Tirsdag 22. januar 2019
BLESSED: Donald Trumps angrep på mediene får drahjelp av medienes egne tabber i dekningen av etterforskningen mot han. Her Trump på det ovale kontor med visepresidente Mike Pence. FOTO: ALEX BRANDON/AP/SCANPIX
USAs medier har gjort mange feil i dekningen av gransking av Trump og Russland:
Får tabbe-gave fra media
Bente Kalsnes
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.

USA

Donald Trump kaller mediene «fiender av folket» og «fake news». Nå mener mange at den høyrepopulistiske milliardærens svertekampanje får god hjelp av medienes egne tabber i dekningen av den såkalte Russland-etterforskningen av presidenten.

De siste to årene har store mediehus gjort en rekke grove blundere i sin Trump-dekning. Lørdag rykket kontoret til FBIs spesial etterforsker Robert Mueller ut å avviste en mye omtalt sak fra nettstedet Buzzfeed.

Trump tvitret at «det er en svært trist dag for journalistikk, men en stor dag for Vårt Land!». «Fake news er virkelig FOLKETS FIENDE!»

Førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet Bente Kalsnes sier kostnaden for feil i mediene er særlig høy i dagens politiske klima i USA.

– Trump-administrasjonen bruker feil i mediene til å vise at man ikke kan stole på dem, sier hun til Klassekampen.

Fakta

Trump-etterforskning:

• I USA foregår det til sammen 17 ulike etterforskninger mot president Donald Trump og hans valgkamp i 2016.

• Det dreier som om alt fra misbruk av valgkampmidler, skattesvindel og annen økonomisk kriminalitet, til anklager om en konspirasjon mellom Trump og Russland.

• Etterforskningen til FBIs Robert Mueller har ennå ikke presentert bevis for en slik konspirasjon, men flere av Trumps medarbeidere er siktet for ulike lovbrudd.

• Amerikanske medier kritiseres nå for å gi Trump en gavepakke med en lang rekke feil dekningen av etterforskningene.

«Alle feil i en retning»

Også Klassekampen omtalte lørdag Buzzfeed-saken. Om informasjonen stemte, ville det kunne være det mest kompromitterende beviset i etterforskningen til nå, med potensial til å utløse en riksrettsprosess mot Trump.

Buzzfeed hevdet, basert på to anonyme kilder, at FBI hadde dokumentasjon som beviste at Trump hadde instruert sin tidligere advokat Michael Cohen om å lyve under ed om et planlagt byggeprosjekt i Moskva, og at Cohen skulle ha bekreftet dette overfor FBI.

Men Mueller-kontoret gikk ut med det The Washington Post beskriver som en «rein benektelse» av saken. Buzzfeed står på sin side fast ved sin rapportering. Er saken er feil, føyer den seg ifølge blant annet The Intercepts Glenn Greenwald inn i et mønster der amerikanske medier overdriver eller tar feil når det gjelder Trump-etterforskningen, ikke minst med tanke på Trumps bånd til Russland.

Greenwald, best kjent som journalisten som videreformidlet lekkasjene til NSA-varslerene Edward Snowden og en krass kritikere av Trump, sammenligner situasjonen med da amerikanske medier overdrev trusselen fra Saddam Hussein og Irak.

Han peker på at det ikke er uvanlig for mediehus å gjøre feil, men at i dekningen av etterforskningen av Trump, så går alle feilene i en og samme retning:

«De overdriver den store trusselen Moskva utgjør og Trump-sirkelens bånd til Russland», skriver han.

Større risiko

Kalsnes tror ikke feilene er et resultat av et ønske i mediene om å felle Trump.

Hun tror amerikanske medier gjør «alt de kan for å unngå feil», men at etterforskningssakens natur gjør risikoen for feil større enn i mange andre saker.

– Det er komplisert å rapportere om en pågående etterforskning der masse informasjon ikke er tilgjengelig. En del informasjon som kommer fram, er basert på anonyme kilder og lekkasjer, som kan være vanskelige å ettergå, sier hun.

Kalsnes tror samtidig et press på å være først ute gjør at «man kanskje publiserer før man har bekreftet fra nok kilder», eller «tar noen ekstra store sjanser med tanke på bruken av anonyme kilder». Greenwald trekker fram over 20 eksempler på saker der medier har tatt feil eller ikke klarer å underbygge sine anklager i dekningen av Russland og Trump-etterforskningen.

«Denne lista var ekstremt vanskelig å sette samme særlig fordi nyhetsmedier (særlig CNN og MSNBC) ofte sletter nettilgang til videosegmenter med deres mest pinlige øyeblikk», skriver han.

Her er noen av sakene han trekker fram:

• Det mest graverende er ifølge Greenwald da CNN i desember 2017 hevdet at Trumps sønn, Donald Trump jr., ble tilbudt tilgang på e-poster som Russland hadde skaffet seg etter hacker-angrep på demokraters e-postkontoer.

CNN hevdet Trump jr. ble tilbudt tilgang på e-postene før materialet ble offentliggjort av Wikileaks, noe mange så som bevis på en sammensvergelse mellom Trump-kampanjen og Russland.

Deretter hevdet MSNBCs Ken Dilanian at han hadde «uavhengig bekreftet» anklagen, og at dette var det avgjørende beviset som viste en sammensvergelse mellom Trump-kampanjen og Wikileaks, ofte beskrevet som et russisk verktøy.

Gresshopper og strømhack

De store mediehusene måtte imidlertid – noe som ifølge Greenwald ofte skjedde i stillhet – trekke sakene da det viste seg at Trump jr. var blitt gjort oppmerksom på materialet etter, ikke før, e-postene var blitt offentliggjort, noe som sørget for at hele anklagen kollapset.

• I juli 2018 hevdet CNN feilaktig at Michael Cohen ville vitne om at Trump på forhånd hadde visst om et mye omtalt møte i Trump Tower i juni 2016 der russere skal ha tilbudt Trump-kampanjen kompromitterende informasjon om Hillary Clinton.

• I 2016 hevdet nettstedet Slate at Trump hadde opprettet en egen, hemmelig internett-server for å kunne kommunisere med en russisk bank. Saken ble brukt aktivt av kampanjen til Hillary Clinton. Saken viste seg å være feil.

• I juni 2016 hevdet magasinet Fortune at den russiske nyhetskanalen RT hadde hacket seg inn i den amerikanske tv-kanalen C-SPAN, og at C-SPAN hadde bekreftet dette. Dette viste seg å ikke stemme.

• I desember 2016 meldte avisa The Washington Post at Russland hadde hacket seg inn i Vermonts elektrisitetsnettverk for å hindre folk varme om vinteren. Avisa måtte til slutt innrømme at saken ikke stemte.

• I september 2017 hevdet Ken Dilanian ved MSNBC at Russland sto bak angrep på USAs ambassade i Cuba ved hjelp av soniske eller mikrobølgevåpen. I januar i år konkluderte imidlertid to biologiforskere med at lyden fra «angrepet» stammet fra paringsklare karibiske gresshopper.

• I november 2018 skrev The Guardians Luke Harding en sak der han, uten foto- eller videobevis, hevdet at Donald Trumps valgkampsjef Paul Manafort, ved tre anled­ninger, hadde besøkt Wikileaks-grunnlegger Julian Assange i Ecuadors ambassade i London, en av verdens mest overvåkede bygninger. Sju uker seinere har ingen andre medier bekreftet saken, og The Guardian nekter å svare på spørsmål om saken.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 18. juli 2019
FORTSETTER: – Det blir ikke fred i Jemen, før Emiratene og Saudi-Arabia trekker seg helt ut av landet vårt, sier sentral Houthi-politiker til Klassekampen.
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.
Onsdag 10. juli 2019
FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.
Tirsdag 9. juli 2019
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.
Mandag 8. juli 2019
HARDNER: Ved å presse grensene i atomavtalen for­søker Iran å tvinge EU til handling.