Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190122/NTBI/64973

Ingen «mørkemenn» i historiens største regjering

Publiseringsdato: Tirsdag 22. januar 2019

Tross homofritak og abortinnskrenkning avviser statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at det er mørkemenn i regjeringen.

Tross homofritak og abortinnskrenkning avviser statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at det er mørkemenn i regjeringen.
15 år etter at tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten tok et oppgjør med kritikerne og avviste at han var mørkemann, ble en annen potensiell KrF-leder tvunget til å gjøre det samme.
Den «blå» KrF-sidens hærfører, Kjell Ingolf Ropstad, måtte svare både for omstridte synspunkter på homofili og for sitt famøse «klarer man å bære fram ett, klarer man å bære fram to»-utsagn om tvillinger og abort i det han ble ny leder for Barne- og likestillingsdepartementet – med ansvarsfritak for likestillingsfeltet.
KrF-nestlederen viftet imidlertid bort stempelet som «moralismens mørkemann på Sørlandet» og lovet å være en barne- og familieminister for alle.
– Jeg er en statsråd for alle barn og alle familieformer. Jeg vil arbeide mot diskriminering av homofile, lovet Ropstad.
– Kjell Ingolf er ingen mørkemann, han er heller ingen anti-homo-fyr. Tvert imot har han et helt avslappet og inkluderende forhold til disse spørsmålene og kunne helt fint hatt ansvaret for likestilling, understreket Solberg.

– Ikke redd journalisterRopstad var ikke alene om å bli møtt med kritikk og skepsis på sin første arbeidsdag. Norges nye minister for samfunnssikkerhet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp), ble raskt konfrontert med sine tidligere utsagn om at journalister var «ondsinnede» og i stand til å «finne på hva som hels"t.
– Uttalelsen min kom på bakgrunn av en helt konkret sak, som var veldig personlig. Jeg kommer til å være tilgjengelig og er ikke redd for journalister, svarte hun.
Den ferske statsråden ble også konfrontert med uttalelser i 2016 om at «klimaendringene ikke nødvendigvis kun er menneskeskapte», og hennes avgang ble krevd allerede før hun fikk etablert seg i sine nye kontorer.
– Menneskeskapte klimaendringer er det største sikkerhets- og beredskapsspørsmålet i vår tid. Hvis Ingvil Smines mener de ikke finner sted, er hun ikke skikket til å være statsråd, sa Arild Hermstad, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Dagbladet.

Historisk stor regjeringOgså regjeringens størrelse ble gjenstand for kritikk. Nikolai Astrup (H) ble utpekt til landets første digitaliseringsminister for å rydde plass til KrFs «røde» representant Dag Inge Ulstein som utviklingsminister.
Posten som samfunnssikkerhetsminister gjorde at Frp beholdt sju statsråder, selv etter at Bård Hoksrud ble erstattet med fungerende KrF-leder Olaug Bollestad som mat- og landbruksminister.
Rokeringene førte til at resultatet av Solbergs borgerlige flertallsdrøm ble Norgeshistoriens største regjering med 22 statsråder, til tross for at både Høyre og Frp har en uttalt ambisjon om å avbyråkratisere og slanke regjeringsapparatet.
– Jeg sa at vi skulle ha færre departementer, og det er to færre i dag enn i 2013. Jeg sa at vi kanskje skulle ha færre statsråder, men også at saksområder kan gjøre det nødvendig å ha flere statsråder i ett departement noen ganger, var statsministerens svar på kritikken.

– LappeteppeSelv om den nye regjeringen også får kritikk for å mangle representanter fra Midt-Norge og spesielt Trøndelag mener Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen at statsministeren alt i alt kommer godt ut av det.
– Solberg har balansert pragmatismen sin på en måte som har gjort henne populær blant dem hun er sjef for, i alle de fire partiene. Velgerne er også fornøyde. Med henne, skriver Eilertsen.
Hun spør seg imidlertid om hvorvidt Venstre og KrF – som begge har slitt på meningsmålingene – greier å bli synlige nok i Solbergs «lappeteppe av hensyn og interesser».
– Resten av regjeringsmedlemmene må slite for både synlighet og popularitet. Lykkes de ikke, lykkes heller ikke Solberg, påpeker hun.

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.