Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190119/ARTICLE/190119963

• Ny ordlyd om mediepolitikk i regjeringsplattformen • SV krever avklaring fra kulturministeren

Samler all mediestøtte

Av Jonas Brække og Torbjørn Tumyr Nilssen

Publiseringsdato: Lørdag 19. januar 2019

Seksjon: Kultur og medier

AVKREVES FORKLARING: Kulturminister Trine Skei Grande (V) må komme på banen og avklare hva som ligger i formuleringen om at mediestøtte skal samles, krever SVs Freddy André Øvstegaard. Her er Grande sammen med Jan Tore Sanner (H) og Ketil Solvik-Olsen (Frp) utenfor Granavolden Gjæstgiveri, hvor regjeringsplattformen ble forhandlet fram. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX

Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.

Medier

Etter to uker med forhandlinger ble den nye regjeringsplattformen godkjent av alle de fire partiene i går. I mediepolitikken har en liten, men avgjørende endring i ordlyden fra den forrige regjeringsplattformen vakt oppsikt: I stedet for å «vurdere» å samle all mediestøtte i én ordning, står det nå at den «skal samles».

Når kulturminister Trine Skei Grande (V) om kort tid legger fram sin lenge varslede stortingsmelding om mediepolitikken, er det derfor stor sannsynlighet for at meldingen vil foreslå en omlegging av mediestøtten som kan få store konsekvenser for samtlige mottakere.

Dette inkluderer NRK, som i dag mottar 5,4 milliarder kroner gjennom kringkastingsavgiften. Også produksjonstilskuddet til aviser på 318 millioner kroner årlig kan bli lagt inn i den nye potten, trolig også den nyopprettede støtten til TV 2 som kommersiell allmennkringkaster på 135 millioner kroner i året.

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) sier til Klassekampen at spørsmålet om å samle all mediestøtte har vært oppe til diskusjon i organisasjonens styre ved flere anledninger.

– Forslaget om å samle all mediestøtte er omstridt, men vi oppfatter at det er både fordeler og ulemper ved en slik modell, sier Hetland.

FAKTA

Mediestøtte i endring:

• I år har Stortinget bevilget 586 millioner kroner til medieformål over statsbudsjettet, inkludert produksjonsstøtte til aviser (318 millioner) og TV 2-støtte (135 millioner)

• Regjeringen ønsker å samle all mediestøtten, også den framtidige finansieringen av NRK, i en felles ordning.

• Trolig vil en felles mediepott som innkreves fra husstander, eventuelt som særskatt (medieskatt), være mest aktuelt.

• Kulturdepartementet vil om kort tid legge fram en stortingsmelding med forslag til omlegging av mediestøtten.

Dansk modell

Fordi formuleringen i regjeringserklæringen ikke blir forklart nærmere, er det vanskelig å si hva forslaget vil innebære av konkrete endringer. Rune Hetland tolker programerklæringen dit hen at regjeringen vil finansiere all mediestøtte over samme ordning. Det samlede beløpet vil deretter bli fordelt til de ulike støtteordningene etter en fordelingsnøkkel.

I fjor valgte det danske Folketinget i sitt medieforlik å legge finansieringen av Danmarks Radio over skatteseddelen, en modell som kulturminister Grande tidligere har vært positiv til. Et annet forslag som har vært utredet er den finske modellen, hvor pengene samles inn som en avgift per husstand.

– Mer utsatt for kutt

Dersom også støtten til aviser og TV 2 legges til en slik ny NRK-avgift, kan kampen om mediestøtten bli hardere framover, frykter LLA.

– Når det blir mange milliarder som går over den samme ordningen, enten i form av en skatt eller en avgift, så kan det bli mer fristende for politikerne å foreslå kutt i forbindelse med valgkamp og budsjettbehandlinger, sier Rune Hetland.

– For våre lokalaviser kan selv det som ser ut som små kutt i en stor pott, få store negative konsekvenser, sier generalsekretæren.

Også kampen om støtte internt i mediebransjen kan bli hardere enn i dag, hvis støtten ikke lenger er fordelt over flere ulike budsjettposter og støtteordninger.

– Det er klart det blir flere rivninger og mer diskusjon om berettigelsen og fordelingen av midlene, sier Hetland.

På den annen side tror han det kan være en fordel å synliggjøre hvor mye penger som går til å støtte opp om mediene totalt sett.

– Større åpenhet kan føre til at vi får en bedre debatt om vilkårene for og nødvendigheten av pressestøtte. Fra vår side vil vi gjerne bidra med å fortelle hvor viktig redaktørstyrte medier er for et velfungerende lokaldemokrati, ikke minst i lokalsamfunn over hele landet, sier Hetland.

Bekymret for NRK

Freddy André Øvstegård, som sitter i Stortingets kulturkomité for SV, er bekymret for hva formuleringen om pressestøtte kan bety for NRK.

– SV frykter at alt skal bakes inn i samme ordning, og krever at Trine Skei Grande kommer på banen og avklarer, sier Øvstegård.

– En samling av all mediestøtte vil være uheldig for NRKs uavhengige rolle. Samfunnsoppdraget til NRK som allmennkringkaster er annerledes enn det produksjonstilskuddet for eksempel skal støtte opp om.

Øvstegård understreker at SV vil ha et sterkt og uavhengig NRK, og at mediestøtten bør moderniseres til å bli plattformnøytral og knyttet til journalistikken.

Forsvarer plattformen

Grunde Almeland (V) sitter i kulturkomiteen og var ikke delaktig i regjeringsforhandlingene. Han forsvarer formuleringen i Granavolden-plattformen.

– Slik jeg leser plattformen, betyr dette at mediestøtten skal samles i én ordning. Dette gjøres for å sikre pressefriheten. Men vi må vente på mediemeldingen for å se hvordan ordningen innrettes.

– Flere vi har snakket med, er bekymret for at dette kan gå ut over NRKs uavhengige rolle. Hva tenker du om det?

– Jeg regner med at opposisjonen er bekymret, men jeg er sikker på at NRK vil bli ivaretatt på en god måte. Dette vil bli grundig diskutert i Stortinget når meldingen kommer. Det viktigste er at vi får til en mediestøtte som er tilrettelagt for den moderne medievirkeligheten, sier han.

NRKs kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen var i går ikke tilgjengelig for intervju, men han skriver i en sms at han ikke ser stor forskjell på den nye regjeringserklæringen og den forrige.

«Det er ikke mulig å se at KrF har påvirket noe som helst, verken med hensyn til NRK eller pressestøtteordninger øvrig», skriver han.

Klassekampen har ikke fått svar fra kulturminister Trine Skei Grande om hva regjeringen mener med å «samle all mediestøtte i én ordning».

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

– Et uro-moment

Helle Sjøvaag, professor i journalistikk ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger, mener en samling av mediestøtten i én ordning kan minne om den utviklingen vi har sett i Danmark.

– I Danmark er mediestøtten knyttet opp mot journalistikken, og er mer basert på publisistiske idealer enn mangfold av tilbydere i mediesystemet. Så lenge man driver med journalistikk, kan man få støtte.

Da handler mediestøtten mer om innholdet enn om strukturen, hevder Sjøvaag.

– En slik innretning kan endre grunnlaget for lokal- og nisjeavisenes støtte i Norge. Men her er det forskjeller på de to landene. Norge har en langt mer desentralisert pressestruktur enn Danmark, og lokalavisene er selve ryggraden i det norske pressesystemet.

Hun mener punktet om at all mediestøtte skal samles i én pott, kan oppfattes som et uromoment for medier som i dag mottar støtte.

– Hvis det blir større konkurranse om mediestøtten, blir jo spørsmålet hvilke kriterier som skal ligge til grunn, sier hun.