Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190121/ARTICLE/190129996

Stort sprik

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Mandag 21. januar 2019

Seksjon: Lederen

• «Vi prøver å lure en hel befolkning, men mest oss selv, med å kalle dette en nærpolitireform.» Det skrev hovedverneombud for Sør-Øst politidistrikt, Bjørn Druglimo, på Politiforum denne helga. Han kommenterte funnene i en ny forskningsrapport fra Politihøgskolen, som har undersøkt status for regjeringens nærpolitireform. Et av målene med reformen var blant annet å sikre tilstedeværelse av et effektivt lokalt nærpoliti. Likevel ble antallet politidistrikter redusert fra 27 til 12, og 126 lensmannskontorer ble nedlagt. En av professorene bak rapporten, Cathrine Filstad, sa til Klassekampen fredag at «For politiet er ordet ‘nærpoliti’ blitt en belastning».

• Rapporten baserer seg på observasjoner, samtaler og spørreundersøkelse av 4500 politiansatte. Blant disse er det bare 4 prosent som mener at tilgjengeligheten til politiet har blitt bedre som følge av nærpolitireformen. Forsker Filstad oppsummerer den slik: «Dette er en sentralisering. Man slår sammen og lager større enheter. Det går på bekostning av den fysisk tilstedeværelse ute i distriktene.» Det å kalle en slik endring av politiet for en nærpolitireform er politisk frekkhet. Slik skjønnmalende ordbruk kan også gjøre frustrasjonen større hos dem som ser spriket mellom fine ord og virkelighet.

• De ansatte i Politidirektoratet skiller seg ut i med å være mye mer positive til reformen enn andre politiansatte. Som vi skrev fredag, tror for eksempel 60 prosent av de ansatte i direktoratet at beredskapen er blitt bedre som følge av reformen, mens bare 20 prosent av alle ansatte tror det samme. Store omstillinger er avhengige av å ha dem som skal sette dem ut i live på lag. Slik er det ikke med nærpolitireformen. Det er et sykdomstegn når oppslutningen om nye, omfattende reformer spriker mellom byråkratiet på toppen og de som er satt ut til å utføre samfunnets oppgaver. Det er når styringsorganer er i så lite kontakt med virkeligheten norske fagutøver opplever, at reformer kan gå virkelig galt. Da holder det ikke for myndighetene å bare si at slik er det alltid med omstilling. Da vil de aldri kunne skille en god prosess fra en dårlig.