Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190123/ARTICLE/190129988

Fødselsraten

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Onsdag 23. januar 2019

Seksjon: Lederen

• For unge mennesker er det to ting som veier tungt når de vurderer å få barn: om forholdet går bra og økonomisk trygghet. Det svaret kan de fleste for så vidt tenke seg fram til selv, men det er også resultatet i en studie forskerne Anne Lise Ellingsæter og Eirin Pedersen publiserte i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2013. I vinter har Norges synkende fødetall fått mye spalteplass, særlig etter at statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen til å oppfordre nordmenn til å få flere barn. Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger gjennomsnittlig barn per kvinne nå på rekordlave 1,61. Uten innvandring vil et så lavt fødselstall føre til befolkningsnedgang. Derfor ropes det varsko.

• Det har vært antatt at permisjonsordninger og tilgang på barnepass gjør at nordmenn får flere barn, selv når flere kvinner deltar i arbeidslivet. Studien fra Pedersen og Ellingsæter viser at slike ordninger mer eller mindre tas for gitt, og at det i stedet er forhold på bolig- og arbeidsmarkedet som er oppe til vurdering. I Dagens Næringsliv i går la Anne Lise Ellingsæter til at mennenes rolle i familieplanleggingen er et oversett felt. Med økt likestilling får også fedre permisjoner og sykedager som går ut over arbeidet, og det kan føre til at også de vil vente lenger med å få barn, eller ønsker færre barn enn før.

• Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. Den kan begynne med å lese forskningen som allerede fins, som tegner et bilde av at det er mange prosesser som trekker i samme retning og gjør at nordmenn får barn seinere. Noen av disse er et resultat av ønsket politikk på andre områder, som at unge kvinner tar lengre utdanning, og at unge menn ser for seg mer likestilling i parforhold og foreldreskap enn generasjonene før. Så er det andre utviklingstrekk en regjering kan gjøre noe med. Blant annet kan den sikre at folk i fruktbar alder får gode og rimelige familieboliger og trygge jobber. Som vi viste i en sak lørdag, får unge på boligjakt en halv million mindre i lån for hvert barn. Det merkes raskt i et stigende boligmarked. Statsministerens oppfordring bøter fint lite på akkurat det.