg er det vårt inntrykk at en forholdsvis høy andel av de ansatte har minoritetsbakgrunn.

Dersom klasseperspektivet forsvinner fra mediedekningen, får det konsekvenser, mener Eide.

– Da har arbeidslivsspørsmålene lett for å komme i bakgrunnen, til fordel for mer konfliktorienterte perspektiver som på innvandringsspørsmål, identitet og kultur.

Selv om undersøkelsen dokumenterer en klar nedgang i antall avisartikler om byggebransjen og omsorgssektoren, har andelen som har sektorene som hovedtema økt.

Dessuten kommer det fram at artiklene om disse sektorene er blitt litt lengre.

– Dersom dekningen av norsk arbeidsliv er blitt grundigere, er det kanskje ikke så farlig at det i sum blir færre artikler om temaet?

– Det er absolutt en fin trend, og det er med på å modifisere funnene våre. Samtidig er det lett å tenke at fallet i antallet nyhetsartikler, vitner om mindre årvåkenhet overfor det som skjer i byggebransjen og helsesektoren. Mediene er mindre av ei vaktbikkje her i dag enn de var tidligere.

– Snakkes om, ikke til

Tømrer Ole Thorstensen forteller at det ikke holder å være interessert i arbeidsfolk. Ofte er forståelsen liten.

– Uansett om en er håndverker, vaskehjelp eller omsorgsarbeider, har vi kompetanse både faglig og når det gjelder det sosiale og politiske rundt fagene. Og mye av diskusjonen i mediene handler jo nettopp om slike problemstillinger. Da burde vi bli hørt når dette diskuteres.

Thorstensen, som selv har skrevet boka «En snekkers dagbok» (2015), mener det kan virke som om mediene ønsker å forenkle og romantisere praktiske fag på en litt fordummende måte.

– Det gir en sterk følelse av at jeg virkelig må presse på for at folk skal forstå hva arbeidet handler om. Vi blir snakka om, men ikke til, sier han.

kultur@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.